Om grubling på opphav

[Gjest wook]

Lillegutt som akkurat har fylt 4 år har begynt å forstå at han ikke er født av meg. Igår kveld satt vi på badet og pratet litt om korea og Norge. Han er veldig opptatt av norsk flagg og at han spiser norgemat, og at i Korea spiser de koreamat.

Han begynte å prate om at han var baby hos fostermor og at han måtte ha mat tre

ganger hver natt da ha var hos henne. Så kom tusenkronersspørsmålet:

" Mamma, fikk jeg melk av puppen til forstemor? Jeg svarte nei, fostermor hadde ikke melk i puppen sin."Hvorfor det" var neste spørsmål. Jeg prøvde å forklare at han ikke var født av fostermor men at han hadde en annen mamma som hadde født ham. "Hvorfor det?" var svaret jeg fikk. Jeg forsøkte etter beste evne å forklare hvorfor hun ikke kunne ha ham men det forstod han tydligvis ikke og begynte å prate om andre ting.

Det er ikke så lett for en liten nyskjerrig gutt å forstå dette men det drypper inn litt og litt.

[Gjest kinamamsen]

Jeg kjenner meg godt igjen i din historie. Jeg tror det er greit å snakke om opphavet på en enkel og naturlig måte, så får de greit forhold til det når de blir så store at de forstår det bedre. Mine jenter er 3 og 6, og eldstejenta er veldig opptatt av Kina, og at hun er født av en kinamor. Hun snakker ikke så mye om kinamoren, men er lei seg fordi hun aldri vil kunne få treffe henne når vi skal tilbake til Kina. Lillesøster er hverken spesielt interessert i eller opptatt av det, men det kommer vel kanskje med alderen. Hun blir bare rasende når hun får fortalt at hun har en kinamor også. Det holder med den mamma'n hun har, så det vil hun ikke høre snakk om, foreløpig. Eldstejenta er, for tiden, veldig opptatt av at de to ikke har samme kinamor men samme mamma. Det finner hun veldig merkelig og vil stadig ha det forklart pånytt og pånytt. Jeg føler at vi lever med disse historiene og disse forklaringen, om ikke daglig, så ofte, så jeg føler at det har blitt et naturlig samtaleemne.

Lykke til videre med forklaringene.

[Gjest tante turid]

Jeg kjenner meg godt igjen i din historie. Jeg tror det er greit å snakke om opphavet på en enkel og naturlig måte, så får de greit forhold til det når de blir så store at de forstår det bedre. Mine jenter er 3 og 6, og eldstejenta er veldig opptatt av Kina, og at hun er født av en kinamor. Hun snakker ikke så mye om kinamoren, men er lei seg fordi hun aldri vil kunne få treffe henne når vi skal tilbake til Kina. Lillesøster er hverken spesielt interessert i eller opptatt av det, men det kommer vel kanskje med alderen. Hun blir bare rasende når hun får fortalt at hun har en kinamor også. Det holder med den mamma'n hun har, så det vil hun ikke høre snakk om, foreløpig. Eldstejenta er, for tiden, veldig opptatt av at de to ikke har samme kinamor men samme mamma. Det finner hun veldig merkelig og vil stadig ha det forklart pånytt og pånytt. Jeg føler at vi lever med disse historiene og disse forklaringen, om ikke daglig, så ofte, så jeg føler at det har blitt et naturlig samtaleemne.

Lykke til videre med forklaringene.