Hva hadde dere sagt?

[Gjest heldggrisen]

Hei

Som adoptert selv må jeg si at jeg har både opplevd og hørt mye rart fra gamle (og yngre) damer (og menn) som noen ganger har vært ment i beste mening (og noen ganger ikke...).

Selvfølgelig er jeg veldig heldig som har fått en ny sjanse til å leve et liv som jeg tross alt har fått ved en lang rekke av tilfeldigheter. Litt fler tilfeldigheter enn det vanlige "hjemmelagede" barn opplever.

Men samtidig må jeg si at mine foreldre har også vært veldig heldig som har fått muligheten til å oppleve meg, og gleden ved å være foreldre osv.

Et passende svar til slike utenksomme mennesker ville kanskje vært å si klart og tydelig at:"Nei, det er JEG som er heldig, som har "fått lov" til å bli mor til disse barna".

Det er faktisk viktig at foreldrene står opp for barna sine, og viser for hele verden at de ikke er hos oss som et utslag av "ønske om å redde verdens barn", men fordi man ønsket akkurat dem så mye at man var villig til å gå igjennom mye mer enn "vanlige biologiske" foreldre for å få dem til familien sin. Man skal ikke legge skjul på at barna har hatt en annen start enn det barn flest har, men også fortelle alle andre at det er bare de med sterkest ønske om å få barn gjennomgår en slik prosess.

Å "lage sine egne barn" kan i "verste" fall ta et par minutter (i fylla), mens det å adoptere er en lang og omstendelig prosess, både i tid og rent følelsesmessig.

Synes man aldri under noen som helst omstendighet skal godta at andre mennesker snakker til barna dine som om de er mindre naturlig barn av deg, enn det (tilsynelatende) ekte barn er. Ei heller at noen omtaler deg som "den damen" foran barna dine.

Og ha en holdning om at man ikke kan forandre noe i verden ved å si ifra er både feigt og lite utviklende for et samfunn. Man forandrer iallefall ingenting ved å IKKE si noe...Og hvis man ikke skal forsvare den urett som skjer i samfunnet (uansett hvor liten og bagatellmessig den kan virke i situasjonen), nei da er det faktisk ingen igjen til å forsvare deg når den tid kommer heller (ref:jødisk ordtak (selvom det er lite politisk korrekt å referere til jøder om dagen...)).

Om denne situasjonen ikke hadde så mye med hverdagsrasisme å gjøre, hadde den iallefall mye med holdningen til adopsjon og adopterte barn å gjøre. Og det er vel på tide at folk får fortalt at det er en veldig gammeldags og uvitende holdning å ha, at adopterte barn er så forferdelig "heldige" at de har fått kommet til landet vårt. På lik linje med at det er faktisk litt håpløst å gå bort til alle asylsøkere å si at de var heldige som har opplevd så mye fælt før at de får lov til å bli (jmfr 70-tallets båtflyktninger fra vietnam. De fikk nok høre endel slikt...).

Jeg fikk ofte høre at moren og faren min måtte være veldig glad i meg og veldig heldige som hadde gått gjennom hele den prosessen (også økonomisk) for å få nettopp MEG som nytt familiemedlem.

Og det både hørtes og føltes endel bedre enn de gangene jeg fikk fortalt "Hvor takknemlig jeg burde være osv".

Det har litt med en ovenfra og ned holdning til meg som i det ene tilfellet setter meg øverst, og i det andre plasserer meg nederst.

Det er ikke noe vanskelig å føle seg priviligert når man vet at det faktisk er DU som har gjort livet til foreldrene dine mer meningsfylt, kontra det at "Du skal være glad for at mamma og pappa adopterte deg du, ellers hadde du vel ikke levd den dag i dag... "

Tusen takk! Dette var et godt og oppklarende innlegg.

