Gå til innhold

Fredag uten innhold. Innafor eller ikke?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Vhanja skrev (2 minutter siden):

Det som vel er tanken her er at noen foreldre gir ris til egen (og barnas) bak ved å underholde dem hele tiden. De skal alltid aktivisere barna og, som du ser av TS, så får man dårlig samvittighet om man sitter i sofaen en kveld og ikke aktiviserer barna.

Barn som blir vant med at foreldrene finner på ting med dem hele tiden lærer aldri å leke selv. De kan slite med å bli kreative eller bare det å finne på noe å leke selv, fordi de er så vant med at andre gjør det for dem.

Det er ikke det "å kjede seg" som nødvendigvis er det viktigste, men det å "ikke hele tiden bli aktivisert av foreldre/andre". Lære å finne på ting selv.

Hva har dette med HI å gjøre? 

Alt sporer ut her? 

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Hva har dette med HI å gjøre? 

Alt sporer ut her? 

Det var jo masse diskusjon om dette med å kjede seg og om det var bra eller dårlig. Dette var mitt innspill i den debatten. Men nå ble det plutselig avsporing?

Vhanja skrev (3 minutter siden):

Det var jo masse diskusjon om dette med å kjede seg og om det var bra eller dårlig. Dette var mitt innspill i den debatten. Men nå ble det plutselig avsporing?

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er sliten for tiden og har lite energi. Nå etter skoletid føler jeg på engstelse og skyld over at jeg ikke gjør noe aktivt med barna. Sitter for det meste på sofaen med mobil må jeg innrømme. Det er slitsomt å være tilstede. Har med jevne mellomrom tilbudt brettspill eller boklesing som de har har sagt nei til. Den ene driver og rydder rommet sitt og virker opptatt mens den minste bare har lekt litt og nå sitter på skjerm. Jeg burde trolig gjøre mer innsats for å få hen vekk fra skjerm men prøvde engasjere meg i lek med noen små figurer istad og det fungerer bare ikke når jeg egentlig ikke orker. Tror dessverre barna merker at jeg helst vil være for meg selv om jeg sier noe annet. Vet ikke hvordan jeg skal endre på det. Og vet ikke om jeg er innafor med å tillate skjermbruken eller ikke. 

I morgen skal de ha besøk og overnatting med film. Men bortsett fra det har vi ikke planlagt noe. Og jeg har vansker med å gå ut så det blir nok en ganske passiv helg. Er det andre som også gjør sånn en gang i blant eller bør jeg være bekymret for barnas del? De er i barneskolealder. 

Anonymkode: b4113...136

 

Kashmir skrev (3 timer siden):

Du får dessverre ikke støtte fra meg. Det viktigste for ungene dine er st du er tilstede for dem. 

Du vet sikkert dette selv. Og det får du poeng på- for ellers hadde du ikke spurt her og tatt det opp. 

Og "andre foreldre vet alltid best" 🙂 men det betyr ikke alltid at vi tar feil heller. 

Isteden for å foreslå ting selv. Hør på dem. Ta signaler. La deres forslag og ønsker være i fokus? Fks. 

Her ser du.

Og det sporer helt av. 

Kashmir skrev (1 minutt siden):

 

 

Her ser du.

Og det sporer helt av. 

Ok, så det var greit at du og andre diskutere kjedsomhet hos barn helt til jeg ble med i debatten? Det var liksom grensen for da ble det avsporing?

Noen ganger lurer jeg på om du liker å krangle for krangelens skyld mer enn du vil ha en faktisk konstruktiv debatt. Hvis du ikke har noe å kverulere på så finner du på noe.

Annonse

Vhanja skrev (2 minutter siden):

Ok, så det var greit at du og andre diskutere kjedsomhet hos barn helt til jeg ble med i debatten? Det var liksom grensen for da ble det avsporing?

Noen ganger lurer jeg på om du liker å krangle for krangelens skyld mer enn du vil ha en faktisk konstruktiv debatt. Hvis du ikke har noe å kverulere på så finner du på noe.

Jeg noterte meg ikke engang at det var første innlegget ditt her.

Jeg krangler ikke heller. 

Endret av Kashmir
Kashmir skrev (41 minutter siden):

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du prøvde å delta her engang jeg men...

 

 

 

Du skriver til andre at de må holde seg til sak og ikke person. Men hva er dette for noe, da, og hvem er det rettet mot?

Babette skrev (3 minutter siden):

Du skriver til andre at de må holde seg til sak og ikke person. Men hva er dette for noe, da, og hvem er det rettet mot?

Hvis du er i tvil, så vet sikkert den det var myntet på ikke det. Så ikke bry deg du...

..

