I pose og sekk

[Gjest skjønner ingen ting]

Jeg vil gjerne ha barn, og jeg vil helst adoptere. (selv om det er både dyrt og tar tid)

Mannen min har på alle måter alltid vært positiv til adopsjon, men vil gjerne ha både egenfødte og adopterte. (hvorfor, har han litt vanskeligheter med å begrunne)

Jeg skjønner ikke helt denne fascinasjonen for egne gener og synes det er vanskelig å snakke med ham om dette (for det er vel kankje hans synspunkt som er det vanligste?).

Litt av grunnen til at jeg gjerne bare vil adoptere i stedet for begge deler, er at jeg inbiller meg at det er lettere å være f.eks. en av to adopterte i en familie, enn å være den eneste. Et slags felleskap i den uungåelige annerledesheten. (I tillegg har jeg mine grunner til å ikke være vilt begeistret ved taken på et svangerskap)

Noen som skjønner litt mer av hvordan han kanskje tenker eller har liknende erfaringer?

[mito]

Jeg vet at mange tenker som din mann og at dette for mange er forståelig. For vårt vedkommende var adopsjon 1. valget og min mann var svært enig, bl.a. av grunner som du og nevner - jeg kunne fått store fysiske vansker ved et svangerskap og risikert å bli liggende til sengs store deler av det. For min egen del var dette totalt underordnet og IKKE en del av avgjørelsen om å adoptere, visste at vårt barn befant seg utenfor landegrensene - og fikk visselig rett i det ;-D. Ser på henne og angsten tar meg ved den minste tanke på at ikke nettopp HUN skulle være her hos oss, det er et sant under å få være sammen med henne fra dag til dag.

Lykke til videre på deres bestemmelses runde, hva dere enn ender opp med som riktig for nettopp dere!

[Gjest vi valgte adopsjon]

Jeg skjønner deg veldig godt - og kanskje ikke din mann fullt så godt.

Vi ønsket oss barn - og planla hele tiden å adoptere men i utgangspunktet etter å ha fått et egenfødt. Ikke fordi vi hadde noe ønske om å videreføre egne gener, kanskje mer fordi vi ikke hadde tenkt på muligheten av å adoptere først. Vel, jeg ble ikke gravid på 1-2-3 måneden - og så bestemte vi oss for å adoptere med en gang.

Og jeg tror det var meningen. Vår datter kunne ikke vært en annen! Vi elsker henne over alt på jord! Og nå er vi igang igjen. Vi vurderer ikke lenger noe annet en adopsjon - noe endel litt perifere bekjentskaper har litt vanskelig for å forstå.

Men dere kan jo kanskje få....... Har dere prøvd behandling....Men det kan jo skje.... NEI! Jeg er jo allerede gravid - ihvertfall føler vi det sånn forteller jeg. Og vi bruker prevensjon for vi kan jo ikke risikere å miste den lille gutten/jenta som vi venter på der på den andre siden av jorden.

Og ja jeg tror det er positivt å være to adoptere - og ha det felleskapet det betyr å ha samme bakgrunn.