Hvilke diagnoser kan man fake seg til? Inspirert av lignende tråd

[AnonymBruker]

Sånn helt reelt: Noen diagnoser kan jeg se for meg at jeg kunne faket meg til om jeg virkelig gikk inn for det, leste om det, vedlikeholdt det over år. Feks tror jeg jeg kunne lurt til meg depresjon, generalisert angstlidelse, Bp2, borderline, engstelig unnvikende pf og ptsd. Men jeg hadde ikke klart å spille schizofren overbevisende over tid tror jeg selv om jeg hadde gitt jernet. Samme med bp1, kan ikke fake mani. 
 

Hva med dere? Tror dere noen diagnoser er mulig å fake om man virkelig vil ha dem, så man får diagnosen på papiret og får behandling for den? Eller?

 

@kupton

Anonymkode: 62133...690

[psykedeliker]

Vi kan jo sette ned en intern arbeidsgruppe for å finne ut av det. Nå kan man jo finne diagnosemanualer på nett, så man kan lære seg hva som er "riktige" svar på standardspørsmålene som brukes i utredninger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Sånn helt reelt: Noen diagnoser kan jeg se for meg at jeg kunne faket meg til om jeg virkelig gikk inn for det, leste om det, vedlikeholdt det over år. Feks tror jeg jeg kunne lurt til meg depresjon, generalisert angstlidelse, Bp2, borderline, engstelig unnvikende pf og ptsd. Men jeg hadde ikke klart å spille schizofren overbevisende over tid tror jeg selv om jeg hadde gitt jernet. Samme med bp1, kan ikke fake mani. 
 

Hva med dere? Tror dere noen diagnoser er mulig å fake om man virkelig vil ha dem, så man får diagnosen på papiret og får behandling for den? Eller?

 

@kupton

Anonymkode: 62133...690

Det har jo skjedd ganske mange ganger at en som har gjort noe ulovlig har latet som hen var psykotisk/schizofren for å slippe straff så det hender og det er heller ikke så vanskelig tror jeg. 

Anonymkode: 64e4e...31b

[Den forsvunne diamanten]

Tenker hvis man faker for å få mindre straff eller få resepter for å selge det videre så er et kriminelt. Men tenker de som gjør det for omsorg faktisk er syke med noe annet enn det de lyver om. Det er jo trist siden de ikke får riktig behandling hvis man gjør det.

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det har jo skjedd ganske mange ganger at en som har gjort noe ulovlig har latet som hen var psykotisk/schizofren for å slippe straff så det hender og det er heller ikke så vanskelig tror jeg.

Stemmer, men jeg tror det foregår mest utenfor det strafferettslige området.

[Gjest Krøll47]

😆 Gøy problemstilling 😆

Jeg lurer på om jeg har fått bp2 diagnosen fordi jeg vet for mye om den eller fordi det er reellt. Ikke at jeg VIL ha den fremfor tilbakevendende depresjoner, men føler liksom at beskrivelsene mine er så latterlig ut av boka bp2 at jeg ikke skjønner åssen man skal ha brukt flere år på å sette diagnosen. Det må være noe galt med meg eller behandlere? Da er det vel meg da. 

Jeg kunne nok faket det meste med vilje, om det sto på å skulle klare noen enkelte utredningstimer. Men hvem orker opprettholde et slikt inntrykk med mindre man frykter rettslige represalier om ikke man lykkes? 

 

[Gjest Krøll47]

psykedeliker skrev (16 minutter siden):

Stemmer, men jeg tror det foregår mest utenfor det strafferettslige området.

Histronisk pf eller münchhausener da kanskje? Da kan det vel gå. 

[psykedeliker]

Krøll47 skrev (2 minutter siden):

Jeg lurer på om jeg har fått bp2 diagnosen fordi jeg vet for mye om den eller fordi det er reellt. Ikke at jeg VIL ha den fremfor tilbakevendende depresjoner, men føler liksom at beskrivelsene mine er så latterlig ut av boka bp2 at jeg ikke skjønner åssen man skal ha brukt flere år på å sette diagnosen. Det må være noe galt med meg eller behandlere? Da er det vel meg da.

