"Komme fra" vs. "er fra"

[Gjest snø]

Alt det man skal måtte ta stilling til når man er (adoptiv-)mor!

Altså, i går så var vi ute sammen med noen venner og spiste, og ei av serveringsdamene kom og beundret Bella. Avslutningsvis spurte hun "hvor kommer hun fra?". Jeg svarte "Colombia". Etterpå hadde vi (altså jeg, snømannen og vennene våre) en liten diskusjon om hva man svarer på slike spørsmål. Vennene våre mente at jeg burde ha svart at hun er fra hjemstedet vårt (for ordens skyld så kan jeg jo si at de bare har egenfødte selv). Dette har jeg ærlig talt ikke tenkt så veldig mye på, jeg har velvillig svart "Colombia" når folk spør, jeg. Jeg begynte å gruble litt på dette, og kom fram til følgende:

På spørsmål om hvor hun ER FRA, så ville jeg ha svart at hun er fra hjemstedet vårt, men på spørsmål om hvor hun KOMMER FRA fra, så føles det for meg rett å svare at hun er fra Colombia :-)

Noen andre som har spikket de samme flisene som meg, eller som har synspunkter? Skal jeg bare drite i å skille på hvordan folk spør og svare som før, eller har mine venner et poeng at Bella sikkert ville ha svart "Madla" selv på det spørsmålet....

Huff, dette ble rotete! Håper det likevel er noen som fatter hvor jeg vil henn :-)

Beste hilsen fra

[leenie]

Hvis noen spør hvor jeg kommer fra, svarer jeg "Stavanger" (eller nærmere bestemt...).

Men noe helt annet er det hvis de spør hvor jeg er født. Da svarer jeg Seoul i Sør Korea,.

Det hender vel også at jeg svarer "Jeg er fra Stavanger, men jeg er født i Sør Korea". Det skulle vel dekke det meste, tenker jeg...

Det synes jeg kanskje er det beste alternativet....

[Gjest yotto]

Hvis noen spør hvor jeg kommer fra, svarer jeg "Stavanger" (eller nærmere bestemt...).

Men noe helt annet er det hvis de spør hvor jeg er født. Da svarer jeg Seoul i Sør Korea,.

Det hender vel også at jeg svarer "Jeg er fra Stavanger, men jeg er født i Sør Korea". Det skulle vel dekke det meste, tenker jeg...

Det synes jeg kanskje er det beste alternativet....

Heisann!

Dette er en problemstilling jeg må "henge meg på". Har nå vært adoptivmamma i noen måneder. Har ventet på å fylle denne fantastiske mammarollen i mange år (ventetiden ble 3,5 år) så jeg brukte tiden på å forberede meg, særlig på hvordan vårt lille gull ville bli mottatt av både kjente og ukjente. Og jeg har alltid trodd at jeg hadde forberedt svar til de merkligste spørsmål som event. ville komme.

MEN: nå ser jeg det - jeg blir mange ganger så stum og ... over de merkligste spørsmål.

Når det gjelder vårt barn har jeg i det siste vendt meg til å si at gullet er født i Kina men kommer fra Oslo (eller der vi bor, da).

Forøvrig var jeg innom en barnehage i dag. Der kjente både gullet og jeg mange barn. Det ble stor ståhei da vi kom og noen av barne foklarte godt for de andre barna at "gullet" - hun er født i Kina!

Så jeg er helt enig med leenie - for oss har det blitt naturlig å si hvor gullet er født.

Ellers så er jeg enig med det andre har sagt her: det er vanskelig å vite noe særlig om adopsjon når du ikke har vært igjennom det selv. Jeg visste iallefall fint lite før vi startet vår prosess. For andre kunne det sikkert virke som jeg hadde en del fordommer, mens jeg selv ville sagt at noe av det jeg sa og gjorde var av ren uvitenhet.

Forøvrig så er det helt fantastisk å endelig ha blitt mamma. Hver dag blir bedre enn den forrige. Mange fortalte på forhånd at det var koselig å blir forelder - men ingen sa at det skulle bli så fantastisk.

Fatt mot dere som føler at ventetiden er lang - det blir barn til slutt!

[nanchang]

Denne problemstillinga vil komme opp flere ganger ettersom barnet ditt blir større. Tror det er fornuftig å skille mellom født i og kommer fra, for våre barn må jo få lov til å svare at de er fra byen x i Norge, der vi bor hele familien, samtidig som storesøster utmerket godt vet om at hun er født i Linchuan i Kina. Storesøster har flere ganger luftet dette tema, i og med at det kan være litt forvirrende - vi bor i Sogn, pappan er fra et annet sted i fylket (dit skal vi flytte i juni, så da har jeg sagt at hun og lillebror blir ...ianere de også,) men at de alltid vil være litt sogninger også, siden de snakker den dialekten nå og har bodd her i flere år. Jeg er trønder og nordlending med sånn kaudervelsk dialekt.

Når noen spør dem om hvor de kommer fra , så vil jeg ikke at de skal være i tvil om hva de skal svare.

