Jeg er redd kjæresten min og føler meg psykisk dårlig med han. Men trenger hjelp!

[AnonymBruker]

Sukk er ikke lett dette livet. Jeg er ei voksen kvinne i 40 årene og er sammen med en i samme alder. Vi har begge psykiske sykdommer men ikke alt er likt. Men helt fra starten av følte jeg at jeg ikke klarer å åpne meg for han, og kjenner meg redd for alt, redd for hvordan han skal reagere osv. Jeg ønsket mindre sex pga jeg har plager med kompleks ptsd etter voldtekt og andre vonde ting. Da jeg sa det så ble han ustabil og dårlig psykisk av det, han mente at jeg skulle bestemme over oss begge to ang det seksuelle. Og at han ikke kan være i et forhold med meg med mindre sex. Så sa han at det var best vi gikk hver våre veier, og jeg fikk vondt inni meg og sa at jeg følte han hele tiden har fokusert på mye sex og lite av andre ting fra starten av. Han såg på meg og sa ikke prøv deg. Du ville og sa han. Men han ledet meg flere ganger til sex og jeg turte ikke si nei. Så sa jeg at du er bare ute etter kroppen min hvis du ikke kan være i et forhold med mindre sex sa jeg. Da er det bare begjær og ikke kjærlighet. Så begynte han å snakke som en fremmed snakket,  Sa at vi hadde kjærlighet og sex er med kjærlighet. jeg ble skremt og var redd og ville han skulle gå men klarte ikke si det til han. Jeg gråt og fikk angst av dette. Han snakket om at han har kjempet seg hardt tilbake til livet og ingenting skal få han tilbake dit han var i elendigheten. Han smilte og snakket og snakket og jeg satt der stiv og klarte ikke prate. Jeg husker ikke hva han sa og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke husker det. Men han ble fremmed for meg. Så plutselig knakk jeg sammen og gråt som bare det, og da kom han og gav meg klem og holdt rundt meg og sa det skal gå bra osv. 

Vi ble enige om å fortsatte være sammen med alt som før. Men jeg kjenner meg dårlig av han og redd han, jeg vil ikke være sammen med han mer. Men er redd for å gjøre det slutt. Men jeg kjenner dette er ikke bra for meg å være med han. Jeg har hatt en dårlig magefølelse med han lenge og jeg vet ikke hvorfor. Han har vært snill og god mot meg men noe som skurrer men jeg vet ikke hva det er. Føles som han har en makt over meg som jeg ikke kan forklare hva er. Han har og deprsjon og angst og bipolar lidelse. Men han er i behandling og bruker tabletter. Han sier han vil redde hele verden, redde alle damer. Han skal beskytte og passe på og føler stort behov for det med andre mennesker og spesielt damer. Han er og opptatt av utseende sitt og er en pen mann, liker å freshe seg opp. Jeg orker ikke tanken på å ha sex med han eller noe mer. Jeg må snart gjøre noe for dette går ikke lenger. Men hvorfor reagerer jeg slik på han når han bare har vært snill og god mot meg? utenom da ang det seksuelle og da skulle gjøre det slutt. Han var veldig opptatt om jeg var en narizzist da vi ble kjent for han måtte rømme fra ei slik sa han. Men jeg har ikke en slik diagnose. Jeg er det motsatte av en slik sa behandleren min. Men jeg har det vondt.

Anonymkode: a2bf0...30c

[Grendel]

Det er én ting jeg lurer på:

Du skriver at du ikke turte å si nei i starten. Tror du han forsto at du ikke hadde lyst, eller kan han ha tenkt at alt var greit?

[AnonymBruker]

Grendel skrev (28 minutter siden):

Det er én ting jeg lurer på:

Du skriver at du ikke turte å si nei i starten. Tror du han forsto at du ikke hadde lyst, eller kan han ha tenkt at alt var greit?

Jeg var jo forelsket i starten og hadde jo lyst, selv om det gikk litt for fort føler jeg fra vi hadde sex sammen. Så han tenkte nok at alt var greit ja. Men helt fra starten av hadde jeg problemer og med å åpne meg for han, og det har jeg ikke hatt i andre forhold. Han har og sagt ting som at hvis jeg var utro så går han. og hvis jeg skal bestemme noe om begge oss to som det med sex også. Jeg er personlig kristen og det hjelper meg og gjør meg godt, men han tror ikke og har snakket så mye negativt om kristendommen til meg. Jeg har blitt veldig lei meg da han har snakket så mye negativt og kjent meg trist og tom inni meg da. Han visste hele tiden om min tro og vi ble enige om å respektere hverandre, men han har snakket bare stygt om det. 

