hjernesvulst eller psykisk

[Gjest skremt]

Hei jeg er så redd, jeg får psykisk behandling, men jeg er så usikker på om det virkelig begynner å klikke for meg mentalt eller ikke, for alt føles så riktig og jeg har forandret meg vil ikke ut mer, vil helst ikke møte mennesker. Har rare opplevelser med vegger og lys og mister kontroll over tankene mine, noe som selvsagt gjør meg redd for å bli gal eller schizofren, men så er jeg rimelig sikker på at slikt ikke vil hende meg. Så i det siste er jeg veldig redd, kanskje jeg har hjernesvulst eller blir tidlig senil eller noe. Burde jeg sjekke det opp hos lege? Jeg blir mer og mer paranoid, men likevel har jeg kommet til en langt større forståelse og skammer meg dypt over mitt tidligere jeg men hadde en opplevelse at jeg aldri var et riktig menneske. Fordi jeg var så oppmerksomhetssøkende og sosial og før jeg orker ikke tanken, men er redd jeg begynner å miste meg selv. Kan det være hjernesvulst eller noe sånt, fordi jeg er virkelig redd fordi når jeg leser til skolen klarer jeg ikke konsentrere meg, jeg har ikke brukt å hatt problemer med det før. Så i butikken stopper alt opp og jeg blir stående å tenke lenge, tomt og stille i meg, hva skulle jeg? Så dette må da være noe hjernesvulst eller noe for jeg har lest konsentrasjonen svikter når man er deprimert, men jeg føler meg ikke deprimert, bare litt nervøs.Er det hjernesvulst? Og hvis jeg begynner å bli gal, det tror jeg ikke, fins det en slags angst som gjør deg redd for det, kan det bli bra om jeg får en hjelp mot angst? Eller kan det stoppes i tide før hjernen min er ødelagt? Er det min skyld har jeg føler jeg har drevet meg i denne tilstanden selv, og har dårlig samvittighet og orker ikke ut men jeg blir så presset til å gå på skole og sånn, men jeg har skjært armene mine og har dessverre ikke skjult det, så jeg tørr ikke, skammen er for stor alle kan se jeg var umoden please hjelp. Utrolig slow motion, jeg skulle skru på ovnapparatet men det stoppet opp igjen, jeg er så redd jeg har hjernesvulst eller blir senil, jeg er nitten år. Dette er ikke kødd.

[Gjest (ikke undertegnet)]

jeg kjenner meg igjen i mye av du skriver. selv har jeg gått ut i fra at det er et angst-problem, men jeg vet ikke om det er riktig. skaffet meg en selvhjelpsbok for angst, en liten grå greie med arbeidsoppgaver. det passer mye, men ikke hele tiden. jeg føler masse med deg. og kjenner meg altfor mye igjen. desverre *holdeom*

[Gjest (ikke undertegnet)]

jeg kjenner meg igjen i mye av du skriver. selv har jeg gått ut i fra at det er et angst-problem, men jeg vet ikke om det er riktig. skaffet meg en selvhjelpsbok for angst, en liten grå greie med arbeidsoppgaver. de fleste situasjonene der inne passer, men ikke alle. jeg synes det blir veldig...generelt. uansett: jeg føler masse med deg.!og kjenner meg altfor mye igjen. desverre kanskje *holdeom*

[Gjest (ikke undertegnet)]

jeg kjenner meg igjen i mye av du skriver. selv har jeg gått ut i fra at det er et angst-problem, men jeg vet ikke om det er riktig. skaffet meg en selvhjelpsbok for angst, en liten grå greie med arbeidsoppgaver. de fleste situasjonene der inne passer, men ikke alle. jeg synes det blir veldig...generelt. uansett: jeg føler masse med deg.!og kjenner meg altfor mye igjen. desverre kanskje *holdeom*

[Gjest Sykepleiestudent]

Jeg kan ikke svare deg på hva som feiler deg, for det vet jeg ikke.

For å avkrefte at du har hjernesvulst, kan du ringe legen din og be om å bli henvist til CT.

(Computer Tomografi)

Da tar de bilder av hodet ditt inni. Det tar 5 minutter.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Dra til legen. Hvis du har schizofreni-aktige symptomer er det viktig å utelukke andre sykdommer ("fysiske") - tror det var bl.a. cøliaki?? eller noe lignende -, da noen av dem kan gi "symptomer" som schizofreni. Forklar problemet, så får du sikkert tatt litt blodprøver og sånnt.

Ellers kan det kanskje virke som om du har litt angst? Eller det kan også være symptomer på at du er utbrent. Brukte du å være flink på skolen før? Det var jeg, men så stoppet alt opp; kunne ikke konsentrere meg, glemte ting, alt var rart, jeg skalv, var sliten, var redd, trodde noe var alvorlig galt. Noe det ikke var, rent fysisk ihvertfall. Det har tatt et års tid, men nå går alt så mye bedre. Jeg begynte å stille litt mindre krav til meg selv.