Med tanke på at enkelte behandlere stiller ledende spørsmål, feilsiterer pasientens uttalelser i journal etc. så er det kanskje ikke så rart.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Sånn helt reelt: Noen diagnoser kan jeg se for meg at jeg kunne faket meg til om jeg virkelig gikk inn for det, leste om det, vedlikeholdt det over år. Feks tror jeg jeg kunne lurt til meg depresjon, generalisert angstlidelse, Bp2, borderline, engstelig unnvikende pf og ptsd. Men jeg hadde ikke klart å spille schizofren overbevisende over tid tror jeg selv om jeg hadde gitt jernet. Samme med bp1, kan ikke fake mani. 
 

Hva med dere? Tror dere noen diagnoser er mulig å fake om man virkelig vil ha dem, så man får diagnosen på papiret og får behandling for den? Eller?

 

@kupton

Anonymkode: 62133...690

Hvorfor skulle noen ønske behandling for en sykdom de ikke har?

Anonymkode: 4faad...b26

[Sokk]

Jeg var på et tidspunkt overbevist om at jeg hadde faket en psykisk lidelse, inkl depresjon, kraftig angst, nærpsykotiske symptomer, og deretter simulert en hypomani. Så jeg selvdiagnostiserte med munchausen og var rimelig forferdet over hvor forferdelig og grusomt menneske jeg var. Har fortsatt vekslende forståelse for hva som egentlig er sannheten. 😂

Så jeg tror man kan fake psykiske lidelser. Men hvis man gjør det, er det en eller annen psykisk lidelse i bunn likevel. Det blir et slags paradoks, eller selvoppfyllende profeti, vet ikke hvordan det blir riktig å karakterisere det. 

[psykedeliker]

Sokk skrev (2 minutter siden):

Men hvis man gjør det, er det en eller annen psykisk lidelse i bunn likevel.

Hvilket menneskesyn begrunner du dette ut fra?

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (15 minutter siden):

😆 Gøy problemstilling 😆

Jeg lurer på om jeg har fått bp2 diagnosen fordi jeg vet for mye om den eller fordi det er reellt. Ikke at jeg VIL ha den fremfor tilbakevendende depresjoner, men føler liksom at beskrivelsene mine er så latterlig ut av boka bp2 at jeg ikke skjønner åssen man skal ha brukt flere år på å sette diagnosen. Det må være noe galt med meg eller behandlere? Da er det vel meg da. 

Jeg kunne nok faket det meste med vilje, om det sto på å skulle klare noen enkelte utredningstimer. Men hvem orker opprettholde et slikt inntrykk med mindre man frykter rettslige represalier om ikke man lykkes? 

 

Jeg vet om at flere overdriver og underdriver forskjellige symptomer slik at de heller får bipolar2 enn borderline. 

 

psykedeliker skrev (32 minutter siden):

Stemmer, men jeg tror det foregår mest utenfor det strafferettslige området.

Det tror jeg også. Mange som faker symptomer for å få omsorg siden de tror visse diagnoser gir mer hjelp og empati. 

Anonymkode: 64e4e...31b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor skulle noen ønske behandling for en sykdom de ikke har?

Anonymkode: 4faad...b26

For det meste så er jo behandlingen den samme enten man har borderline, bipolar2 eller de andre. Det er samtalebehandling og antidepressiva, en liten dose antipsykotika som er standard det nesten alle får uansett. 

Anonymkode: 64e4e...31b

[Sokk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For det meste så er jo behandlingen den samme enten man har borderline, bipolar2 eller de andre. Det er samtalebehandling og antidepressiva, en liten dose antipsykotika som er standard det nesten alle får uansett. 

Anonymkode: 64e4e...31b

Det er jo et hav av forskjell på behandlingen av bp2 og borderline! Bp2 responderer bra på medisiner, mens medisiner har liten effekt på borderline, som trenger langvarig psykoterapi. Så det er ganske essensielt å få riktig diagnose. 

[Sokk]

psykedeliker skrev (9 minutter siden):

Hvilket menneskesyn begrunner du dette ut fra?

Jeg begrunner det vel ut i fra at det å fake en psykisk lidelse ikke er innenfor normal fungering.