Anonymkode: a2bf0...30c

[Grendel]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg var jo forelsket i starten og hadde jo lyst, selv om det gikk litt for fort føler jeg fra vi hadde sex sammen. Så han tenkte nok at alt var greit ja. Men helt fra starten av hadde jeg problemer og med å åpne meg for han, og det har jeg ikke hatt i andre forhold. Han har og sagt ting som at hvis jeg var utro så går han. og hvis jeg skal bestemme noe om begge oss to som det med sex også. Jeg er personlig kristen og det hjelper meg og gjør meg godt, men han tror ikke og har snakket så mye negativt om kristendommen til meg. Jeg har blitt veldig lei meg da han har snakket så mye negativt og kjent meg trist og tom inni meg da. Han visste hele tiden om min tro og vi ble enige om å respektere hverandre, men han har snakket bare stygt om det. 

Anonymkode: a2bf0...30c

Han kan ikke bestemme at dere skal ha sex hvis du ikke vil. Begge kan ikke bestemme det. Jeg synes det er et rødt flagg at han bare snakker stygt om troen din fremfor å bare klappe igjen. Jeg vet ikke om det er noe som kan bli bedre om han får en klar beskjed.

Hvis du allikevel vil gå videre:

Jeg kan forstå at han gikk i forsvarsposisjon hvis han trodde alt var fint, men ble konfrontert med at dere hadde for mye sex i starten. Det kan tolkes som en anklage. Jeg tenker noe av reaksjonen hans må forstås ut ifra at han fikk en litt sjokkerende beskjed. Det er også vanskelig å forholde seg til "mindre sex" uten nærmere forklaring på hva det betyr i praksis.

Hvis du vil fortsette tror jeg du bør snakke konkret om hvordan du vil at forholdet skal være. Han kan fort få inntrykk av at du egentlig ikke vil noe mer i det hele tatt.

[Kashmir-]

Det virker som om et rimelig messed up forhold. Syns ikke at det er spesielt fint gjort av deg å snakke om at du plutselig ønsker mindre sex pga traumer etter voldtektt, når du ikke har vist motstand eller sagt noe om det før du "får nok." Det er også manipulerende å påstå at han kun er ute etter kroppen din. 

Han på sin side viser lite respekt for deg. Er du kristen så skal du selvfølgelig få være det uten at han viser forakt for troen din.Jeg  skjønner heller ikke hva det betyr at han vil redde verden og spesielt damer?! 

Alle bør være obs når nye bekjente omtrent åpner med å spørre om man er narsissist. Allerede der hadde jeg kuttet kontakt. Ingen bebreider andre oftere for å være narsissister  enn de som er nettopp det.

Uansett. Jeg tror du bør følge magefølelsen din. Du reagerer mest sannsynlig for en god grunn. Selv om dere begge sier og gjør feil, så bør du ta egen intuisjon på alvor, og dessuten har du noe reelt som bør telle for å gå, og det er respektløsheten han viser. 

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi ble enige om å fortsatte være sammen med alt som før. Men jeg kjenner meg dårlig av han og redd han, jeg vil ikke være sammen med han mer. Men er redd for å gjøre det slutt.

Er du redd han skal bli voldelig om du sier du vil gå fra ham? At han vil manipulere deg til ikke å gå? Kan en løsning være at du ordner med nytt bosted og hjelp til selve flyttingen før du sier noe til ham?

[AnonymBruker]

Gå fra han! 

Anonymkode: d006a...86b

[AnonymBruker]

Grendel skrev (3 timer siden):

Han kan ikke bestemme at dere skal ha sex hvis du ikke vil. Begge kan ikke bestemme det. Jeg synes det er et rødt flagg at han bare snakker stygt om troen din fremfor å bare klappe igjen. Jeg vet ikke om det er noe som kan bli bedre om han får en klar beskjed.

Hvis du allikevel vil gå videre:

Jeg kan forstå at han gikk i forsvarsposisjon hvis han trodde alt var fint, men ble konfrontert med at dere hadde for mye sex i starten. Det kan tolkes som en anklage. Jeg tenker noe av reaksjonen hans må forstås ut ifra at han fikk en litt sjokkerende beskjed. Det er også vanskelig å forholde seg til "mindre sex" uten nærmere forklaring på hva det betyr i praksis.

Hvis du vil fortsette tror jeg du bør snakke konkret om hvordan du vil at forholdet skal være. Han kan fort få inntrykk av at du egentlig ikke vil noe mer i det hele tatt.

