Hvilken oppdragelse har du fått?

[AnonymBruker]

Hva var bra og hva var ikke bra? 

Anonymkode: 53947...e5d

[AnonymBruker]

Begynn gjerne selv TS, ellers virker du litt frekk og nyskjerrig.

Anonymkode: 2bd7f...292

[Everybody]

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Begynn gjerne selv TS, ellers virker du litt frekk og nyskjerrig.

Anonymkode: 2bd7f...292

Nei det tørr jeg ikke. 

Anonymkode: 53947...e5d

[AnonymBruker]

Everybody skrev (46 minutter siden):

😂

Anonymkode: 53947...e5d

[AnonymBruker]

Ingen regler, men vil si jeg er oppdratt

Anonymkode: 97500...792

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei det tørr jeg ikke. 

Anonymkode: 53947...e5d

Hvorfor ikke? Og hvorfor skal andre gjøre det du ikke tør selv?

Anonymkode: f42c1...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor ikke? Og hvorfor skal andre gjøre det du ikke tør selv?

Anonymkode: f42c1...27b

Fordi jeg er en agurk med 90% angst. Fordi dere er tøffere enn meg? Da må en av dere begynne først. Det er rettferdig. 

Anonymkode: 53947...e5d

[AnonymBruker]

Ingen grenser. 

Anonymkode: fc55c...fe5

[AnonymBruker]

God oppdragelse, gode foreldre og et trygt hjem. 

Anonymkode: 7dd4e...46b

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2024 den 22.31):

Det er rettferdig.

Dette må du utdype.

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2024 den 22.31):

Fordi jeg er en agurk med 90% angst. Fordi dere er tøffere enn meg? Da må en av dere begynne først. Det er rettferdig. 

Anonymkode: 53947...e5d

Da skjønner jeg… Alle disse Anonyme og rare spørsmål vi får her på Forum er fra agurker med 90% angst som ikke tør å snakke med folk 😅😅

Bare så det er sagt, jeg har ille angst selv. Men snakke med mennesker får jeg til.

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (8 minutter siden):

Da skjønner jeg… Alle disse Anonyme og rare spørsmål vi får her på Forum er fra agurker med 90% angst som ikke tør å snakke med folk 😅😅

Bare så det er sagt, jeg har ille angst selv. Men snakke med mennesker får jeg til.

Tør eller vil. I første tilfellet kan det være at de har blitt møtt med mye kritikk eller blitt mistrodd og at andre ignorerer. Da skjønner jeg godt at de ikke tør, for da å snakke med noen for å bare få det verre etterpå er det liten vits i. Du har sikkert opplevd å ikke bli forstått en og annen gang, og det er jo lett å trekke på skuldrene av det i enkelte tilfeller. Skjer det for ofte så blir det jo bare nedtur og at de sitter mer forvirret og usikre tilbake, så da er det like greit å holde kjeft da. 

Og nå virker jeg sikkert arrogant, og det er også mulig at jeg er det, men fysøren så mange uforstandige og dumme mennesker som er blant oss. Da mener jeg dunme som i at de ikke ser noe poeng i- eller nytte av å tilegne seg kunnskap ( de som ikke har evner er unnskyldt ) At noen med for mange slike mennesker rundt seg ikke vil prate skjønner jeg veldig godt. En blir jo bare aggresiv av det til slutt. 

Jeg tror du klarer å snakke med folk fordi du blir møtt med aksept og mer forståelse. Det handler nok mye om de du snakker med og møter, for du gidder vel heller ikke å snakke med fordømmende eller dumme ( eller begge deler gjerne ) og mennesker der ingen egentlig er hjemme ( i hodet ) ? 

 

[Trinity80]

Kashmir skrev (3 timer siden):

Tør eller vil. I første tilfellet kan det være at de har blitt møtt med mye kritikk eller blitt mistrodd og at andre ignorerer. Da skjønner jeg godt at de ikke tør, for da å snakke med noen for å bare få det verre etterpå er det liten vits i. Du har sikkert opplevd å ikke bli forstått en og annen gang, og det er jo lett å trekke på skuldrene av det i enkelte tilfeller. Skjer det for ofte så blir det jo bare nedtur og at de sitter mer forvirret og usikre tilbake, så da er det like greit å holde kjeft da. 

Og nå virker jeg sikkert arrogant, og det er også mulig at jeg er det, men fysøren så mange uforstandige og dumme mennesker som er blant oss. Da mener jeg dunme som i at de ikke ser noe poeng i- eller nytte av å tilegne seg kunnskap ( de som ikke har evner er unnskyldt ) At noen med for mange slike mennesker rundt seg ikke vil prate skjønner jeg veldig godt. En blir jo bare aggresiv av det til slutt. 

