NHD/andre......

[Gjest Tussi17]

Egentlig så vet jeg ikke hva jeg skal skrive, men jeg fikk bare så lysst å skrive.

Skjønner det bare ikke. Har vært en grei dag idag, men så plutselig følte jeg behov for å gråte. Ble deppa, av ingenting. Er det noen andre som har hatt det sånn?

Tårene trilla isted, men det varte ikke så lenge. Var faktisk litt godt å gråte....å bare "få det ut". Men hvorfor gråter jeg når ingenting er galt? Har jo ikke noe grunn til å gråte. Eller kan godt hende det er et eller annet som plager meg, men at dette er i underbevisstheten min, og at jeg ikke er klar over hva det er.

Jeg som klarte å se lyst på livet idag (iallefall tidligere idag). Så fram til begivenheter som skal skje de neste ukene. Men plutselig så blir jeg deppa(?). Er så teit.

Men jeg lurer på: Er det sånn det er å være i tenårene, at det kan være noe med hormonene eller noe sånnt? Kan man være glade, for så plutselig å bli deprimert og vil bare gråte?

Noen av de voksne som jeg har fortalt det til, at jeg til tider har det sånn, sier at "men det er helt vanlig i den alderen". Men jeg vet liksom ikke.....jeg godtar ikke det helt liksom. Jeg tror ikke at det er sånn det skal være. Jeg mener....for andre på min alder virker som å ha det annerledes (iallefall de fleste av de jeg kjenner). De tåler motgang, uten å bli kjempedeprimert,få dødsønsker og skade seg selv.

Hadde jeg hatt tablettene mine hjemme akkurat nå, så hadde jeg nok trolig tatt dem. Men de er (heldigvis...eh...tror jeg) på skolen. Jeg har selv spurt om ikke noen av de som jeg har kontakt med på skolen (av de voksne) kunne passe på dem, siden jeg har vært frista til å ta alle flere ganger.

Herregud......skjønner det ikke. Nå sitter jeg her med tårer i øyenkrokene. "Hva er det nå da?", spør jeg meg selv. For som sagt......så fatter jeg det bare ikke. For hvorfor gråte når jeg egentlig har det bra. Har jo vært en bra dag idag jo. ÅÅÅåååååå...bli så gaaaaaaal. Sprø.

Har lysst å finne fra den spisse tingen, med blank overflate (hvis noen vet hva jeg mener?), men jeg tror jeg skal klare å la være.

Vil egentlig bare sove, ikke fordi jeg er trøtt, men fordi når jeg sover så kan jeg ikke skade meg selv. Egentlig så er den beste tiden på døgnet når man sover.....det er min mening iallefall.

Men hvorfor ønsker jeg å dø, samtidig som jeg er redd for det? Hallo......det er jo så forvirrende. Jeg vet jo ikke hva jeg vil lenger jo. Først vil jeg dø, men så vil jeg ikke likevel (eller omvendt). Blir bare mer og mer sliten og sprø av alle disse spm. og tankene som surre rundt i hodet på meg hele tiden. Vil ha fred, men hvordan får jeg det???

Går på AD. (Cipramil 40mg), men idag begynte jeg å trappe ned (så jeg har begynt med 20mg). På tide. Skulle gjort det for lenge siden, da jeg med tiden ikke merket noe særlig bedring.

Men jeg lurer på noe (så hvis noen vet det....så....): kan man merke bedring i begynnelsen, når man har gått på AD. noen uker, men at dette forsvinner og blir som før igjen etter en stund? (Kanskje et vanskelig spm. men.....).

Har gått på AD. siden 1 uke før jul. Etter 3-4 uker ca. synes jeg selv at jeg merket (positiv) endring, men vet ikke om det bare var innbildning.....og at jeg hadde det bedre pga. av andre ting. Men etter å ha gått på dem i et par måneder så tror jeg kanskje at jeg ikke har hatt noe nytte av dem likevel, at jeg rett og slett har innbilt meg at ting var bedre pga. disse pillene. For jeg er ofte ganske deprimert, og er sånn jeg var før jeg begynte med dem, selv om jeg tar dem. Så jeg vet ikke jeg, om de kanskje bare virka i begynnelsen liksom?

Hmzz.....ble et teit innlegg dette, men jeg måtte bare skrive. Skulle ønske det fantes en sånn chat som er på andre sider, f.eks. sånn som er på Nettdoktor.

Ellers skulle jeg også ønske det var dagbok en kunne skrive i, hvor man i tillegg kunne tatt noen sånn tester over hvordan man har det idag (f.eks. sånn "WHO-test"). Men men.....det er jo mitt ønske.....Ville bare gi et tips til hva som kunne vært "bedre" *SMILER FORSIKTIG*