[Gjest lykkelig mor]

Det opprinnelige innlegget er helt greit. Men hvordan temaet har utviklet seg til en hissig diskusjon synes jeg ikke passer seg her på forumet. Vi skal først og fremst dele våre gleder og bekymringer, få og gi gode råd. Sånne heftige diskusjoner hvor man slakter hverandre ned er ikke ønskelig her. Noen som er enige?

[Gjest Morsk]

Ærlig talt. Det er du som slenger dritt! Adoptivbarna har ingen som helst grunn til å være spesielt takknemlige. Hva er det du innbiller deg? At du selv er født til velstand og et godt liv, mens adoptivbarna ydmykt får ta imot våre offergaver? Skjerp deg! Man adopterer barn fordi man ønsker seg barn, og det er foreldrene som er HELDIGE! Verken barna eller foreldrene skal finne seg i krenkelser fra andre.

*Hva er det du innbiller deg?*

Jeg inbiller meg ingenting, men jeg VET at jeg er heldig som bor i et land som Norge.

Vet du virkelig ikke det, eller hva er egentlig poenget ditt ?

Dermed er det naturligvis ingen "krenkelse" av noe slag å nevne dette for noe eller noen heller. Tvert imot så er det en fastslåelse av kjennsgjerninger som garantert vil gå opp for disse barna også, når de blir litt eldre.

[Gjest spørsmålstegn]

Det opprinnelige innlegget er helt greit. Men hvordan temaet har utviklet seg til en hissig diskusjon synes jeg ikke passer seg her på forumet. Vi skal først og fremst dele våre gleder og bekymringer, få og gi gode råd. Sånne heftige diskusjoner hvor man slakter hverandre ned er ikke ønskelig her. Noen som er enige?

Hvorfor kan man ikke diskutere her? Er ikke dette et diskusjonsforum? Nei jeg er ikke enig med deg. Dessuten kan jeg ikke se at det er noen som blir slaktet her.

[Gjest heldiggrisen]

Hvorfor kan man ikke diskutere her? Er ikke dette et diskusjonsforum? Nei jeg er ikke enig med deg. Dessuten kan jeg ikke se at det er noen som blir slaktet her.

Helt enig med deg "spørsmålstegn".

[trompet]

Det opprinnelige innlegget er helt greit. Men hvordan temaet har utviklet seg til en hissig diskusjon synes jeg ikke passer seg her på forumet. Vi skal først og fremst dele våre gleder og bekymringer, få og gi gode råd. Sånne heftige diskusjoner hvor man slakter hverandre ned er ikke ønskelig her. Noen som er enige?

Nå har det vært mye lite voksent "snakk" her på forumet for adopsjon.

Når noen ber noen om å holde kj.... så bør webmaster gå inn å minne dem på hva som er godkjent her inne.

Og ingen barn kan vanligvis velge foreldre, derfor er det foreldrene som er heldig fordi de har fått barna de ønsket seg, og foreldre går gjerne i døden for sine barn, og polmor er defor en av dem, som sier i fra om noen "slenger med leppa"

HURRA FOR DEG!!!!!

[Gjest pungtum slutt]

Det opprinnelige innlegget er helt greit. Men hvordan temaet har utviklet seg til en hissig diskusjon synes jeg ikke passer seg her på forumet. Vi skal først og fremst dele våre gleder og bekymringer, få og gi gode råd. Sånne heftige diskusjoner hvor man slakter hverandre ned er ikke ønskelig her. Noen som er enige?

[misi]

Hei

Dette innlegget kom egentlig litt langt ned, og egentlig på feil sted.

Så derfor legger jeg svaret inn her, som svar på innlegget til "polmor". :-)

Hei

Som adoptert selv må jeg si at jeg har både opplevd og hørt mye rart fra gamle (og yngre) damer (og menn) som noen ganger har vært ment i beste mening (og noen ganger ikke...).

Selvfølgelig er jeg veldig heldig som har fått en ny sjanse til å leve et liv som jeg tross alt har fått ved en lang rekke av tilfeldigheter. Litt fler tilfeldigheter enn det vanlige "hjemmelagede" barn opplever.