Jeg tror du klarer å snakke med folk fordi du blir møtt med aksept og mer forståelse. Det handler nok mye om de du snakker med og møter, for du gidder vel heller ikke å snakke med fordømmende eller dumme ( eller begge deler gjerne ) og mennesker der ingen egentlig er hjemme ( i hodet ) ? 

 

Ja, det er mange med ett passivt operativsystem i verden - også her. Kanskje mer her i grunn, siden de gjerne ønsker å bli servert svar uten egeninnsats.

Livet er for kort til å bruke tiden på de med så altfor annerledes modus operandi, det krever mye energi. Heller nyte egne bragder og seiere, små som store.

Men når det er sagt, vi er jo begge nysgjerrige personligheter. Så ofte lurer jeg på hvorfor man er så forskjellig. Med tanke på ståsted, synet på kunnskap og innsats osv. 

[AnonymBruker]

Ingen har møtt kun medgang i oppdagelsen. Vi er alle mennesker, og det våre foreldre trodde var best da, viser forsking noe annet nå. 
Det er like mange måter å oppdra barn på som det finnes barn. 
Ingen fasitsvar. 
Trygghet, forutsigbarhet og omsorgsfulle foreldre er det viktigste. 

Anonymkode: 7dd4e...46b

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Ja, det er mange med ett passivt operativsystem i verden - også her. Kanskje mer her i grunn, siden de gjerne ønsker å bli servert svar uten egeninnsats.

Livet er for kort til å bruke tiden på de med så altfor annerledes modus operandi, det krever mye energi. Heller nyte egne bragder og seiere, små som store.

Men når det er sagt, vi er jo begge nysgjerrige personligheter. Så ofte lurer jeg på hvorfor man er så forskjellig. Med tanke på ståsted, synet på kunnskap og innsats osv. 

Jeg tror at de som venter svar uten egeninnsats ikke helt har en god identitetsfølelse. At de ikke ser evner og ressurser fordi de ikke helt vet hvem de er. Og det kan jeg forstå siden det har vært alt for mye fokus kun på diagnoser og problemer og utfordringer i forhold til dem. Mange med diagnoser ser jo på helt naturlige reaksjoner som noe bekynringsfullt eller noe alarmerende. Som at hvis de ikke har matlyst en dag og ingenting frister, så er det muligens depresjon på vei.. Og blir de sinte, fortvilet eller såret av helt opplagt naturlige årsaker, så kan de tenke at det er symptomer på diagnosen og at de går inn i en verre periode/ fase. Alt blir liksom psykelig. De har jo en identitet utenom diagnosen også, men jeg tror den blir litt utydelig? 

[Trinity80]

Kashmir skrev (4 minutter siden):

Jeg tror at de som venter svar uten egeninnsats ikke helt har en god identitetsfølelse. At de ikke ser evner og ressurser fordi de ikke helt vet hvem de er. Og det kan jeg forstå siden det har vært alt for mye fokus kun på diagnoser og problemer og utfordringer i forhold til dem. Mange med diagnoser ser jo på helt naturlige reaksjoner som noe bekynringsfullt eller noe alarmerende. Som at hvis de ikke har matlyst en dag og ingenting frister, så er det muligens depresjon på vei.. Og blir de sinte, fortvilet eller såret av helt opplagt naturlige årsaker, så kan de tenke at det er symptomer på diagnosen og at de går inn i en verre periode/ fase. Alt blir liksom psykelig. De har jo en identitet utenom diagnosen også, men jeg tror den blir litt utydelig? 

Jo da. Men la oss se utover psyken. Min egen mor er et slikt menneske. Hun har mesteparten av livet vært avhengig av at andre fikser. Ikke fordi hun ikke kan, men i hennes verden så ‘klarer hun ikke’. Hun tror også på alt hun blir fortalt, evner ikke å kildesortere egne tanker og følelser og ta kunnskap til seg - bortsett fra det totalt nødvendige og elementære. Jeg og min søster har hele livet hjulpet henne med diverse og vært en slags filter på livet. Alt det innebærer.

Nå på sine eldre dager sliter hun jo veldig. Fordi hun ikke satte seg i sin økonomi så ble hun lurt av banken (lang historie kort, flere millioner ble feilinvestert), hun klarer ikke å bo større enn ett rom fordi hun ikke evner å ta tak i ting som må fikses/ repareres osv. Hun får ikke til å reise så mye som hun burde, hun har jo helse/ tid/ penger. Hennes venner er på samme nivå, så ingen kan dra hverandre opp og frem.

Nå som jeg og min søster har egne liv så har det blitt problematisk for henne. Vi føler ikke noe omsorg for henne heller dessverre, pga vår oppvekst.

