Hva hadde dere sagt?

[Gjest irritert]

Hold kjeften din, hvis du bare skal slenge dritt.

Ærlig talt. Det er du som slenger dritt! Adoptivbarna har ingen som helst grunn til å være spesielt takknemlige. Hva er det du innbiller deg? At du selv er født til velstand og et godt liv, mens adoptivbarna ydmykt får ta imot våre offergaver? Skjerp deg! Man adopterer barn fordi man ønsker seg barn, og det er foreldrene som er HELDIGE! Verken barna eller foreldrene skal finne seg i krenkelser fra andre.

[Gjest hummla]

Hei Hummla,

Jeg skrev "foreldre" pga sammenhengen, men jeg mener faktisk at ALLE plikter å ta tak i (forklare dette mennesket at slikt er uakseptabelt) slike problemstillinger som går ut over barn.

Vi (ALLE - enten våre barn har mørk eller lys hud) plikter (!) å gjøre noe med hverdagsrasismen i samfunnet - som når personen i kassen på supermarkedet ikke vil legge vekslepengene i hånden på personer med mørk hud.

Mange skriver om "Boot Boyz", og de er farlige nok, men det er hverdagsrasismen som sliter folk ut. De små stikkene som sier "du blir aldri som oss".

Leste du om Stålsett som får hat og trussel-telefoner fra "gamle damer", fordi han står for integrasjon?

Med vennlig hilsen

Jeg tror ikke at jeg kan forandre et menneskes holdning når det gjelder rasisme. Jeg har selv blitt utsatt for en form for rasisme og jeg vet at ingen i verden kunne ha forandret disse personenes innstilling til meg. Disse personene handlet utifra erfaring med mine røtter, -ikke med meg personlig.

Å endre et menneskes holdninger, enten det gjelder rasisme, røyking eller hundehat tror jeg ikke kan gjøres ved å konfrontere dem med fakta. Her er det egen og positiv erfaring som må til tror jeg.

Jeg ser ikke helt for meg hvordan jeg skal gripe inn i den hverdagsrasismen du nevner "- som når personen i kassen på supermarkedet ikke vil legge vekslepengene i hånden på personer med mørk hud"

Jeg tror at om jeg bryter inn som en tredje person og konfronterer kassadamen med at dette faktisk er rasisme, så vil hun bli brydd/fornærmet og gå i forsvar. (?) Og at det da veldig fort utvikler seg til en enda mer ubehagelig situasjon hvor igjen kassadamen vi få en enda større uvilje mot personer med mørk hud. (?) Hva tenker mine barn da?

Når det er kommentarer/handlinger rettet mot mine barn vil jeg naturligvis komme med et kort svar og vende ryggen til slik at barna skjønner at dette ikke er akseptert .

-Som polmor gjorde.

Vi er i begynnelsen av adopsjonsprosessen :-) ennå. Når den tid kommer at vi får barn, vil jeg (merk at dette sier jeg uten å ha fått barn selv) gjøre mitt beste for å forklare mine barn at mennesker er forskjellige og kan si og gjøre ting vi andre ikke liker. Jeg vil forsøke å lære barna det jeg vil kalle "sosial intelligens" og å være tolerante.

Nå ser det forøvrig ut som om denne diskusjonen kan flyttes over til åpent forum.

Vennligst

[Gjest punkyB]

Jeg synes da faktisk at barn som har blitt adopterte er heldige jeg da - det er jo en grunn til at man blir 'satt ut ' til adopsjon - man har mistet foreldrene , foreldrene er ikke i stand til å ta seg av dem , foreldrene vil ikke ha dem osv.

Da synes jeg man kan si at disse barna er heldige som får nye foreldre.

Hva var det som var så ille med å si det?

[Sør]

Jeg tror ikke at jeg kan forandre et menneskes holdning når det gjelder rasisme. Jeg har selv blitt utsatt for en form for rasisme og jeg vet at ingen i verden kunne ha forandret disse personenes innstilling til meg. Disse personene handlet utifra erfaring med mine røtter, -ikke med meg personlig.

Å endre et menneskes holdninger, enten det gjelder rasisme, røyking eller hundehat tror jeg ikke kan gjøres ved å konfrontere dem med fakta. Her er det egen og positiv erfaring som må til tror jeg.