Men samtidig må jeg si at mine foreldre har også vært veldig heldig som har fått muligheten til å oppleve meg, og gleden ved å være foreldre osv.

Et passende svar til slike utenksomme mennesker ville kanskje vært å si klart og tydelig at:"Nei, det er JEG som er heldig, som har "fått lov" til å bli mor til disse barna".

Det er faktisk viktig at foreldrene står opp for barna sine, og viser for hele verden at de ikke er hos oss som et utslag av "ønske om å redde verdens barn", men fordi man ønsket akkurat dem så mye at man var villig til å gå igjennom mye mer enn "vanlige biologiske" foreldre for å få dem til familien sin. Man skal ikke legge skjul på at barna har hatt en annen start enn det barn flest har, men også fortelle alle andre at det er bare de med sterkest ønske om å få barn gjennomgår en slik prosess.

Å "lage sine egne barn" kan i "verste" fall ta et par minutter (i fylla), mens det å adoptere er en lang og omstendelig prosess, både i tid og rent følelsesmessig.

Synes man aldri under noen som helst omstendighet skal godta at andre mennesker snakker til barna dine som om de er mindre naturlig barn av deg, enn det (tilsynelatende) ekte barn er. Ei heller at noen omtaler deg som "den damen" foran barna dine.

Og ha en holdning om at man ikke kan forandre noe i verden ved å si ifra er både feigt og lite utviklende for et samfunn. Man forandrer iallefall ingenting ved å IKKE si noe...Og hvis man ikke skal forsvare den urett som skjer i samfunnet (uansett hvor liten og bagatellmessig den kan virke i situasjonen), nei da er det faktisk ingen igjen til å forsvare deg når den tid kommer heller (ref:jødisk ordtak (selvom det er lite politisk korrekt å referere til jøder om dagen...)).

Om denne situasjonen ikke hadde så mye med hverdagsrasisme å gjøre, hadde den iallefall mye med holdningen til adopsjon og adopterte barn å gjøre. Og det er vel på tide at folk får fortalt at det er en veldig gammeldags og uvitende holdning å ha, at adopterte barn er så forferdelig "heldige" at de har fått kommet til landet vårt. På lik linje med at det er faktisk litt håpløst å gå bort til alle asylsøkere å si at de var heldige som har opplevd så mye fælt før at de får lov til å bli (jmfr 70-tallets båtflyktninger fra vietnam. De fikk nok høre endel slikt...).

Jeg fikk ofte høre at moren og faren min måtte være veldig glad i meg og veldig heldige som hadde gått gjennom hele den prosessen (også økonomisk) for å få nettopp MEG som nytt familiemedlem. Og det både hørtes og føltes endel bedre enn de gangene jeg fikk fortalt "Hvor takknemlig jeg burde være osv". Det har litt med en ovenfra og ned holdning til meg som i det ene tilfellet setter meg øverst, og i det andre plasserer meg nederst. Det er ikke noe vanskelig å føle seg priviligert når man vet at det faktisk er DU som har gjort livet til foreldrene dine mer meningsfylt, kontra det at "Du skal være glad for at mamma og pappa adopterte deg du, ellers hadde du vel ikke levd den dag i dag... "

[Gjest Morsk]

Nå har det vært mye lite voksent "snakk" her på forumet for adopsjon.

Når noen ber noen om å holde kj.... så bør webmaster gå inn å minne dem på hva som er godkjent her inne.

Og ingen barn kan vanligvis velge foreldre, derfor er det foreldrene som er heldig fordi de har fått barna de ønsket seg, og foreldre går gjerne i døden for sine barn, og polmor er defor en av dem, som sier i fra om noen "slenger med leppa"

HURRA FOR DEG!!!!!

Greit at du tar parti for Polmor, eller for den saks skyld Gud fader, det står deg fritt.

