Til dere som er psyk.syke foreldre-å skjerme barna

[Gjest raskt svar]

Hvordan greier dere det?Når mannen min blir psyk.,så er han frisk nok til å jobbe inntil få dager før han blir tvangsinnlagt,med politieskorte.Dvs.han blir voldelige og aggressiv.

Synes det er urettferdig å dra helt til krisesentret de ukene før innleggelse og bli der inntil han begynner å jobbe igjen.

Ja ikke nevn om skillmisse som om det er den perfekte løsningen her.¨å enkelt er det ikke.Jeg mener problemet er delvis samboeren min sin omsorgsevne,noe som andre tror er bedre enn den faktisk er.Dersom han skal være alene sammen med barna mer enn en times tid så blir jeg bekymret.Men ingen andre merkelig nok blir det

[En_Mamma]

Det er vanskelig å synse noe om dette uten å vite mer om familien deres. Hvor gamle er barna? Snakker dere åpent om at dette

kan være vanskelig for dem å takle? Får barna hjelp og støtte for sine følelser? Kan dere få avlastning i perioder?

For å vurdere noens omsorgsevne må man kjenne familieforholdene godt. Jeg håper dere kan få hjelp til å vurdere dette.

mvh,

[Gjest raskt svar]

Det er vanskelig å synse noe om dette uten å vite mer om familien deres. Hvor gamle er barna? Snakker dere åpent om at dette

kan være vanskelig for dem å takle? Får barna hjelp og støtte for sine følelser? Kan dere få avlastning i perioder?

For å vurdere noens omsorgsevne må man kjenne familieforholdene godt. Jeg håper dere kan få hjelp til å vurdere dette.

mvh,

Barna er henholdsvis 1/2 år og 2 1/2 år.

Vi har begge fått vurdert omsorgevnen som god.Problemet er at jeg synes det ikke er tilfelle angående barnefaren.Han kan ikke se barna sine behov,når han ikke kan se sine egne engang.Dette gjelder jevnt over,ikke bare de periodene han strever.

Jeg synes veldig synd på ham da jeg vet at han strever og vet at han gjør sitt beste.Vil eg.si at 90% av tilfellene er han eg, meget god far.Det er ustabiliteten og uforutsigbarheten som gjør det vanskelig å takle omsorgsrollen.

[Gjest Theos]

Barna er henholdsvis 1/2 år og 2 1/2 år.

Vi har begge fått vurdert omsorgevnen som god.Problemet er at jeg synes det ikke er tilfelle angående barnefaren.Han kan ikke se barna sine behov,når han ikke kan se sine egne engang.Dette gjelder jevnt over,ikke bare de periodene han strever.

Jeg synes veldig synd på ham da jeg vet at han strever og vet at han gjør sitt beste.Vil eg.si at 90% av tilfellene er han eg, meget god far.Det er ustabiliteten og uforutsigbarheten som gjør det vanskelig å takle omsorgsrollen.

Er dere som familie veldig i klørne på hans psykdom? Handler mye av hverdagen om hans dagsform? Går han i behandling når han ikke er innlagt? Blir barna redde og utrygge når han er dårlig? Klarer han selv å ta ansvar og skjerme dem fra sine psykdomsutbrudd?

Tenk igjennom spørsmålene for deg selv. Kanskje finner du ut hva som er riktig løsning for familien din (spesiellt barna) i denne situasjonen. Uansett -du må skjerme dem. Overordnet må jo være å sørge for at barna i fremtiden ikke blir brukere av psykiske tjenester.

Lykke til!