Dikt

[Tvillingmamma]

Jeg fant for en tid tilbake disse diktene. Jeg vet ikke hvem som har skrevet de, men tror det siste er skrevet av en pappa.

At tiden leger alle sår,

ord som ikke jeg forstår.

Kan hende visker vinden bort,

og etterlater mindre spor.

Men sårene jeg fikk av sorg og savn,

de bærer jeg på livet ut.

Ikke kom til meg å si;

"når året rundt har gått

så får du det nok godt."

Den sorg jeg bærer på i dag,

vil være med meg livet ut.

Sorgen går i bølgedal,

ofte ned og atter opp.

Stundom flater dalen ut,

før stupet rammer meg igjen.

Jeg klatrer så til fjellets topp,

og kjemper - jeg vil opp.

Slik vil det være, livet ut.

Sorg og glede, lykke, savn,

vil være med meg livet ut.

Til sammen er de med og gir

livet mitt et perspektiv

La meg sørge når jeg må,

del min sorg og del min glede,

kanskje vil du da forstå,

Vi er venner, livet ut.

* * * O0O * * *

Sorgen og savnet må vi for alltid bære,

begge så store og tunge og svære,

og hele tiden føles tårene så nære,

men andre tror vi er av de sære.

Det er det samme hvor vi går og står,

minnene kommer like sterke år etter år,

og de blir aldri – aldri – mindre sår,

men dette er det bare få som forstår.

Mange kommer med belærende, fine ord,

at dette hjelper etterlatte er det bare de selv som tror.

Da er det bedre av andre bare å lytte,

for de sørgende kan det være til stor nytte.

At tiden leger alle sår, har vi ofte fått høre.

Dette har ikke lenger noe med oss å gjøre.

For oss som bare ser vårt barn i glass og ramme,

for oss blir livet aldri mer det samme.

Det er stort når det kommer en ny verdensborger,

men det sletter ikke alle våre sorger.

Vi må for alltid slite,

fordi vi bestandig er en – eller – flere for lite.

Mange sier, du kan leve helt uten frykt,

alt vil bli godt og trygt.

Likevel føler vi hele tiden en redsel så stor,

og dette fordi døden og sorgen har satt sine varige spor.

Mange tror og mener så resolutt

at sorgen må da en gang ta slutt,

men vi selv vet så mye bedre,

den varer evig for oss mødre og fedre.

Og samme hvor vi i verden vanker,

det strømmer på oss med tunge tanker,

og så lenge våre liv består

er det også for de vi mistet vårt hjerte slår.

http://home.eunet.no/~eivskjel/

[Gjest mamama]

Så fine dikt, takk!!!