sinssykdom og alkoholisme.

[Gjest pårørende]

Min mor lider av depresjoner, dårlig selvtillit og har slitt med ett dårlig selvbilde helt fra barndommen av, mye pga oppveksten hennes. Hun har alltid vært veldig følsom, ærlig, snill, intelligent og sympatisk, men har de siste årene endret seg radikalt. De siste 5 årene har hun holdt på med en meget utagerende festing som har utviklet seg til at hun drikker hver dag og er helt klart blitt en alkoholiker. Dette har endelig begynt å gå opp for henne at hun trenger hjelp, nå som min far ikke lenger orker mere, og har forlatt henne. Men etter at han gjorde det har alt bare blitt værre, hun er depressiv, uansvarlig, selvsentrert, har selvmordstanker, lyver mye, halusinerer, inbiller seg ting, er hysterisk og urasjonell. Tidligere var hun bare slik i fylla, men nå er hun blitt rar og uberegnelig i edru tillstand også. Hun oppfører seg litt som et barn, snakker til tider med seg selv og mumler uten å være klar over det. Hun sier og gjør en del som er helt i strid med det hun oppdro meg til (holdninger,normer&regler).

Av og til virker det som hun ikke helt klarer å bestemme seg for hva hun selv synes, føler og mener, som om hun har en del paradokser hun slites i mellom. Selv innrømmer hun ikke at noe kan være feil med henne (ikke drikkinga heller). Hun oppfører seg som alt er normalt, selv om personligheten hennes er endret. Etter skilsmissen har hun ikke klart å jobbe mere, og er sykemelt. Vi har klart å få henne til å gå til psykolog, men jeg vet ikke om det har noen hensikt, for jeg tror ikke psykologen har fått vite at hun f.eks drikker, og han kan jo heller ikke merke hvordan adferden og personligheten hennes har endret seg. Av og til har hun helt sinnsyke utbrudd og hun har visst nok prøvd å ta livet av seg en gang (hvis det ikke er noe hun innbiller seg). Selv tror hun det bare er skilsmissen som er problemet (men det startet før det), det er derfor hun går til psykologen. Hun er veldig opphengt i skilsmissen, og bruker all sin tid på å tvere over den. Er redd hun av en eller annen grunn har pådradd seg en ganske alvorlig sinslidelse, men det merkes nok ikke særlig godt av andre enn oss som står henne nærmest. det hadde. Blir veldig takknemlig hvis noen har råd om hvem/hva jeg kan kontakte for å få hjelp. Ingen vet hva de skal gjøre, men jeg føler at jeg må gjøre noe før det er for sent. Men hva?