adopsjon av fosterbarn

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hallo.

Vi vurderer å bli fosterforeldre. Har to barn fra før. Vi lurer på om noen vet noe om å få adoptere fosterbarnet. Fosterbarnet skal bo hos oss helt til det blir myndig og skal ha liten /ingen kontakt med foreldre.

Er det noen som vet?

Kan SUAK si noe om dette tro?

[Gjest Simfa]

Kanskje du finner noe her: http://www.dep.no/aad/norsk/publ/stmeld/000001-990537/index-ved005-b-n-a.html

eller du kan ta kontakt med barnevernskontoret der du bor, de vet nok dette helt sikkert.

[trompet]

det hender at fosterbarnet blir adoptert av fosterforeldrene, når det er til det beste for barnet.

uten kontakt med biol. forel. og når fosterforeldrene barnets psykologiske foreldre.

Men jeg tror at sos. kont. er dem som i første rekke ordner med underskrifter fra biol. foreldre. De vet også om det er mulig å la seg gjøre.Selv om årsakene til plasseringen i fosterfamiliene er forskjellig, så kan det prøves for retten.

Snakk med kontaktpersonen,deres på sos. kont.

[Gjest fostermor (langt)]

Hei!

Innlegget ditt provoserer meg litt egentlig, du skriver at barnet skal ha liten/ingen kontakt med foreldrene - dette er det barnevernet som bestemmer og ikke oss som fosterforeldre.

Du må også være klar over at barnevernet godt kan utvide samvær selv om dette er lite ved plasseringen - å ha fosterbarn innebærer ingen garantier.

Vi har selv fosterbarn og ønsker selvsagt å adoptere disse viss det er mulig, men husk at biologiske foreldre må samtykke i adopsjon og det er ikke sikkert at de gjør. Som fosterforeldre så har du ikke foreldreansvar for ungen - det har biologiske foreldre! Du har kun omsorg så biologiske foreldre har krav på å være med å ta en del avgjørelser om vi liker det eller ikke.

Men du kan selvsagt ha lite samvær og det forblir sånn mest sannsynlig, men i Norge er terskelen høy for å få adoptere fosterbarnet. De prøver å gjøre noe med de reglene nå men hva som skjer er det ingen som vet enda.

Du kan jo sjekke disse linkene:

http://www.fosterhjem.no

og

http://www.fosterhjemsforening.no

Vi har også barn plassert i såkalt langtids fosterhjem, men vi har også erfart at dette ikke alltid blir sånn, husk at barnets biologiske foreldre kan anke saken inn for retten hvert år, og dermed få endret samvær og muligheten for tilbakeføring.

Skriver ikke dette for å "skremme" deg men for å gjøre deg oppmerksom på at som fosterforeldre må du i utgangspunktet være innstilt på å dele barnet med de som er foreldrene og ikke minst ha respekt for foreldrene til barnet!

Lykke til!

[trompet]

Hei!

Innlegget ditt provoserer meg litt egentlig, du skriver at barnet skal ha liten/ingen kontakt med foreldrene - dette er det barnevernet som bestemmer og ikke oss som fosterforeldre.

Du må også være klar over at barnevernet godt kan utvide samvær selv om dette er lite ved plasseringen - å ha fosterbarn innebærer ingen garantier.

Vi har selv fosterbarn og ønsker selvsagt å adoptere disse viss det er mulig, men husk at biologiske foreldre må samtykke i adopsjon og det er ikke sikkert at de gjør. Som fosterforeldre så har du ikke foreldreansvar for ungen - det har biologiske foreldre! Du har kun omsorg så biologiske foreldre har krav på å være med å ta en del avgjørelser om vi liker det eller ikke.

Men du kan selvsagt ha lite samvær og det forblir sånn mest sannsynlig, men i Norge er terskelen høy for å få adoptere fosterbarnet. De prøver å gjøre noe med de reglene nå men hva som skjer er det ingen som vet enda.

Du kan jo sjekke disse linkene:

http://www.fosterhjem.no

og

http://www.fosterhjemsforening.no

Vi har også barn plassert i såkalt langtids fosterhjem, men vi har også erfart at dette ikke alltid blir sånn, husk at barnets biologiske foreldre kan anke saken inn for retten hvert år, og dermed få endret samvær og muligheten for tilbakeføring.

Skriver ikke dette for å "skremme" deg men for å gjøre deg oppmerksom på at som fosterforeldre må du i utgangspunktet være innstilt på å dele barnet med de som er foreldrene og ikke minst ha respekt for foreldrene til barnet!

Lykke til!

Ikke at jeg har noe med det, men hun spurte om det gikk å adoptere fosterbarn, og det går av og til an --ja.

Og ingen saker er like, og det vil etter en tid vise seg om samværet holder mål.

Barnevernet setter opp det som er ønskelig for barnet av samvær med biol. foreldre, men et nyfødt barn som ikke har samvær med biol. forel . får da sine fosterf.som sine psykologiske foreldre, og etterhvert så blir det naturlig å ønske adopsjon, og også gjøre noe med det. Det er dette ene barnet det gjelder og ikke generellt.

Derfor om en femåring aldri har sett sine bio. foreldre. så ville det være mest riktig om det ble adoptert av f. familien.