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er sliten for tiden og har lite energi. Nå etter skoletid føler jeg på engstelse og skyld over at jeg ikke gjør noe aktivt med barna. Sitter for det meste på sofaen med mobil må jeg innrømme. Det er slitsomt å være tilstede. Har med jevne mellomrom tilbudt brettspill eller boklesing som de har har sagt nei til. Den ene driver og rydder rommet sitt og virker opptatt mens den minste bare har lekt litt og nå sitter på skjerm. Jeg burde trolig gjøre mer innsats for å få hen vekk fra skjerm men prøvde engasjere meg i lek med noen små figurer istad og det fungerer bare ikke når jeg egentlig ikke orker. Tror dessverre barna merker at jeg helst vil være for meg selv om jeg sier noe annet. Vet ikke hvordan jeg skal endre på det. Og vet ikke om jeg er innafor med å tillate skjermbruken eller ikke. 

I morgen skal de ha besøk og overnatting med film. Men bortsett fra det har vi ikke planlagt noe. Og jeg har vansker med å gå ut så det blir nok en ganske passiv helg. Er det andre som også gjør sånn en gang i blant eller bør jeg være bekymret for barnas del? De er i barneskolealder. 

Anonymkode: b4113...136

Ta det med ro. Jeg følte også på dette om jeg følte meg sliten og egentlig  ikke orket å leke med biler og lage brummelyder, eller hva det heter. Du høres fornuftig ut og emosjonelt tilgjengelig, selv om du akkurat nå kjente på dette. De rydder på rommet og ser på nettbrett. Du har kommet med tilbud som de har sagt nei til. Du er nok veldig samvittighetsfull. Og du har nok ingen reell grunn til å føle skyld. Vet det er lettere sagt en gjort, men nå etter 15 år, ser jeg at jeg var for streng med meg selv.  Ønsker deg en god helg. 

Oida. Det ble da veldig oppstuss. 

Det ble bedre senere på kvelden. Vi har spilt spill sammen sa de endelig gikk med på det. Ble veldig koselig. Jeg prøvde bli med på sånn rollelek med figurer tidligere som sagt, men når man ikke er innstilt på det fungerer det dårlig for begge parter. Jeg kan gjerne snakke med dem og spør dem om de vil gjøre det ene og det andre, men kan ikke bli med på hva som helst når jeg er sliten. 

For å klargjøre det: vi har hatt program med fritidsaktiviteter hele uka,vi har skjært ut gresskar, ordnet kostymer og hele pakka. Så det er ikke barn som mangler innhold I livet generelt. Noen vil si at jeg ofte tøyer strikken ganske langt og tenderer til å gå i retning foreldre som underholder for mye. Synes mange hadde gode poeng der. Men sånn er der altså blitt. Pleier ikke "ha helt fri" med unger, noensinne. Men hvis man har overskudd til det er det ikke noe i veien for å gjøre noe sammen. Nå har jeg hatt depresjon hele høsten som bare har blitt verre og verre. Har allikevel arrangert klassefest, familiesammenkomst, gått turer og diverse. Men nå er det altså sånn at jeg er i en fase det er vanskelig å gå ut, så foruten tingene vi "må" fordi det ligger i barnas timeplan holder jeg meg inne og gjør mange aktiviteter dessverre mest ut av plikt. 

Tror mange foreldre føler press på å aktivisere unger. Men jeg synes det er vanskelig å vite hvor grensa går, om jeg fortsatt er innafor eller ikke. Men folk har helt ulike målestokker. Har mye skam og skyldfølelse når jeg ikke går på jobb, ikke går ut osv. Med ungene er det mange ting man ikke kan unngå. Så da blir jeg enda mer sliten og skulle helst hatt et kortere døgn. Eller kortere dag. Man blir ho ingen optimal forelder. Men er ikke alltid sånn. I kveld følte jeg på det fordi det var tydelig at barna gledet seg til helg etter skolen. De uttrykket det veldig tydelig på vei hjem. Blir så fryktelig trist og får helt vondt når kjemien da ikke stemmer hjemme. Er veldig lei meg når jeg skuffer dem. Nå er dagen heldigvis over og det er ny sjans i morgen. 

Er enig med Kashmir at det er viktig å være tilstede. Er nok ikke helt det og må finne en måte å være det på. Men prøver. 

Anonymkode: b4113...136

Annonse

Til syvende og sist så må vi konkludere med at det er stor forskjell på å til enhver tid aktivisere barna og være med dem i lek og aktivitet hele tiden, og det å overse barna! Det er to ytterpunkter og TS skriver ikke noe som tilsier at hun overser barna sine.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Oida. Det ble da veldig oppstuss. 

Det ble bedre senere på kvelden. Vi har spilt spill sammen sa de endelig gikk med på det. Ble veldig koselig. Jeg prøvde bli med på sånn rollelek med figurer tidligere som sagt, men når man ikke er innstilt på det fungerer det dårlig for begge parter. Jeg kan gjerne snakke med dem og spør dem om de vil gjøre det ene og det andre, men kan ikke bli med på hva som helst når jeg er sliten. 

