Årsaker til tvangstanker og sterk frykt, NHD

[Gjest siv B]

Jeg er nok en person som lettere kan bli bekymret enn andre. Jeg mener at andre kan ha alt for lite frykt. Når en veninne f.eks sier at hun kan gå alene midt på natta i Oslo, mener jeg det er alt for risikabelt.

Men det var egentlig ikke det jeg skulle skrive om. Jeg bare lurer på hva som er årsaken til at noen blir mere overnervøse enn andre? Kan det ha hormonelle forklaringer? Kan det være foreldrene og oppdragerrollen? Kan det være at man har fortrengt et eller annet som skjedde i barndommen? Er veldig spent på det siste jeg spurte om. Må også legge til at jeg har forandret meg veldig på ti år. For ti år siden var jeg for lite redd, jeg kunne som jente attpåtil våge å haike (ikke i Oslo) hjem fra skolen, noe jeg mener i dag er fullstendig galskap. I dag ville jeg vært redd for å gå ut alene i Oslo om det så var på dagtid, i hverfall på visse steder i Oslo. Ang.min redsel for at det skal skje meg noe er omtrent blitt fra den ene ytterkant til den andre på ti år. Vet ikke hvorfor og grubler en del på det. Kanskje du har en mulig forklaring?

[Gjest siv B]

Har på desse ti årene ikke opplevd noe overgrep eller noe. Jeg forstår derfor ikke hvorfor jeg har forandret meg så veldig på dette. Savner den friheten med lite frykt jeg hadde før.