Ja han lovet å ikke snakke stygt om troen min selv om han ikke har tro, men han har ikke klart å holde det. Ja jeg viste han jo at jeg likte sex og ville ha sex fra starten av. Så er min feil at jeg ikke sa det til han. Han sier at jeg ikke kan bestemme noe som helst ang forholdet vårt uten at han er enig, for da er det slutt sa han. Jeg er egentlig redd for hvordan han skal reagere hvis jeg sier noe til han. Han startet tidlig med å gi meg komplimenter og han fikk følelser for meg fort og sa han elsket meg etter å ha datet noen uker før vi ble sammen. Jeg følte det sterkt og da, men så åpnet han seg og sa jeg måtte aldri forlate han og sa jeg var en av de beste personen han hadde møtt i livet sitt. Han viste sin sårbarhet ganske tidlig og da følte jeg at jeg måtte være sterk og holdt igjen å snakke om mine følelser og svakheter. Nei bare blitt rot dette her.

Anonymkode: a2bf0...30c

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (3 timer siden):

Det virker som om et rimelig messed up forhold. Syns ikke at det er spesielt fint gjort av deg å snakke om at du plutselig ønsker mindre sex pga traumer etter voldtektt, når du ikke har vist motstand eller sagt noe om det før du "får nok." Det er også manipulerende å påstå at han kun er ute etter kroppen din. 

Han på sin side viser lite respekt for deg. Er du kristen så skal du selvfølgelig få være det uten at han viser forakt for troen din.Jeg  skjønner heller ikke hva det betyr at han vil redde verden og spesielt damer?! 

Alle bør være obs når nye bekjente omtrent åpner med å spørre om man er narsissist. Allerede der hadde jeg kuttet kontakt. Ingen bebreider andre oftere for å være narsissister  enn de som er nettopp det.

Uansett. Jeg tror du bør følge magefølelsen din. Du reagerer mest sannsynlig for en god grunn. Selv om dere begge sier og gjør feil, så bør du ta egen intuisjon på alvor, og dessuten har du noe reelt som bør telle for å gå, og det er respektløsheten han viser. 

Ja vi begge er vel psyko i hodene våre på forskjellige måter. Jeg fikk følelsen av at sexen er viktigere enn alt annet i forholdet vårt bare. Fordi han sa at ingen har gitt han så god sex som meg før. Og at vi har så god sex pga følelsene og kjærligheten vår. Ja han er respektløs ovenfor troen min. ja jeg reagerer jo pga noe da med han. Jeg kan ikke styre det jeg føler så. Ja jeg bør gjøre det slutt.

Anonymkode: a2bf0...30c

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (3 timer siden):

Er du redd han skal bli voldelig om du sier du vil gå fra ham? At han vil manipulere deg til ikke å gå? Kan en løsning være at du ordner med nytt bosted og hjelp til selve flyttingen før du sier noe til ham?

Ikke voldelig men psykisk voldelig eller manipulere meg så det blir stygt og vondt for oss begge to. Jeg bor alene og han pleier å komme til meg, og han har jo noen ting her hos meg. Jeg flyttet ikke pga han nei, da jeg har kjøpt meg leilighet. Jeg er redd for alt mulig. 

Anonymkode: a2bf0...30c

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja vi begge er vel psyko i hodene våre på forskjellige måter. Jeg fikk følelsen av at sexen er viktigere enn alt annet i forholdet vårt bare. Fordi han sa at ingen har gitt han så god sex som meg før. Og at vi har så god sex pga følelsene og kjærligheten vår. Ja han er respektløs ovenfor troen min. ja jeg reagerer jo pga noe da med han. Jeg kan ikke styre det jeg føler så. Ja jeg bør gjøre det slutt.

Anonymkode: a2bf0...30c

Sex er også kommunikasjon. Det blir veldig vanskelig hvis det er den eneste kommunikasjonen da. Kanskje det er det du føler, og at han ikke er lett å nå på andre måter? Kanskje derfor magefølelsen din? 

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ikke voldelig men psykisk voldelig eller manipulere meg så det blir stygt og vondt for oss begge to. Jeg bor alene og han pleier å komme til meg, og han har jo noen ting her hos meg. Jeg flyttet ikke pga han nei, da jeg har kjøpt meg leilighet. Jeg er redd for alt mulig. 