Så kort fortalt, så blir jo livet utfordrende på slike folk på sikt. Om man ikke har noen som tar tak i ting de selv ikke har tatt tak i. Tok eksempel som jeg vet om, for å tydeliggjøre at dette er forbi helse, økonomi, nettverk, livsstil, lokasjon osv. Dette er det operativsystemet jeg snakker om. Man trenger ikke en diagnose for å være ignorant.

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (33 minutter siden):

Jo da. Men la oss se utover psyken. Min egen mor er et slikt menneske. Hun har mesteparten av livet vært avhengig av at andre fikser. Ikke fordi hun ikke kan, men i hennes verden så ‘klarer hun ikke’. Hun tror også på alt hun blir fortalt, evner ikke å kildesortere egne tanker og følelser og ta kunnskap til seg - bortsett fra det totalt nødvendige og elementære. Jeg og min søster har hele livet hjulpet henne med diverse og vært en slags filter på livet. Alt det innebærer.

Nå på sine eldre dager sliter hun jo veldig. Fordi hun ikke satte seg i sin økonomi så ble hun lurt av banken (lang historie kort, flere millioner ble feilinvestert), hun klarer ikke å bo større enn ett rom fordi hun ikke evner å ta tak i ting som må fikses/ repareres osv. Hun får ikke til å reise så mye som hun burde, hun har jo helse/ tid/ penger. Hennes venner er på samme nivå, så ingen kan dra hverandre opp og frem.

Nå som jeg og min søster har egne liv så har det blitt problematisk for henne. Vi føler ikke noe omsorg for henne heller dessverre, pga vår oppvekst.

Så kort fortalt, så blir jo livet utfordrende på slike folk på sikt. Om man ikke har noen som tar tak i ting de selv ikke har tatt tak i. Tok eksempel som jeg vet om, for å tydeliggjøre at dette er forbi helse, økonomi, nettverk, livsstil, lokasjon osv. Dette er det operativsystemet jeg snakker om. Man trenger ikke en diagnose for å være ignorant.

Nei men hvordan kan dem på denne måten legge ut om familien? Mødre er best på jorden. Ingen over eller under. Ta det tilbake i lovens navn. 

Anonymkode: 86972...a80

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei men hvordan kan dem på denne måten legge ut om familien? Mødre er best på jorden. Ingen over eller under. Ta det tilbake i lovens navn. 

Anonymkode: 86972...a80

🤣🤣🤣

[UtakknemligDiva]

Kashmir skrev (4 timer siden):

Jeg tror at de som venter svar uten egeninnsats ikke helt har en god identitetsfølelse. At de ikke ser evner og ressurser fordi de ikke helt vet hvem de er. Og det kan jeg forstå siden det har vært alt for mye fokus kun på diagnoser og problemer og utfordringer i forhold til dem. Mange med diagnoser ser jo på helt naturlige reaksjoner som noe bekynringsfullt eller noe alarmerende. Som at hvis de ikke har matlyst en dag og ingenting frister, så er det muligens depresjon på vei.. Og blir de sinte, fortvilet eller såret av helt opplagt naturlige årsaker, så kan de tenke at det er symptomer på diagnosen og at de går inn i en verre periode/ fase. Alt blir liksom psykelig. De har jo en identitet utenom diagnosen også, men jeg tror den blir litt utydelig? 

Og mange uten diagnoser ser på naturlige ting ved meg som noe bekymringsfullt. Er ikke plaget med dette lenger, men når man er utenfor normalen på enkelte områder (mulig de fleste er det på forskjellige områder) så blir det jo laget bekymring ut av det og. 
Feks har jeg jo opplevd å få kommentarer på vekta mi, slik at personen nesten har uttrykt bekymring i måten h*n sa det på. Men for meg har det alltid vært naturlig å være slik! 
Det andre er jo at jeg ikke har hatt kjæreste, hvis vi ser bort fra han som bor 25 mil unna og som jeg aldri var intim med, som jeg ikke føler egentlig var en kjæreste. Skulle nesten tro det var obligatorisk å i det minste ha ett forhold bak seg min alder. Det er ganske tydelig at mange synes det er ganske spesielt at jeg ikke har hatt det. Ja, jeg har lurt på om det skyldes en viss diagnose. Men jeg bryr meg ikke! Jeg forandrer meg med tiden, og det er ikke sånn at jeg absolutt vil være alene. Jeg bare leter ikke aktivt/stresser slik som mange gjør. Den tid, den sorg🙃 men ja, jeg skal love dere at mye av alt ved meg (som har vært utenfor statistikken) har gitt aspergeren skylden.