Tanker fra en mor

[Emoji]

Jeg er så stolt av datteren min. Hun står virkelig på.

Etter at hun fikk sin korrekte diagnose og behandling/medisiner for denne, har det gått bare en vei. Mye har skjedd og «jenta» har fått et nytt liv. 

Denne uka hadde hun sin første eksamen, og i det vanskeligste faget - matematikk. Så skal hun ta opp noen fag til, før målet er å søke på utdanning til neste høst. Hun har ikke bestemt seg for hva hun vil bli enda, men har lyst på noe innen rus/psykiatri. 

Hun har vært så heldig. Hun har hatt fantastiske mennesker rundt henne som har gjort sitt ytterste for å hjelpe og stille opp. Fastlege, psykiater, nav, familie, venner. Og det unner vi henne alle - for hun har ikke hatt det lett i livet sitt, og hun var på god vei mot å bli ung ufør. Men nå er hun på god vei til å bli en selvstendig ung dame som klarer seg selv. Hun er ordentlig tøff, og tar seg frem og ordner opp i det hun må gjøre for å klare seg i storbyen hun bor i. 

- Tanker fra en mor - 

[Glitter]

Så fint.

[Vendi]

Så godt å lese om tøffe, flinke jenta di 🥰 Ingenting er bedre for en mor enn at barna har det bra og klarer seg fint i livet ❤️

[AnonymBruker]

Fantastisk å høre! Det gir håp for min egen datter🥰

Anonymkode: f8dbb...943

[AnonymBruker]

Så flott at hun står på og har blitt bedre. Men er det så lurt å velge å jobbe innen psykiatri når hun selv har slitt så mye at hun nesten endte opp som ufør? Er ikke meningen å være dømmende eller kritisk, absolutt ikke - Jeg unner datteren din alt godt. Men kan kanskje være lurt å få egne problemer mer på avstand først, før man velger å gå inn i en jobb der man lett kan havne i situasjoner der man kanskje ender opp med å å måtte hjelpe en i akkurat samme situasjon som en selv når en selv kanskje ikke har fått helt orden på egne problemer enda en gang? Jeg tenker jo at dersom hun f.eks hadde valgt å studere sykepleie vil hun jo måtte ut i praksis og jobbe med mennesker til og med innen psykiatri i løpet av neste år. Tror du hun vil være klar for det? Løpet er sikkert lagt opp litt forskjellig fra skole til skole, men da jeg studerte kom en del av klassen ut i praksis i psykiatrien allerede 2. semester.

Anonymkode: 6d3c2...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så flott at hun står på og har blitt bedre. Men er det så lurt å velge å jobbe innen psykiatri når hun selv har slitt så mye at hun nesten endte opp som ufør? Er ikke meningen å være dømmende eller kritisk, absolutt ikke - Jeg unner datteren din alt godt. Men kan kanskje være lurt å få egne problemer mer på avstand først, før man velger å gå inn i en jobb der man lett kan havne i situasjoner der man kanskje ender opp med å å måtte hjelpe en i akkurat samme situasjon som en selv når en selv kanskje ikke har fått helt orden på egne problemer enda en gang? Jeg tenker jo at dersom hun f.eks hadde valgt å studere sykepleie vil hun jo måtte ut i praksis og jobbe med mennesker til og med innen psykiatri i løpet av neste år. Tror du hun vil være klar for det? Løpet er sikkert lagt opp litt forskjellig fra skole til skole, men da jeg studerte kom en del av klassen ut i praksis i psykiatrien allerede 2. semester.

Anonymkode: 6d3c2...b9d

Jeg har tenkt litt nå og jeg tror kanskje jeg angrer litt på måten jeg formulerte meg på her. Jeg burde kanskje ikke skrevet denne kommentaren i det hele tatt? Det ble kanskje feil å ta opp dette i denne tråden hvor du jo ikke en gang spør om råd, men bare vil dele din glede over at din datter er så mye bedre. Så jeg ville bare legge til at jeg skrev den med omtanke og i beste mening. Også vil jeg presisere at jeg mener ikke at din datter aldri kan jobbe i psykiatrien om det er det hun ønsker, og jeg vet jo heller ikke direkte hva din datter sliter med annet enn det du nevner her. At hun sliter psykisk, nesten ble ufør men har blitt bedre med rett diagnose, medisiner og behandling.

