ødelagt barndom verre enn å bli utsatt for ulykker.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Unnskyld meg men blir så provosert av at enkelte folk,som har vært utsatt for en sjokkartet el. traumatisk opplevelse for straks hjelp av sk."krise.team" med eksperter innen psykiatri,når ulykker inntreffer.De trenger ikke engang å be om det,så folk kommer på løpende bånd å hjelpe til.

Hva med de som i ÅREVIS gang på gang har blitt utsatt for sjokk,og ber om behandling,?Noen får det ikke tidsnok til å berge livet til vedkommende,eller at vedkommendes livskvalitet blir betraktelig redusert,i påventvning av behandling.

Det virker som,at folk som har fått ødelagt hele sin barndom og ungdomstid,er ikke noe verdt for samfunnet.Som om de ikke har tungt å bære fra før av,så må de at på til høre,at man må skjerpe seg,som om de har skylden eller ansvaret for det som skjedde med dem.I voksen alder har disse fått usunne/unormale reaksjonsmøstre.AT FOLK BRUKER Å SI"Det er ingen unnskyldning,Å SKYLDE PÅ ØDELAGT BARNDOM tyder på mangel på empati.Det er helt uforsvarlig å forvente at en skal kunne snakke når en er døv.og ikke hører selv det man sier.Likevel forlanger folk at man skal opptre like normalt som alle de øvrige i samfunnet selv uten sos.stimuli,kjærlighet,stablitet og trygghet,ting som de fleste tar for gitt.Hvilke forutsetninger har de individene som fikk ødelagt sin barndom til å klare seg i et konkuranssesamfunn?

Jeg har like stor tro på at det går an å ta igjen det "fortapte",som det går an å endre folks holdninger.

[Gjest pi@-m@rtine]

Jeg er enig med deg i at en bør få behandling, hvis det er noe en føler sterkt for. Mange sår fra en dårlig oppvekst, kan gro, med kyndig hjelp.

Uten slik kyndig hjelp, kan sårene forbli åpne, slik at muligheten for vekst blir mindre.

Så har vi disse "løvetannbarna" da, hva er det som gjør at de klarer seg så bra, til tross for alt det vonde de har opplevd?

Kan det være at noen mennesker er mer sårbare enn andre? Jeg mener, jeg kjenner flere, som har hatt de beste oppvekstvilkår, og likevel er blitt alvorlig syke.

Jeg tror også at vi mennesker kan vokse på kriser, lære av de feil vi har gjort. Snu det som har skjedd, til noe positivt. Det kommer an på hvilke "øyne" vi velger å se med. For ofte handler det om hvilke valg vi selv gjør i livet vårt.......

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg er enig med deg i at en bør få behandling, hvis det er noe en føler sterkt for. Mange sår fra en dårlig oppvekst, kan gro, med kyndig hjelp.

Uten slik kyndig hjelp, kan sårene forbli åpne, slik at muligheten for vekst blir mindre.

Så har vi disse "løvetannbarna" da, hva er det som gjør at de klarer seg så bra, til tross for alt det vonde de har opplevd?

Kan det være at noen mennesker er mer sårbare enn andre? Jeg mener, jeg kjenner flere, som har hatt de beste oppvekstvilkår, og likevel er blitt alvorlig syke.

Jeg tror også at vi mennesker kan vokse på kriser, lære av de feil vi har gjort. Snu det som har skjedd, til noe positivt. Det kommer an på hvilke "øyne" vi velger å se med. For ofte handler det om hvilke valg vi selv gjør i livet vårt.......

Jeg vet hva du mener med begrepet løvetannsbarna,har lest om det selv.Man kan jo spørre seg hva er det som gjør at noen forblir sterke,mens noen forblir svake.Forskjellen er BARE,at de som har opplever mening med tilværelsen(har sterk personlig tro),og/eller har STØTTESPILLERE.(Sammen er vi sterke.)

Det er litt forenklet og arrogant å si at noen er mer sårbare enn andre.Det vil jo bety at du eier ikke respekt for vedkommendes valg her i livet.Det er umenneskelige krav du stiller.

Vet ikke hva du har opplevd,men tipper at det ikke er særlig mye.

[Gjest pi@-m@rtine]

Jeg vet hva du mener med begrepet løvetannsbarna,har lest om det selv.Man kan jo spørre seg hva er det som gjør at noen forblir sterke,mens noen forblir svake.Forskjellen er BARE,at de som har opplever mening med tilværelsen(har sterk personlig tro),og/eller har STØTTESPILLERE.(Sammen er vi sterke.)

Det er litt forenklet og arrogant å si at noen er mer sårbare enn andre.Det vil jo bety at du eier ikke respekt for vedkommendes valg her i livet.Det er umenneskelige krav du stiller.

Vet ikke hva du har opplevd,men tipper at det ikke er særlig mye.

Til "ikke undertegnet":

Beklager hvis jeg fremstod som overlegen og arrogant, det var absolutt ikke meningen!

Jeg mente bare å få frem at man kan jobbe seg gjennom tunge opplevelser og gå videre i livet sitt. Troen på seg selv og sine ressurser er viktig!

Nei, jeg har kanskje ikke opplevd mer enn mange andre her inne? Setter meg ikke til doms over andre, hva de opplever som tungt i livet, kan jo være mye. Men det nytter å kjempe for å få det bedre. Bedring er ikke "manna" fra himmelen, men resultat av hard jobbing over tid. Ingenting kommer gratis, dessverre........

[Gjest (ikke undertegnet)]

Til "ikke undertegnet":

Beklager hvis jeg fremstod som overlegen og arrogant, det var absolutt ikke meningen!

Jeg mente bare å få frem at man kan jobbe seg gjennom tunge opplevelser og gå videre i livet sitt. Troen på seg selv og sine ressurser er viktig!

Nei, jeg har kanskje ikke opplevd mer enn mange andre her inne? Setter meg ikke til doms over andre, hva de opplever som tungt i livet, kan jo være mye. Men det nytter å kjempe for å få det bedre. Bedring er ikke "manna" fra himmelen, men resultat av hard jobbing over tid. Ingenting kommer gratis, dessverre........

Selvfølgelig må man jobbe seg gjennom problemene,men enkelte problemer krever lenger tid,og fagkyndig hjelp.

[Gjest Magna]

Selvfølgelig må man jobbe seg gjennom problemene,men enkelte problemer krever lenger tid,og fagkyndig hjelp.

Det er for dårlig det tilbudet som er gitt til barn i den tiden jeg har levd og har fulgt med.

Det er også for dårlig det tilbudet som blir gitt i voksenpsykiatrien.

Tilbudene er for vanskelig å nå.

De som sliter får for sen hjelp og hjelpen kommer altfor sent etter meldt behov om hjelp.

Det er lett å se at det du hevder ift. ulykker er sant. De som sliter lenge skal på en måte få fortsette å ha den rollen livet ut.

De vellykkede skal få ha sin og de mindre vellykkede skal få ha sin.

Jeg tror også at de tendensene i samfunnet som dreier ift. Fremskrittspartiet gjør den allminnelige samfunnfunnsborger en bjørnetjeneste.

Det er snakk om politiske prioriteringer og klasseskiller. De kommer vi til å få en sterkere føling med i fremtiden dersom den personlige velstanden for enkelte grupper skal bli større.