For å klargjøre det: vi har hatt program med fritidsaktiviteter hele uka,vi har skjært ut gresskar, ordnet kostymer og hele pakka. Så det er ikke barn som mangler innhold I livet generelt. Noen vil si at jeg ofte tøyer strikken ganske langt og tenderer til å gå i retning foreldre som underholder for mye. Synes mange hadde gode poeng der. Men sånn er der altså blitt. Pleier ikke "ha helt fri" med unger, noensinne. Men hvis man har overskudd til det er det ikke noe i veien for å gjøre noe sammen. Nå har jeg hatt depresjon hele høsten som bare har blitt verre og verre. Har allikevel arrangert klassefest, familiesammenkomst, gått turer og diverse. Men nå er det altså sånn at jeg er i en fase det er vanskelig å gå ut, så foruten tingene vi "må" fordi det ligger i barnas timeplan holder jeg meg inne og gjør mange aktiviteter dessverre mest ut av plikt. 

Tror mange foreldre føler press på å aktivisere unger. Men jeg synes det er vanskelig å vite hvor grensa går, om jeg fortsatt er innafor eller ikke. Men folk har helt ulike målestokker. Har mye skam og skyldfølelse når jeg ikke går på jobb, ikke går ut osv. Med ungene er det mange ting man ikke kan unngå. Så da blir jeg enda mer sliten og skulle helst hatt et kortere døgn. Eller kortere dag. Man blir ho ingen optimal forelder. Men er ikke alltid sånn. I kveld følte jeg på det fordi det var tydelig at barna gledet seg til helg etter skolen. De uttrykket det veldig tydelig på vei hjem. Blir så fryktelig trist og får helt vondt når kjemien da ikke stemmer hjemme. Er veldig lei meg når jeg skuffer dem. Nå er dagen heldigvis over og det er ny sjans i morgen. 

Er enig med Kashmir at det er viktig å være tilstede. Er nok ikke helt det og må finne en måte å være det på. Men prøver. 

Anonymkode: b4113...136

Det var EN person som ikke støttet deg her inne av alle som svarte deg. Og pga din depresjon så tror jeg du hang deg opp i denne ene personen. 

Riverblue skrev (Akkurat nå):

Det var EN person som ikke støttet deg her inne av alle som svarte deg. Og pga din depresjon så tror jeg du hang deg opp i denne ene personen. 

Ja. Synes det var godt å lese at flere virkelig tenker at det er ok å la barna gjøre noe selv også. Var jo kanskje det jeg håpet. 

Var ikke enig i alt denne brukeren skrev. Men det å være emosjonelt tilstede som forelder er nok aller viktigst. Og det er kanskje nettopp der jeg feiler, nesten uansett om vi gjør noe eller ikke også. Så det traff meg, ja. Dessverre merker nok barna at man ikke er helt med selv om man prøver gi inntrykk av noe annet verbalt. Det blir noe med hele atmosfæren som gjør det trykkende for ungene også. Selv om kvelden endte okay så var det en vanskelig ettermiddag og tidlig kveld for alle parter kjenner jeg. 

 

Anonymkode: b4113...136

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja. Synes det var godt å lese at flere virkelig tenker at det er ok å la barna gjøre noe selv også. Var jo kanskje det jeg håpet. 

Var ikke enig i alt denne brukeren skrev. Men det å være emosjonelt tilstede som forelder er nok aller viktigst. Og det er kanskje nettopp der jeg feiler, nesten uansett om vi gjør noe eller ikke også. Så det traff meg, ja. Dessverre merker nok barna at man ikke er helt med selv om man prøver gi inntrykk av noe annet verbalt. Det blir noe med hele atmosfæren som gjør det trykkende for ungene også. Selv om kvelden endte okay så var det en vanskelig ettermiddag og tidlig kveld for alle parter kjenner jeg. 

 

Anonymkode: b4113...136

Det er ikke godt å ha det slik og jeg håper du får hjelp med depresjonen din! Sender deg en klem♥️

Kashmir skrev (4 timer siden):

Jeg tenker litt... 

At alle som syns det er ok at unger "må lære" seg, er voksne som har lært selv. At å bli ignorert, å ikke få oppmerksonhet og å bli overlatt til en skjerm, syns det er helt okay.

Jeg får det bare ikke til å stemme helt her. Da jeg aldri har møtt voksne heller som "må" kjede seg og samtidig ser "verdien i det" der og da. Når partner ignorerer og man blir oversett. Og det er helt okay? 

Tvert om har jeg sett veldig mange voksne klage på det. At de føler seg mindreverdig og usynlige.

Jeg syns igjen at det er påfallende hvordan voksne forsvarer at barn må tåle og "lære" det de selv ikke takler og har høstet særlig kunnskap av..

Nei, nei, nei - nå må du ikke få hakk i plata igjen. Du hadde jo akkurat klart å la det temaet ligge;-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...