Anonymkode: a2bf0...30c

Det gjør det i alle fall mye enklere at dere ikke bor sammen. Du må jo tenke grundig gjennom om du er villig til å ha det sånn, han kommer neppe til å forandre seg så veldig, eller om du skal ta skrittet ut av forholdet. Jeg tror nok du vil komme styrket ut av det. Hvis du bestemmer deg for å gjøre alvor av det så er det kanskje lurt å pakke tingene hans i forkant? Jeg skjønner godt at dette er vanskelig og ønsker deg lykke til, hva du enn velger å gjøre. ❤️ 

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (9 timer siden):

Det gjør det i alle fall mye enklere at dere ikke bor sammen. Du må jo tenke grundig gjennom om du er villig til å ha det sånn, han kommer neppe til å forandre seg så veldig, eller om du skal ta skrittet ut av forholdet. Jeg tror nok du vil komme styrket ut av det. Hvis du bestemmer deg for å gjøre alvor av det så er det kanskje lurt å pakke tingene hans i forkant? Jeg skjønner godt at dette er vanskelig og ønsker deg lykke til, hva du enn velger å gjøre. ❤️ 

Jo takk for det. Jeg er usikker på alt og meg selv. og da er det ikke så lett.

Anonymkode: a2bf0...30c

[Kayia]

Når jeg leser overskriften og hovedinnlegget ditt blir jeg sittende og lure - hvorfor vil du egentlig være kjæreste med han når du ikke har det godt?

Dernest tenker jeg - er han nødvendigvis "farlig", eller handler dette heller om at dere er ulike og ikke passer så godt sammen fordi dere ønsker ulike ting?  

Jeg tror det siste. Basert på det du sier tenker jeg at det ikke er gitt at han er"farlig" eller ustabil. Det høres mer ut som at dere begge har hver deres baggasje som gjør at dere er på vakt og derfor ikke skaper en god, felles plattform for et forhold. Du stoler ikke helt på han (jf. "jeg har ikke åpnet meg for han", er redd for at han skal bli psykisk voldelig eller manipulerende), og han stoler ikke helt på deg (jf. spørsmål om hvorvidt du er narsisist, advarsel ad utroskap etc). Uten tillitt og respekt er det vanskelig å etablere et solid parforhold, selv om dere ønsker det. 

Han har ønsket sex helt fra starten sier du, og det hadde dere da. Sånn trodde nok han at det skulle fortsette.

Etterhvert har du sagt at du ikke vil ha (like mye?) sex, mens han holder på at han fremdeles vil ha like mye sex som før. Der står dere, med hvert deres ønske. Ingen av dere har "rett", det er ingen fasit på hvor mye sex man skal ha i et forhold, men jeg må si at det slettes ikke er uvanlig eller drøyt å ønske sex i et kjæresteforhold slik han gjør. Jeg tenker at dette hverken gjør han slem eller farlig eller manipulerende. For de fleste - meg selv inkludert - er sex og intimitet det som skiller et kjæresteforhold fra et nært vennskap, og en helt naturlig del av et forhold.

Det som er utfordringen er uansett at dere to ikke er enige om hva som er "nok sex" for dere, eller om sex er viktig i det hele tatt. Du tenker at hans sexlyst betyr at han ikke er glad i deg men "bare" begjærer deg og kroppen din, mens han tenker det motsatte - at du ikke vil ha sex betyr at du ikke er tiltrukket av han (lenger). Igjen - begges tanker er like gyldige, men ønskene er ikke forenelige. 

Jeg ser at du har en historikk som nok påvirker ditt forhold til sex, men dette kan ikke han kjenne til uten at du sier det til han. Ikke alle har lik sexlyst i et forhold, men skal forholdet vare har jeg tro på at man må ha et nogenlunde likt behov - ellers vil den ene eller begge være misfornøyd og føle seg presset slik dere gjør. Du føler deg presset til mer sex enn du ønsker, men glem ikke at han føler seg presset til mindre sex enn han ønsker.

Om jeg var deg ville jeg si at dere må ta en skikkelig prat i løpet av kort tid og bli kjent med hverandres tanker og ønsker. Først da kan du vite om han er en kar for deg og du en dame for han. Han kan ikke bli kjent med dine grenser om du ikke forteller om dem, og han kan ikke gjette når han sårer deg - du må fortelle hva som er viktig for deg for at han skal forstå. Det samme gjelder for han. Han må fortelle deg hva han vil, ønsker og tror på eller bryr seg om.

En siste ting - et forhold skal gjøre livet bedre, ikke mer krevende, og dersom dere ikke har det godt sammen håper jeg dere slipper taket i hverandre. Det finnes mer enn ett menneske man kan passe sammen med, så det er ingen grunn til å bli værende på et vondt eller frustrerende sted.

Lykke til! 

 

Endret 13. februar av Kayia