Hovedgrunnen til at jeg valgte å stille spørsmål for om hun var klar for praksis i psykiatrien allerede neste år er bare min egen erfaring med noe av det samme. At det kan være lurt å få egne problemer mer på avstand enn bare 1 års tid når man velger å jobbe med mennesker. Og spesielt når man velger å jobbe innen psykiatrien når man har vært pasient der selv. Men det har jeg jo egentlig tro på at din datter nok kan finne ut i samråd med sine behandlere som kjenner henne og hennes historie hva som blir det rette å gjøre for akkurat henne. Det kan jo hende at det hadde gått kjempebra for henne med psykiatri praksis neste høst selv om andre har en annen erfaring, og det er jo heller ikke alle som har praksis innen psykiatri første studieår heller.

Jeg bare tenkte da jeg skrev kommentaren at jeg tenkte det hadde vært fint å bare gi en liten heads up, siden ja... Jeg selv tenker det er bedre å gi tilfriskningsprossessen sin tid og ikke bare haste videre til neste steg i livet fordi man endelig har blitt bedre og tenker at man nå endelig skal starte livet og starte å leve.

Anonymkode: 6d3c2...b9d

[Emoji]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg har tenkt litt nå og jeg tror kanskje jeg angrer litt på måten jeg formulerte meg på her. Jeg burde kanskje ikke skrevet denne kommentaren i det hele tatt? Det ble kanskje feil å ta opp dette i denne tråden hvor du jo ikke en gang spør om råd, men bare vil dele din glede over at din datter er så mye bedre. Så jeg ville bare legge til at jeg skrev den med omtanke og i beste mening. Også vil jeg presisere at jeg mener ikke at din datter aldri kan jobbe i psykiatrien om det er det hun ønsker, og jeg vet jo heller ikke direkte hva din datter sliter med annet enn det du nevner her. At hun sliter psykisk, nesten ble ufør men har blitt bedre med rett diagnose, medisiner og behandling.

Hovedgrunnen til at jeg valgte å stille spørsmål for om hun var klar for praksis i psykiatrien allerede neste år er bare min egen erfaring med noe av det samme. At det kan være lurt å få egne problemer mer på avstand enn bare 1 års tid når man velger å jobbe med mennesker. Og spesielt når man velger å jobbe innen psykiatrien når man har vært pasient der selv. Men det har jeg jo egentlig tro på at din datter nok kan finne ut i samråd med sine behandlere som kjenner henne og hennes historie hva som blir det rette å gjøre for akkurat henne. Det kan jo hende at det hadde gått kjempebra for henne med psykiatri praksis neste høst selv om andre har en annen erfaring, og det er jo heller ikke alle som har praksis innen psykiatri første studieår heller.

Jeg bare tenkte da jeg skrev kommentaren at jeg tenkte det hadde vært fint å bare gi en liten heads up, siden ja... Jeg selv tenker det er bedre å gi tilfriskningsprossessen sin tid og ikke bare haste videre til neste steg i livet fordi man endelig har blitt bedre og tenker at man nå endelig skal starte livet og starte å leve.