Men når du henger deg opp i uttrykket "hold kjeft", og ignorerer hvilken drittkasting det milde kraftutrykket var et tilsvar på, fordufter all din seriøsitet som dugg for sol.

[trompet]

Greit at du tar parti for Polmor, eller for den saks skyld Gud fader, det står deg fritt.

Men når du henger deg opp i uttrykket "hold kjeft", og ignorerer hvilken drittkasting det milde kraftutrykket var et tilsvar på, fordufter all din seriøsitet som dugg for sol.

Unskyld fordi jeg ikke tolererer ditt uttrykk . Det er første gang jeg ser det skrevet her inne, og mener bestemt at det ikke bør brukes.

Har du barn ?

Er du adoptant?

Jeg har fem barn og stor erfaring i å forsvare mitt reir og min familie.

Og tydligvis det er jeg ikke allene om.

[Gjest Morsk]

Unskyld fordi jeg ikke tolererer ditt uttrykk . Det er første gang jeg ser det skrevet her inne, og mener bestemt at det ikke bør brukes.

Har du barn ?

Er du adoptant?

Jeg har fem barn og stor erfaring i å forsvare mitt reir og min familie.

Og tydligvis det er jeg ikke allene om.

*Unskyld fordi jeg ikke tolererer ditt uttrykk.*

Du er unnskyldt. men ikke for at du tolererer at noen kaller fremmede for dårlige foreldre på et slik grunnlag som jeg ble.

På et diskusjonsforum må det være rom for saklig uenighet om hva som er rasisme.

Jeg syns ikke det er hverken noen fornærmelse eller rasistisk ytring å hevde at barn som får komme til Norge er heldige.

Tvert imot er det en fastslåing av en kjennsgjerning,som det må gå an å være enig eller uenig i, uten å la det skil ut i ren personskjikane slik den personen jeg rettmessig ba om å hold kjeft gjorde.

[Gjest (ikke undertegnet)]

*Unskyld fordi jeg ikke tolererer ditt uttrykk.*

Du er unnskyldt. men ikke for at du tolererer at noen kaller fremmede for dårlige foreldre på et slik grunnlag som jeg ble.

På et diskusjonsforum må det være rom for saklig uenighet om hva som er rasisme.

Jeg syns ikke det er hverken noen fornærmelse eller rasistisk ytring å hevde at barn som får komme til Norge er heldige.

Tvert imot er det en fastslåing av en kjennsgjerning,som det må gå an å være enig eller uenig i, uten å la det skil ut i ren personskjikane slik den personen jeg rettmessig ba om å hold kjeft gjorde.

Hvem har sagt at Polmors barn er brune? Kanskje det er hvite barn? Det er vel ikke rasisme det er snakk om her, men voksnes uforstand ovenfor adoptivbarn. Les innlegget til "misi" så forstår du kanskje hva dette dreier seg om. Det er nok mange som mener at folk med slike holdninger som deg ikke bør være forelder til adoptivbarn. Bl.a. tror jeg du ville ha store problemer med å bli godkjent av myndighetene dersom du tilkjennega dine holdninger.

[polmor]

Hei

Dette innlegget kom egentlig litt langt ned, og egentlig på feil sted.

Så derfor legger jeg svaret inn her, som svar på innlegget til "polmor". :-)

Hei

Som adoptert selv må jeg si at jeg har både opplevd og hørt mye rart fra gamle (og yngre) damer (og menn) som noen ganger har vært ment i beste mening (og noen ganger ikke...).

Selvfølgelig er jeg veldig heldig som har fått en ny sjanse til å leve et liv som jeg tross alt har fått ved en lang rekke av tilfeldigheter. Litt fler tilfeldigheter enn det vanlige "hjemmelagede" barn opplever.

Men samtidig må jeg si at mine foreldre har også vært veldig heldig som har fått muligheten til å oppleve meg, og gleden ved å være foreldre osv.