Da er det som et minimum noe personlighetsproblematikk involvert, uansett grunnen til å fake. Hvis du faker psykose for å unnslippe straff, ville jeg holdt en knapp på antisosial pf / høy score på psykopati. Om du faker pga et behov for omsorg, har du det åpenbart ikke bra. Kanskje er det eupf/histrionisk pf, eller munchausen, eller i hvert fall noe psykopatologi av noe slag. Hvis psyken er i orden, finnes det sunnere og mer effektive strategier for å motta omsorg både fra seg selv og andre. Hvis du faker pga mer irrasjonelle grunner, kan det kanskje være ledd i en psykoseproblematikk (f.eks overdrive/underdrive symptomer under innleggelse pga paranoide ideer). 

[AnonymBruker]

Fake for å få behandling? For å slippe straff? Eller fake for å få trygd? 

Anonymkode: 1b2ea...a3e

[AnonymBruker]

Sokk skrev (5 minutter siden):

Det er jo et hav av forskjell på behandlingen av bp2 og borderline! Bp2 responderer bra på medisiner, mens medisiner har liten effekt på borderline, som trenger langvarig psykoterapi. Så det er ganske essensielt å få riktig diagnose. 

Det er ganske vanskelig å skille da det ikke er svartt hvitt angående om medisiner funker. De fleste med depresjon eller borderline vil bli litt bedre av lamictal (På samme måte som antidepressiva). Samme med at det ikke er slik at alle med bipolar blir helt friske av lamictal heller

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fake for å få behandling? For å slippe straff? Eller fake for å få trygd? 

Anonymkode: 1b2ea...a3e

Fake autisme for å få trygd er vanlig da det er mange som tror at autisme er en lett vei til ufør. Så når man da føler man ikke helt har fått til livet så vil de absolutt ha autisme for å liksom få en unnskyldning for alt de ikke ha fått til i livet. Adhd er også vanlig, men er vanskeligere å få trygd på det. 

Anonymkode: 64e4e...31b

[stjernestøv]

Jeg tror det er vanskelig å fake psykiske lidelser, man må være en god skuespiller for ikke å bli gjennomskuet. Hvis noen gjør det syns jeg det er rart at det går gjennom i psykiatrien, de burde vite bedre. 

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg vet om at flere overdriver og underdriver forskjellige symptomer slik at de heller får bipolar2 enn borderline. 

 

Det tror jeg også. Mange som faker symptomer for å få omsorg siden de tror visse diagnoser gir mer hjelp og empati. 

Anonymkode: 64e4e...31b

Helt korrekt at de fleste heller vil ha en bp2 diagnose enn eupf. Gode grunner til det. Jeg har begge på papiret. Man sier det er så vanskelig å skille mellom dem, men jeg ser ikke problemet. Man kan ha trekk av eupf under bipolare sykdomsepisoder men ikke i normaltilfelle/stabil fase. Da har man ikke nødvendigvis eupf. Det å ha diagnosen stående fordi utredningen foregikk i en ustabil,blandet eller depressiv fase er litt kjipern da man blir sett og behandlet på en helt annen måte. Jeg takker for eksempel nei til innleggelse og samtalenehandling fordi jeg ikke stoler på behandlere og fordi jeg ikke vil gi dem anledning til å tro at jeg av for meg uforståelige grunner skulle ønske innleggelse eller annen oppmerksomhet. Dessuten er i innleggelser i mine øyne bare tull og fjas med mindre man er suicidal eller psykotisk. Man blir bare fjern fra det virkelige liv og fraskrives ansvar for seg selv. Jeg holder meg til medisiner. Tar et kurs også, men det handler det ikke om meg, så da er det vel lov. 

Skulle forresten tro at pårørende, om man har noen, lett kunne gi behandlere informasjon som kan bekrefte eller avkrefte symptomer og væremåter slik det er blitt observert av eller presentert for behandler under utredning og annen behandling.  

Endret 23. februar av Krøll47

[psykedeliker]

Krøll47 skrev (9 minutter siden):

Skulle forresten tro at pårørende, om man har noen, lett kunne gi behandlere informasjon som kan bekrefte eller avkrefte symptomer og væremåter slik det er blitt observert av eller presentert for behandler under utredning og annen behandling. 

Pårørende kan jo være en del av problemet.