Jeg ser ikke helt for meg hvordan jeg skal gripe inn i den hverdagsrasismen du nevner "- som når personen i kassen på supermarkedet ikke vil legge vekslepengene i hånden på personer med mørk hud"

Jeg tror at om jeg bryter inn som en tredje person og konfronterer kassadamen med at dette faktisk er rasisme, så vil hun bli brydd/fornærmet og gå i forsvar. (?) Og at det da veldig fort utvikler seg til en enda mer ubehagelig situasjon hvor igjen kassadamen vi få en enda større uvilje mot personer med mørk hud. (?) Hva tenker mine barn da?

Når det er kommentarer/handlinger rettet mot mine barn vil jeg naturligvis komme med et kort svar og vende ryggen til slik at barna skjønner at dette ikke er akseptert .

-Som polmor gjorde.

Vi er i begynnelsen av adopsjonsprosessen :-) ennå. Når den tid kommer at vi får barn, vil jeg (merk at dette sier jeg uten å ha fått barn selv) gjøre mitt beste for å forklare mine barn at mennesker er forskjellige og kan si og gjøre ting vi andre ikke liker. Jeg vil forsøke å lære barna det jeg vil kalle "sosial intelligens" og å være tolerante.

Nå ser det forøvrig ut som om denne diskusjonen kan flyttes over til åpent forum.

Vennligst

Hei Hummla,

Joda - man kan forandre mennesker. Jeg har sett mange eksempler på det i Sør Afrika. Rasisme er en blanding av to "ting" - både uvitenhet og ondskap.

Det hjelper faktisk å konfrontere disse menneskene og be dem redegjøre for sine holdninger. Spørre om hvorfor de vil straffe Per for det Pål har gjort. Virkelig få dem til å tenke gjennom "logikken" av det de forfekter. Og å spørre dem om de tenker gjennom konsekvensene av det de gjør (med tanke på små barn).

Rasisme er forøvrlig helt forskjellig fra "røyking" og "hundehat".

===

Jeg vet det kan være ubehagelig for "damen i kassen" at noen konfronterer henne med hennes fordommer, men det er også ubehagelig for den gruppen mennesker som hun "slenger vekslepengene etter" at slikt skal fortsette.

Man skal ikke "bortforklare" alt, enten det gjelder hets mot kvinner, rasisme, osv. Akkurat som kampen for likestilling måtte kjempes (husk, det er ikke mer enn 90 år siden kvinner fikk stemmerett!!!) så må vi også "gjøre noe med" hverdagsrasismen.

Med vennlig hilsen

[Gjest irritert]

Jeg synes da faktisk at barn som har blitt adopterte er heldige jeg da - det er jo en grunn til at man blir 'satt ut ' til adopsjon - man har mistet foreldrene , foreldrene er ikke i stand til å ta seg av dem , foreldrene vil ikke ha dem osv.

Da synes jeg man kan si at disse barna er heldige som får nye foreldre.

Hva var det som var så ille med å si det?

Ja, alle som lever et trygt og godt liv er heldige. Inklusive deg(?) og meg. Hvordan tror du det føles å vokse opp å stadig få høre man er heldig som har fått gode foreldre og et godt hjem. De er da ikke heldigere enn andre barn som bor i gode hjem.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Ja, alle som lever et trygt og godt liv er heldige. Inklusive deg(?) og meg. Hvordan tror du det føles å vokse opp å stadig få høre man er heldig som har fått gode foreldre og et godt hjem. De er da ikke heldigere enn andre barn som bor i gode hjem.

Skjønner ikke hva som er så irriterende med å høre at man er heldig.

[Gjest punkyB]

Ja, alle som lever et trygt og godt liv er heldige. Inklusive deg(?) og meg. Hvordan tror du det føles å vokse opp å stadig få høre man er heldig som har fått gode foreldre og et godt hjem. De er da ikke heldigere enn andre barn som bor i gode hjem.

Man er vel like heldig - om man er født inn i et godt hjem - eller adpotert inn i det !!?? Jeg ser fremdeles ikke problemet.

Jeg vet jeg er heldig - og vil også tåle å høre det. Skal man ikke kunnde si det til meg heller? Jeg ser ikke noen forskjell på meg og et adpotert barn jeg - gjør du?