Et passende svar til slike utenksomme mennesker ville kanskje vært å si klart og tydelig at:"Nei, det er JEG som er heldig, som har "fått lov" til å bli mor til disse barna".

Det er faktisk viktig at foreldrene står opp for barna sine, og viser for hele verden at de ikke er hos oss som et utslag av "ønske om å redde verdens barn", men fordi man ønsket akkurat dem så mye at man var villig til å gå igjennom mye mer enn "vanlige biologiske" foreldre for å få dem til familien sin. Man skal ikke legge skjul på at barna har hatt en annen start enn det barn flest har, men også fortelle alle andre at det er bare de med sterkest ønske om å få barn gjennomgår en slik prosess.

Å "lage sine egne barn" kan i "verste" fall ta et par minutter (i fylla), mens det å adoptere er en lang og omstendelig prosess, både i tid og rent følelsesmessig.

Synes man aldri under noen som helst omstendighet skal godta at andre mennesker snakker til barna dine som om de er mindre naturlig barn av deg, enn det (tilsynelatende) ekte barn er. Ei heller at noen omtaler deg som "den damen" foran barna dine.

Og ha en holdning om at man ikke kan forandre noe i verden ved å si ifra er både feigt og lite utviklende for et samfunn. Man forandrer iallefall ingenting ved å IKKE si noe...Og hvis man ikke skal forsvare den urett som skjer i samfunnet (uansett hvor liten og bagatellmessig den kan virke i situasjonen), nei da er det faktisk ingen igjen til å forsvare deg når den tid kommer heller (ref:jødisk ordtak (selvom det er lite politisk korrekt å referere til jøder om dagen...)).

Om denne situasjonen ikke hadde så mye med hverdagsrasisme å gjøre, hadde den iallefall mye med holdningen til adopsjon og adopterte barn å gjøre. Og det er vel på tide at folk får fortalt at det er en veldig gammeldags og uvitende holdning å ha, at adopterte barn er så forferdelig "heldige" at de har fått kommet til landet vårt. På lik linje med at det er faktisk litt håpløst å gå bort til alle asylsøkere å si at de var heldige som har opplevd så mye fælt før at de får lov til å bli (jmfr 70-tallets båtflyktninger fra vietnam. De fikk nok høre endel slikt...).

Jeg fikk ofte høre at moren og faren min måtte være veldig glad i meg og veldig heldige som hadde gått gjennom hele den prosessen (også økonomisk) for å få nettopp MEG som nytt familiemedlem. Og det både hørtes og føltes endel bedre enn de gangene jeg fikk fortalt "Hvor takknemlig jeg burde være osv". Det har litt med en ovenfra og ned holdning til meg som i det ene tilfellet setter meg øverst, og i det andre plasserer meg nederst. Det er ikke noe vanskelig å føle seg priviligert når man vet at det faktisk er DU som har gjort livet til foreldrene dine mer meningsfylt, kontra det at "Du skal være glad for at mamma og pappa adopterte deg du, ellers hadde du vel ikke levd den dag i dag... "

Takk misi for de kloke ordene! De dekker fullt ut hva jeg mener. Det var ikke min mening å starte en så omfattende diskusjon, og jeg tror ikke at damen jeg møtte hadde rasistiske holdninger i den forstand - men uvitende, gammeldags og ikke særlig smart - JA!

Jeg foreslår at denne diskusjonen nå avsluttes med det misi har lagt inn!

Hilsen

[Gjest Morsk]

Hvem har sagt at Polmors barn er brune? Kanskje det er hvite barn? Det er vel ikke rasisme det er snakk om her, men voksnes uforstand ovenfor adoptivbarn. Les innlegget til "misi" så forstår du kanskje hva dette dreier seg om. Det er nok mange som mener at folk med slike holdninger som deg ikke bør være forelder til adoptivbarn. Bl.a. tror jeg du ville ha store problemer med å bli godkjent av myndighetene dersom du tilkjennega dine holdninger.