[flisa]

En bør vel svare ut fra det man vet at de vil ha svar på, nemlig fødelandet. Jeg har tre egenproduserte, hvite, og blir aldri spurt om det så...:-)

men de KUNNE ha vært adoptert!

Mange ganger undrer det meg hva folk kan finne på å spørre om. Også de som "later" som de ikke forstår at det er snakk om et adoptert barn - og "later" som de blir overrasket når mor sier; "Vi måtte hente lillejenta vår helt fra Kina" - så Sperrer de øynene opp og sier; "og JA! når du sier det så ser jeg jo det!"

hehe, folk er så rare....

[Gjest ChiengMai]

Jeg ville nok tenkt som deg, tror jeg. Når noen spør meg hvor sønnen min kommer fra, så tar jeg det nesten for gitt at de mener å spørre om landet vi har adoptert ham fra. Men det er jo slett ikke sikkert folk som _ikke_ har kjennskap til adopsjon tenker slik.

[Gjest ChiengMai]

Jeg ville nok tenkt som deg, tror jeg. Når noen spør meg hvor sønnen min kommer fra, så tar jeg det nesten for gitt at de mener å spørre om landet vi har adoptert ham fra. Men det er jo slett ikke sikkert folk som _ikke_ har kjennskap til adopsjon tenker slik.

Jeg regner jo med at om de lurte på hvor han bor, så hadde de spurt om hvor vi er fra hele familien, ikke bare han.

[Amba]

Jenta vår (2 år 4 mnd) sier "Eg e fra Etiopia - i Afrika". Kanskje jeg må presisere at hun er født i Etiopia og kommer fra Osterøy :-).

Litt flisespikkeri synes nå jeg dette blir, men henger meg på alikevel. Når folk spør, uavhenig av hvordan spørsmålet formuleres, er det hennes opprinelsesland de er ute etter. Derfor svarer jeg at hun er født i/kommer fra/adoptert fra (osv alt etter situasjonen) Etiopia.

Jeg har selv stilt det "dumme" spørsmålet , og her har dere en liten selvopplevd historie :

Vi hadde nettopp fått tildelt jenta vår. Jeg var i lykkerus, og så søte adoptivbarn "over alt". En lørdag på bytur møtte jeg på en ukjent hvit dame med tre søste brune barn. Dette var nordpå hvor det ikke uvanlig at fremmede snakker direkte til hverandre om alt mulig. For meg var det nærliggende at disse barna var adoptert og jeg buste ut med "Så nydelige ungene dine er, hvor kommer de fra da". Hvorpå damen, smilende og lett overbærende svarte "De har jeg født selv" (faren fra Ghana). Gjett om jeg savnet hullet i bakken akkuratt da. Heldigvis fikk jeg rodd meg i land. Fortalte om adopsjonen vår og beklaget selvfølgelig min ubetenksomhet. Jeg var ikke den første som hadde spurt om dette, sa hun. Så når folk spør er det som oftes i vondt ment.

[venterigjen]

Hvis noen spør hvor jeg kommer fra, svarer jeg "Stavanger" (eller nærmere bestemt...).

Men noe helt annet er det hvis de spør hvor jeg er født. Da svarer jeg Seoul i Sør Korea,.

Det hender vel også at jeg svarer "Jeg er fra Stavanger, men jeg er født i Sør Korea". Det skulle vel dekke det meste, tenker jeg...

Det synes jeg kanskje er det beste alternativet....

Så godt å lese svaret ditt - for det er det jeg pleier å si. Jeg vil ikke at min datter skal føle at hun - i motsetning til oss andre - ikke kommer herfra. Men det at hun er født i Kina det vil jeg at hun skal være stolt over.

[leenie]

Så godt å lese svaret ditt - for det er det jeg pleier å si. Jeg vil ikke at min datter skal føle at hun - i motsetning til oss andre - ikke kommer herfra. Men det at hun er født i Kina det vil jeg at hun skal være stolt over.

Ja, det er det som er poenget mitt!

Jeg bor jo i her i Stavanger, og det er jo greit nok det, men det er i Korea jeg er født! Og det er jeg stolt av!

Men jeg tror egentlig ikke at jeg hadde noen bestemt formening om akkurat det før jeg var tilbake i Korea nå i høst. Det er etter å ha vært i landet, opplevd kulturen og folket, at jeg har hatt følelsen av å være stolt over å være født i Korea.

Før var det bare en praktisk opplysning, som forklarte hvorfor jeg har asiatisk utseendet, liksom...

[Gjest betyr det samme for meg]

For meg er det ingen forskjell i betydningen av "er fra" og "kommer fra".

Begge deler kan bety hvor du bor og hvor du opprinnelig kommer fra.

[ColPappa]

Hei!

Jeg bare må komme med en liten historie fra den gangen da minstemann var liten. Bær over med meg dere som har hørt den før.

Junior var stadig forkjølet da han var liten. En gang hvor vi målte snørra i antall meter pr sekund utbrøt kona mi: "Hvor kommer alt dette snørret fra?" Hvorpå Junior ser opp på henne og svarer: "...Lompia"

Han blir for øvrig nå 15 år nå i mai og svarer at han er fra Colombia når folk lurer på hvor han er/kommer fra.

hilsen