[Gjest irritert]

Man er vel like heldig - om man er født inn i et godt hjem - eller adpotert inn i det !!?? Jeg ser fremdeles ikke problemet.

Jeg vet jeg er heldig - og vil også tåle å høre det. Skal man ikke kunnde si det til meg heller? Jeg ser ikke noen forskjell på meg og et adpotert barn jeg - gjør du?

Nei, det er nettopp det jeg ikke gjør. Men hvor mange ganger har noen i din oppvekst kommet bort til deg og sagt at du er heldig som får bo hos den snille damen o.l. ??

[Gjest irritert]

Skjønner ikke hva som er så irriterende med å høre at man er heldig.

Kanskje ikke så mange som liker å føle seg som et hjelpeobjekt. Noe adoptivbarna heller ikke er.

[kie]

Selvsagt er det greit å vise at man er opprørt over idioti. Faktisk må man gjerne spille litt ekstra teater ovenfor slike mennesker, slik at de forstår.

Det er langt mer skadelig for ungene (og særlig i det lange løp) å lide under idiotiske kommentarer. Man skal vise klart og tydelig at slikt IKKE er akseptabelt.

Så kan man heller forklare "eksta teater" biten til ungene etterpå.

Det er IKKE "Boot Boyz" og neo-nazistene som er den største faren for mennesker med mørk hud. Den største faren er hverdagsrasismen, som forteller dem dag ut og dag inn at "du er ikke som oss, du er forskjellig".

Den er viktig å bekjempe!

Med vennlig hilsen

Du hadde passa veldig bra til å skrive nyttårstaler!

Fikk liksom litt "nyttårs-feeling" her jeg satt og leste nå ;-)

Mvh

[Gjest punkyB]

Nei, det er nettopp det jeg ikke gjør. Men hvor mange ganger har noen i din oppvekst kommet bort til deg og sagt at du er heldig som får bo hos den snille damen o.l. ??

Om akkurat det har skjedd er jeg ikke sikker på - men senest for noen minutter siden sa jo du det til meg. Og det har også skjedd at jeg har fått høre det fra mange andre.

[Sør]

Du hadde passa veldig bra til å skrive nyttårstaler!

Fikk liksom litt "nyttårs-feeling" her jeg satt og leste nå ;-)

Mvh

*ler*

Det ER faktisk buddhistisk nyttår fra 13 til 15 april! :-)

Med vennlig hilsen

[Gjest irritert]

Om akkurat det har skjedd er jeg ikke sikker på - men senest for noen minutter siden sa jo du det til meg. Og det har også skjedd at jeg har fått høre det fra mange andre.

Dette begynner å bli en meningsløs diskusjon. Jeg for min del setter jeg strek nå. Håper inderlig ikke du er- eller skal bli adoptivmor. Eller mor i det hele tatt for den saks skyld. Ikke sunt for etterslekten å ha en mor med slike holdninger.

[kie]

*ler*

Det ER faktisk buddhistisk nyttår fra 13 til 15 april! :-)

Med vennlig hilsen

Er det??

*løper for å finne stjerneskudd og sjampis*

Skål!

;-)

[Gjest punkyB]

Dette begynner å bli en meningsløs diskusjon. Jeg for min del setter jeg strek nå. Håper inderlig ikke du er- eller skal bli adoptivmor. Eller mor i det hele tatt for den saks skyld. Ikke sunt for etterslekten å ha en mor med slike holdninger.

Ja du merket vel selvmotsigelsene dine selv også

[Gjest irritert]

Ja du merket vel selvmotsigelsene dine selv også

NEI!!!!!!!!!!!!!!!!

[Sør]

Er det??

*løper for å finne stjerneskudd og sjampis*

Skål!

;-)

Jepp.

Vi ble invitert ut på middag i går.

Søk på "songkran" og "song kran" på nettet.

Med vennlig hilsen

[Altman]

Nei, hva kan man gjøre annet enn å fornærme slike folk på det groveste. På den annen side er slike folk så uitelligente at det nesten ikke er vits.

[Zirine]

Dette begynner å bli en meningsløs diskusjon. Jeg for min del setter jeg strek nå. Håper inderlig ikke du er- eller skal bli adoptivmor. Eller mor i det hele tatt for den saks skyld. Ikke sunt for etterslekten å ha en mor med slike holdninger.