*Hvem har sagt at Polmors barn er brune?*

Logisk konsekvens. Hvordan skulle ellers en fremmed kvinne kunne dra konklusjonen at de var adoptert ? Dessuten er det ikke meg, men Sør som først begynte kople dette til rasisme.

*Bl.a. tror jeg du ville ha store problemer med å bli godkjent av myndighetene dersom du tilkjennega dine holdninger.*

Det tviler jeg på. De fleste med et snev av realtitetsorientering vet at de som bor i Norge, enten de er født her eller ikke, er heldige sammenlignet med det meste av den øvrige befolkning i verden.

Antagelig var det eldre damens utsagn sagt i beste mening, og i alle fall tolket i verste.

[polmor]

*Hvem har sagt at Polmors barn er brune?*

Logisk konsekvens. Hvordan skulle ellers en fremmed kvinne kunne dra konklusjonen at de var adoptert ? Dessuten er det ikke meg, men Sør som først begynte kople dette til rasisme.

*Bl.a. tror jeg du ville ha store problemer med å bli godkjent av myndighetene dersom du tilkjennega dine holdninger.*

Det tviler jeg på. De fleste med et snev av realtitetsorientering vet at de som bor i Norge, enten de er født her eller ikke, er heldige sammenlignet med det meste av den øvrige befolkning i verden.

Antagelig var det eldre damens utsagn sagt i beste mening, og i alle fall tolket i verste.

I et lite lokalsamfunn blir en jo "kjendis" hvis en som enslig adopterer to barn - "alle kjenner" meg - men jeg vet jo ikke hvem alle er..... Som regel har dette kun vært hyggelig og positivt - og det er kanskje derfor jeg ble til de grader sjokkert over uttalelsene til den fremmede. Barna mine er, som nicket mitt sier, fra Polen - og ikke brune, selv om de har bra med pigment i forhold til mange bleike nordmenn.

[Gjest (ikke undertegnet)]

*Hvem har sagt at Polmors barn er brune?*

Logisk konsekvens. Hvordan skulle ellers en fremmed kvinne kunne dra konklusjonen at de var adoptert ? Dessuten er det ikke meg, men Sør som først begynte kople dette til rasisme.

*Bl.a. tror jeg du ville ha store problemer med å bli godkjent av myndighetene dersom du tilkjennega dine holdninger.*

Det tviler jeg på. De fleste med et snev av realtitetsorientering vet at de som bor i Norge, enten de er født her eller ikke, er heldige sammenlignet med det meste av den øvrige befolkning i verden.

Antagelig var det eldre damens utsagn sagt i beste mening, og i alle fall tolket i verste.

Det er myndighetenes oppgave å passe på at bare barn som trenger det får nye adoptivforeldre i Norge. Men adoptivforeldrenes motivasjon skal være at de ønsker seg barn - ikke for å hjelpe barn. Jeg vet om et par som fikk avslag på sin adopsjonssøknad fordi de oppga som grunn at de ønsket å hjelpe et barn som hadde det vondt. Å adoptere skal ikke være veldedighet!!!!!

[Gjest adoptivfar]

Jeg hadde ikke tatt meg nær av det. Mulig jeg hadde svart et eller annet, men jeg hadde ikke blitt sint.

[trompet]

Hei

Dette innlegget kom egentlig litt langt ned, og egentlig på feil sted.

Så derfor legger jeg svaret inn her, som svar på innlegget til "polmor". :-)

Hei

Som adoptert selv må jeg si at jeg har både opplevd og hørt mye rart fra gamle (og yngre) damer (og menn) som noen ganger har vært ment i beste mening (og noen ganger ikke...).

Selvfølgelig er jeg veldig heldig som har fått en ny sjanse til å leve et liv som jeg tross alt har fått ved en lang rekke av tilfeldigheter. Litt fler tilfeldigheter enn det vanlige "hjemmelagede" barn opplever.

