Arbeidsløs og deppa

[Gjest dididi]

Jeg har søkt på mange jobber. Har ikke fått noen. Har et bra familieliv og gode venner, men dette begynner for alvor å tære på selvfølelsen . Har jobbet i fem år tidligere før jeg fikk barn nummer to, nå er hun 18 mnd. og jeg er klar for arbeidslivet, men arbeidslivet er tydeligvis ikke klar for meg. Jeg føler meg ubetydelig og verdiløs uten en jobb. Jeg har en lang men antakelig en helt ubrukelig utdannelse. Angrer på utdannelsen jeg tok. Skulle valgt en annen retning. Jeg er 33 år så det er ikke for sent å begynne på nytt, men alt er mere tungvindt med to barn og mann som ikke er flyttbar. Jeg søker jobber på landet langt fra byen vi bor, men det syns han er en dårlig ide siden vi ikke får se hverandre annet enn i helgene. Det surrer i magen og armene skjelver, jeg føler meg deppa og har ikke lyst å gå ut, for da er det straks noen kjentfolk som spør om jeg har fått jobb. Er redd for at jeg en dag ikke klarer å holde maska. Jeg er sterk psykisk, det har jeg alltid vært. Men jeg begynner å bli redd for hvordan jeg kan reagere om dette varer lenge. Redd for å bli en dårlig mor. Må ikke gi opp. Heller starte "på nytt" med søknader, men det er ikke så lett å holde motet oppe. Noen som har noen gode råd til meg?

[Lillelurven]

Jeg er nesten i samme båt som deg. Noen ganger er det utrolig slitsomt å "bare" gå hjemme! Jeg tok meg selv i nakken, og går nå på kurs. det er et nyttig kurs, som kan komme godt med i videre arbeidsliv.

Du må bare forsøke å holde fast i troen på deg selv. Du er sikkert kjempeflink til så masse, bare det å være hjemme, og være mor på heltid er verdt en medalje.

Stikk opp på arbeidskontoret, og hør om de ha rnoen tips til deg. Er du riktig heldig, kan det hende det hjelper til med økonomisk støtte til kurs du kan gå på.

Se om det e rnoen form for etterutdanning du kan ta, som kan hjelpedeg et skritt i riktig retning. Kan utdannelsen din brukes i et annet yrke? Kunne du tenke deg å ta "hva som helst" bare for å jobbe? Komme deg ut? Noe må det da være? Vet ikke om du har satt lista høyt for hvilken jobb du vil inn i?

Opp med humøret, du skal se det ordner seg. Og, du, hev hodet ditt, og ikke la det gå inpå deg når de spør. De er nok bare intr. i livet ditt og deg!

Lykke til

[Gjest dididi]

Jeg er nesten i samme båt som deg. Noen ganger er det utrolig slitsomt å "bare" gå hjemme! Jeg tok meg selv i nakken, og går nå på kurs. det er et nyttig kurs, som kan komme godt med i videre arbeidsliv.

Du må bare forsøke å holde fast i troen på deg selv. Du er sikkert kjempeflink til så masse, bare det å være hjemme, og være mor på heltid er verdt en medalje.

Stikk opp på arbeidskontoret, og hør om de ha rnoen tips til deg. Er du riktig heldig, kan det hende det hjelper til med økonomisk støtte til kurs du kan gå på.

Se om det e rnoen form for etterutdanning du kan ta, som kan hjelpedeg et skritt i riktig retning. Kan utdannelsen din brukes i et annet yrke? Kunne du tenke deg å ta "hva som helst" bare for å jobbe? Komme deg ut? Noe må det da være? Vet ikke om du har satt lista høyt for hvilken jobb du vil inn i?

Opp med humøret, du skal se det ordner seg. Og, du, hev hodet ditt, og ikke la det gå inpå deg når de spør. De er nok bare intr. i livet ditt og deg!

Lykke til

Takk for gode og oppmuntrender ord. Det virker positivt!