For noe forbanna drit å si.

[misi]

Nei, men det er faktisk rimelig irrelevant om de *mente* det vondt, hvis det gjorde vondt. (Det er likeledes irrelevant om noen faktisk mente å skyte deg, hvis kulen nå engang traff deg!)

Man skal faktisk ikke bare "akseptere" slik og gå videre med "ja ja, hun er bare dum". For da fortsetter jo personen å være "dum"!

Med vennlig hilsen

Hei

Som adoptert selv må jeg si at jeg har både opplevd og hørt mye rart fra gamle (og yngre) damer (og menn) som noen ganger har vært ment i beste mening (og noen ganger ikke...).

Selvfølgelig er jeg veldig heldig som har fått en ny sjanse til å leve et liv som jeg tross alt har fått ved en lang rekke av tilfeldigheter. Litt fler tilfeldigheter enn det vanlige "hjemmelagede" barn opplever.

Men samtidig må jeg si at mine foreldre har også vært veldig heldig som har fått muligheten til å oppleve meg, og gleden ved å være foreldre osv.

Et passende svar til slike utenksomme mennesker ville kanskje vært å si klart og tydelig at:"Nei, det er JEG som er heldig, som har "fått lov" til å bli mor til disse barna".

Det er faktisk viktig at foreldrene står opp for barna sine, og viser for hele verden at de ikke er hos oss som et utslag av "ønske om å redde verdens barn", men fordi man ønsket akkurat dem så mye at man var villig til å gå igjennom mye mer enn "vanlige biologiske" foreldre for å få dem til familien sin. Man skal ikke legge skjul på at barna har hatt en annen start enn det barn flest har, men også fortelle alle andre at det er bare de med sterkest ønske om å få barn gjennomgår en slik prosess.

Å "lage sine egne barn" kan i "verste" fall ta et par minutter (i fylla), mens det å adoptere er en lang og omstendelig prosess, både i tid og rent følelsesmessig.

Synes man aldri under noen som helst omstendighet skal godta at andre mennesker snakker til barna dine som om de er mindre naturlig barn av deg, enn det (tilsynelatende) ekte barn er. Ei heller at noen omtaler deg som "den damen" foran barna dine.

Og ha en holdning om at man ikke kan forandre noe i verden ved å si ifra er både feigt og lite utviklende for et samfunn. Man forandrer iallefall ingenting ved å IKKE si noe...Og hvis man ikke skal forsvare den urett som skjer i samfunnet (uansett hvor liten og bagatellmessig den kan virke i situasjonen), nei da er det faktisk ingen igjen til å forsvare deg når den tid kommer heller (ref:jødisk ordtak (selvom det er lite politisk korrekt å referere til jøder om dagen...)).

Om denne situasjonen ikke hadde så mye med hverdagsrasisme å gjøre, hadde den iallefall mye med holdningen til adopsjon og adopterte barn å gjøre. Og det er vel på tide at folk får fortalt at det er en veldig gammeldags og uvitende holdning å ha, at adopterte barn er så forferdelig "heldige" at de har fått kommet til landet vårt. På lik linje med at det er faktisk litt håpløst å gå bort til alle asylsøkere å si at de var heldige som har opplevd så mye fælt før at de får lov til å bli (jmfr 70-tallets båtflyktninger fra vietnam. De fikk nok høre endel slikt...).

Jeg fikk ofte høre at moren og faren min måtte være veldig glad i meg og veldig heldige som hadde gått gjennom hele den prosessen (også økonomisk) for å få nettopp MEG som nytt familiemedlem.

Og det både hørtes og føltes endel bedre enn de gangene jeg fikk fortalt "Hvor takknemlig jeg burde være osv".

Det har litt med en ovenfra og ned holdning til meg som i det ene tilfellet setter meg øverst, og i det andre plasserer meg nederst.

Det er ikke noe vanskelig å føle seg priviligert når man vet at det faktisk er DU som har gjort livet til foreldrene dine mer meningsfylt, kontra det at "Du skal være glad for at mamma og pappa adopterte deg du, ellers hadde du vel ikke levd den dag i dag... "