Men samtidig må jeg si at mine foreldre har også vært veldig heldig som har fått muligheten til å oppleve meg, og gleden ved å være foreldre osv.

Et passende svar til slike utenksomme mennesker ville kanskje vært å si klart og tydelig at:"Nei, det er JEG som er heldig, som har "fått lov" til å bli mor til disse barna".

Det er faktisk viktig at foreldrene står opp for barna sine, og viser for hele verden at de ikke er hos oss som et utslag av "ønske om å redde verdens barn", men fordi man ønsket akkurat dem så mye at man var villig til å gå igjennom mye mer enn "vanlige biologiske" foreldre for å få dem til familien sin. Man skal ikke legge skjul på at barna har hatt en annen start enn det barn flest har, men også fortelle alle andre at det er bare de med sterkest ønske om å få barn gjennomgår en slik prosess.

Å "lage sine egne barn" kan i "verste" fall ta et par minutter (i fylla), mens det å adoptere er en lang og omstendelig prosess, både i tid og rent følelsesmessig.

Synes man aldri under noen som helst omstendighet skal godta at andre mennesker snakker til barna dine som om de er mindre naturlig barn av deg, enn det (tilsynelatende) ekte barn er. Ei heller at noen omtaler deg som "den damen" foran barna dine.

Og ha en holdning om at man ikke kan forandre noe i verden ved å si ifra er både feigt og lite utviklende for et samfunn. Man forandrer iallefall ingenting ved å IKKE si noe...Og hvis man ikke skal forsvare den urett som skjer i samfunnet (uansett hvor liten og bagatellmessig den kan virke i situasjonen), nei da er det faktisk ingen igjen til å forsvare deg når den tid kommer heller (ref:jødisk ordtak (selvom det er lite politisk korrekt å referere til jøder om dagen...)).

Om denne situasjonen ikke hadde så mye med hverdagsrasisme å gjøre, hadde den iallefall mye med holdningen til adopsjon og adopterte barn å gjøre. Og det er vel på tide at folk får fortalt at det er en veldig gammeldags og uvitende holdning å ha, at adopterte barn er så forferdelig "heldige" at de har fått kommet til landet vårt. På lik linje med at det er faktisk litt håpløst å gå bort til alle asylsøkere å si at de var heldige som har opplevd så mye fælt før at de får lov til å bli (jmfr 70-tallets båtflyktninger fra vietnam. De fikk nok høre endel slikt...).

Jeg fikk ofte høre at moren og faren min måtte være veldig glad i meg og veldig heldige som hadde gått gjennom hele den prosessen (også økonomisk) for å få nettopp MEG som nytt familiemedlem. Og det både hørtes og føltes endel bedre enn de gangene jeg fikk fortalt "Hvor takknemlig jeg burde være osv". Det har litt med en ovenfra og ned holdning til meg som i det ene tilfellet setter meg øverst, og i det andre plasserer meg nederst. Det er ikke noe vanskelig å føle seg priviligert når man vet at det faktisk er DU som har gjort livet til foreldrene dine mer meningsfylt, kontra det at "Du skal være glad for at mamma og pappa adopterte deg du, ellers hadde du vel ikke levd den dag i dag... "

Takk fordi du setter ord på det vi egentlig mener de fleste av oss.

Jeg får klør når jeg hører at noen gjør barn usikre og eller redde med uoverveide ord.

En 8 åring tenker mye mer enn hun sier, og derfor må jeg igjen si at polmor har handlet riktig, utifra situasjonen der og da.

Ei lita jente jeg kjenner mistet sin pappa i kreft nettopp, hun fikk høre at det var godt han fikk slippe, (godt ment, da han led fryktelig)Hun trekker seg inn i seg selv tynget av sorg, og fortvilese fordi noen sa at pappa var heldig. Pappa ville jo leve og da blir enkelte setninger feil for små ører.