Og da kan man selvfølgelig rissikere at biol. foreldre våkner opp og vil gjenoppta samværet istedet for å skrive under noen adopsjonspapirer.

Om det er til det beste for barnet kan jo diskuteres.

[Gjest fostermor]

Ikke at jeg har noe med det, men hun spurte om det gikk å adoptere fosterbarn, og det går av og til an --ja.

Og ingen saker er like, og det vil etter en tid vise seg om samværet holder mål.

Barnevernet setter opp det som er ønskelig for barnet av samvær med biol. foreldre, men et nyfødt barn som ikke har samvær med biol. forel . får da sine fosterf.som sine psykologiske foreldre, og etterhvert så blir det naturlig å ønske adopsjon, og også gjøre noe med det. Det er dette ene barnet det gjelder og ikke generellt.

Derfor om en femåring aldri har sett sine bio. foreldre. så ville det være mest riktig om det ble adoptert av f. familien.

Og da kan man selvfølgelig rissikere at biol. foreldre våkner opp og vil gjenoppta samværet istedet for å skrive under noen adopsjonspapirer.

Om det er til det beste for barnet kan jo diskuteres.

Hei!

:0) Jeg kjenner til problemstillingen, vi har hatt ene fosterbarnet vårt siden hun var en uke gammel, og hun har minimalt med samvær - og vi håper på adopsjon selvsagt... men vi er også realistiske og vet at det skal mye til. Men det jeg mener er at en kan ikke gå inn som fosterforeldre og tenke at en skal adoptere barnet - det blir litt feil i mine øyne - men selvsagt det skjer at fosterbarn blir adoptert og det skriver jeg jo også.

Og om det å gjenoppta samvær er til det beste for barnet - det kan som du sier diskuteres, men vi har dessverre ikke så veeldig mye å si dersom det skjer.

[trompet]

Hei!

:0) Jeg kjenner til problemstillingen, vi har hatt ene fosterbarnet vårt siden hun var en uke gammel, og hun har minimalt med samvær - og vi håper på adopsjon selvsagt... men vi er også realistiske og vet at det skal mye til. Men det jeg mener er at en kan ikke gå inn som fosterforeldre og tenke at en skal adoptere barnet - det blir litt feil i mine øyne - men selvsagt det skjer at fosterbarn blir adoptert og det skriver jeg jo også.

Og om det å gjenoppta samvær er til det beste for barnet - det kan som du sier diskuteres, men vi har dessverre ikke så veeldig mye å si dersom det skjer.

Allikevel så vet barneværnet når sansynligheten for adopsjon er tilstede. Så små barn blir av og til plassert i fosterhjem med henblikk på adopsjon.

Nå er jo en åpen adopsjon mest naturlig i slike saker.

Og det går på samme nivå som adopsjon av stebarn, .foreldrene , far og mor må skrive under.

Og det gjør enkelte om de vet at de får se barnet av og til.

Ikke alle plasseringer er tvangspålagt. noen forstår jo at de ikke har muligheter til å ta vare på barna og at det får det best om det er i en trygg tilværelse , resten av barndommen. Og har fosterforeldre og foreldre en god dialog (noe som kan være vanskelig i enkelte saker )ja da går det av seg selv på et par månder.

(har erfaring med å være beredskapshjem for spebarn, og erfart at slik kan det være,

"mine" barn er adoptert av fosterforeldre etterhvert, men slik er det altså ikke alltid.)

[Gjest fostermor]

Allikevel så vet barneværnet når sansynligheten for adopsjon er tilstede. Så små barn blir av og til plassert i fosterhjem med henblikk på adopsjon.

Nå er jo en åpen adopsjon mest naturlig i slike saker.

Og det går på samme nivå som adopsjon av stebarn, .foreldrene , far og mor må skrive under.

Og det gjør enkelte om de vet at de får se barnet av og til.

Ikke alle plasseringer er tvangspålagt. noen forstår jo at de ikke har muligheter til å ta vare på barna og at det får det best om det er i en trygg tilværelse , resten av barndommen. Og har fosterforeldre og foreldre en god dialog (noe som kan være vanskelig i enkelte saker )ja da går det av seg selv på et par månder.

(har erfaring med å være beredskapshjem for spebarn, og erfart at slik kan det være,

"mine" barn er adoptert av fosterforeldre etterhvert, men slik er det altså ikke alltid.)

Egentlig så mener vi det samme tror jeg :0) men det jeg ville ha frem var at selv om Barnevernet tror så kan de aldri være helt sikre.. men innen to år skal jo barnevernet ha en formening om hva som skal skje med barnet framover. Selvsagt så finnes det barn i beredskaps hjem som er planlagt adoptert bort - men det er ikke så mange, og barn plasseres jo i beredskapshjem pga. "angrefristen" til biol. foreldre dersom de har tenkt å adoptere bort barnet. (nå snakker jeg om spebarn)

Kan jo innrømme at planen for "vårt" barn er at vi skal få adoptere men det tar sin tid, så jeg vet at det går - men en kan ikke satse på det. Og det er ikke enkelt å ha en god dialog med foreldre alltid, men det går - det viktigste er at en viser dem respekt!