Anonymkode: 6d3c2...b9d

Jeg forstår tankegangen din og at det var vel ment ❤️ hun er så klok og fornuftig styrt at hun finner ut av dette selv.  Nå har det seg også slik at hun allerede har jobbet i en psykiatrisk klinikk på døgnpost og fått sett hvordan det er der. Hun har også jobbet på somatisk sykehus og fått se hvordan det er der. Hun har t o m hatt praksis på en sfo for barn med psykiske utfordringer. Og hun går ikke i behandling lenger, hun er ferdig behandlet og har kun medisinsk oppfølgning av sin fastlege. 
Jeg vet dessuten om flere med hennes diagnose som jobber i helsevesenet. Men dette er noe hun som sagt finner ut selv. Hun er meget gjennomtenkt i sine valg. 
Men takk for innspill  

[AnonymBruker]

Emoji skrev (6 minutter siden):

Jeg forstår tankegangen din og at det var vel ment ❤️ hun er så klok og fornuftig styrt at hun finner ut av dette selv.  Nå har det seg også slik at hun allerede har jobbet i en psykiatrisk klinikk på døgnpost og fått sett hvordan det er der. Hun har også jobbet på somatisk sykehus og fått se hvordan det er der. Hun har t o m hatt praksis på en sfo for barn med psykiske utfordringer. Og hun går ikke i behandling lenger, hun er ferdig behandlet og har kun medisinsk oppfølgning av sin fastlege. 
Jeg vet dessuten om flere med hennes diagnose som jobber i helsevesenet. Men dette er noe hun som sagt finner ut selv. Hun er meget gjennomtenkt i sine valg. 
Men takk for innspill  

Godt å høre at du forstår at det var vel ment, når jeg fikk tenkt meg litt om ble jeg litt bekymret for at det kanskje bare ble helt feil. Det er jo kjempeflott at hun allerede har fått jobberfaring innen psykiatrien, da vet hun jo hva hun går til også og det er nok en stor fordel når hun begynner på studiet. Ja, det er vel kanskje ingen psykiske diagnoser som stopper en fra å få jobb i helsevesenet nå til dags? Altså, det går vel mer på selvinnsikt og hvordan man blir påvirket av diagnosen når de avgjør om en er egnet for jobben heller en bare diagnosen i seg selv. Jeg vet jo om f.eks en sykepleier med schizofreni diagnose som ikke har noe problem ift jobb ettersom hun er godt medisinert og har god selvinnsikt og alt. Og det kan nok også være en fordel å ha kjent på kroppen hvordan det er å være pasient i psykiatrien selv i jobben.

Anonymkode: 6d3c2...b9d

[Emoji]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Godt å høre at du forstår at det var vel ment, når jeg fikk tenkt meg litt om ble jeg litt bekymret for at det kanskje bare ble helt feil. Det er jo kjempeflott at hun allerede har fått jobberfaring innen psykiatrien, da vet hun jo hva hun går til også og det er nok en stor fordel når hun begynner på studiet. Ja, det er vel kanskje ingen psykiske diagnoser som stopper en fra å få jobb i helsevesenet nå til dags? Altså, det går vel mer på selvinnsikt og hvordan man blir påvirket av diagnosen når de avgjør om en er egnet for jobben heller en bare diagnosen i seg selv. Jeg vet jo om f.eks en sykepleier med schizofreni diagnose som ikke har noe problem ift jobb ettersom hun er godt medisinert og har god selvinnsikt og alt. Og det kan nok også være en fordel å ha kjent på kroppen hvordan det er å være pasient i psykiatrien selv i jobben.

Anonymkode: 6d3c2...b9d

Det ble ikke feil i hele tatt. 

[AnonymBruker]

Emoji skrev (Akkurat nå):

Det ble ikke feil i hele tatt. 

Det var godt å høre! Man vet jo aldri hvordan mennesker man ikke kjenner mottar det man skriver. Ønsker deg og din datter lykke til videre, så håper vi på at du kanskje kommer innom igjen om noen år og oppdaterer hvordan det har gått videre med henne på studiet og i jobb  Det er jo kjekt å høre når det går bra med folk og man lurer jo også ofte på hvordan det går videre også. 

Anonymkode: 6d3c2...b9d

[AnonymBruker]

For en innsats og en god jobb hun har gjort for seg selv. 
Tøft for deg som mor å ha en datter som har hatt det så tøft, men for en lykke at ting nå snur og går den rette veien! 
kjempebra jobba av dere alle sammen 

Anonymkode: 22246...2ab