Å stille 100 spørsmål til fremmede "for å bli kjent"

[Kashmir]

På sommeren så treffer jeg mange nye mennesker i forskjellige settinger. Det er bare sånn siden flere er sosiale, og så er det forskjellige grunner til at jeg møter nye personer. Det går som regel "smertefritt" og jeg har egentlig ikke noe problem i det hele tatt med såkalt smalltalk, men jeg er ikke særlig privat siden jeg tenker at det ikke er nye venner eller noe sånt jeg vil ha. Jeg vil jo bare være hyggelig og gjøre det som er mer forventet i sosiale settinger. Men så er det noen som stiller så utrolig mange spørsmål. Og når jeg svarer kort på ett som jeg anser som privat, som hvor jeg er fra, om jeg har barn, er gift, hva jeg jobber med, og familie, så stiller de liksom oppfølgingsspørsmål også. Jeg får seriøst vondt i hodet. Hvis jeg fks svarer på hvor jeg er fra ( hvorfor er det interessant sånn i første omgang?  ), så fortsetter de å spørre om hvordan det er der osv. Føler at jeg er i avhør til slutt, og så må jeg jo bli avvisende for å slippe unna. Det er ikke så morsomt å bli det heller, og jeg tenker at personen i utgangspunktet gir godt inntrykk, men så kommer spørsmålene, og da blir det sånn unødvendig hodebry. Jeg blir jo stående å tenke på hvordan å avvise på mest mulig høflig måte for å slippe unna. 

Mange snakker jo om seg selv og hva de har sett/ opplevd/ lest eller hørt, og da kommer en jo lett med innspill om tema. Syns jo det er både lettere OG høfligere. 

Hva tenker dere? 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

På sommeren så treffer jeg mange nye mennesker i forskjellige settinger. Det er bare sånn siden flere er sosiale, og så er det forskjellige grunner til at jeg møter nye personer. Det går som regel "smertefritt" og jeg har egentlig ikke noe problem i det hele tatt med såkalt smalltalk, men jeg er ikke særlig privat siden jeg tenker at det ikke er nye venner eller noe sånt jeg vil ha. Jeg vil jo bare være hyggelig og gjøre det som er mer forventet i sosiale settinger. Men så er det noen som stiller så utrolig mange spørsmål. Og når jeg svarer kort på ett som jeg anser som privat, som hvor jeg er fra, om jeg har barn, er gift, hva jeg jobber med, og familie, så stiller de liksom oppfølgingsspørsmål også. Jeg får seriøst vondt i hodet. Hvis jeg fks svarer på hvor jeg er fra ( hvorfor er det interessant sånn i første omgang?  ), så fortsetter de å spørre om hvordan det er der osv. Føler at jeg er i avhør til slutt, og så må jeg jo bli avvisende for å slippe unna. Det er ikke så morsomt å bli det heller, og jeg tenker at personen i utgangspunktet gir godt inntrykk, men så kommer spørsmålene, og da blir det sånn unødvendig hodebry. Jeg blir jo stående å tenke på hvordan å avvise på mest mulig høflig måte for å slippe unna. 

Mange snakker jo om seg selv og hva de har sett/ opplevd/ lest eller hørt, og da kommer en jo lett med innspill om tema. Syns jo det er både lettere OG høfligere. 

Hva tenker dere? 

Jeg tenker at tankene dine er normale men også at de stiller spørsmålene for å bli bedre kjente deg hvis de synes du virker som en interessant person. Hvis du ikke vil svare så kan du jo stille mot spørsmål og få fokuset bor fra deg selv. 

Anonymkode: 133ba...876

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at tankene dine er normale men også at de stiller spørsmålene for å bli bedre kjente deg hvis de synes du virker som en interessant person. Hvis du ikke vil svare så kan du jo stille mot spørsmål og få fokuset bor fra deg selv. 

Anonymkode: 133ba...876

Takk. 

Jeg føler vel at de er mer nysgjerrige og vil "ta kontroll" for å plassere folk? Eller slippe å snakke om seg selv? Jeg oppfatter det som dominerende, men det kan jo være min mer nevrotiske side.. Jeg blir litt usikker. 

Jeg spør aldri folk om private spørsmål fordi jeg har helt sperrer for det. Jeg observerer mye mer.. for jo, det er jo forsåvidt greit eller mer naturlig å ville "plassere" folk. 

Det er en kul dame blant annet som virker morsom og litt spesiell her, så tenkte at hun kunne være interessant å prate med. Men hun spør og spør, så nå måtte jeg si til henne at jeg ikke ikke er så sosial, og hun så bare rart på meg og nå ser hun sånn usikkert på meg når vi møtes. Blir litt slitsomt og så blir jeg den merkelige.. Men ok. Litt kjedelig bare, og hun er jo ikke alene om det..

[Vhanja]

Noen spørsmål er jo positivt, tenker jeg, det er jo å vise interesse for den andre parten og forsøke å bli kjent.

Men det vanlige er vel kanskje at man spør tilbake slik at det blir mer enn felles bli kjent-dialog og ikke et "intervju".

"Hvor er du fra?"
"Jeg er opprinnelig fra Bergen, men flyttet hit for fem år siden. Hvor er du fra?"

osv. 

Hvis man bare svarer og ikke følger opp med spørsmål eller videre samtale, så kan det være den andre fortsetter å spørre for å holde samtalen i gang.

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (8 minutter siden):

Takk. 

Jeg føler vel at de er mer nysgjerrige og vil "ta kontroll" for å plassere folk? Eller slippe å snakke om seg selv? Jeg oppfatter det som dominerende, men det kan jo være min mer nevrotiske side.. Jeg blir litt usikker. 

Jeg spør aldri folk om private spørsmål fordi jeg har helt sperrer for det. Jeg observerer mye mer.. for jo, det er jo forsåvidt greit eller mer naturlig å ville "plassere" folk. 

Det er en kul dame blant annet som virker morsom og litt spesiell her, så tenkte at hun kunne være interessant å prate med. Men hun spør og spør, så nå måtte jeg si til henne at jeg ikke ikke er så sosial, og hun så bare rart på meg og nå ser hun sånn usikkert på meg når vi møtes. Blir litt slitsomt og så blir jeg den merkelige.. Men ok. Litt kjedelig bare, og hun er jo ikke alene om det..

Det er jo situasjonsbetinget hva man forteller til hvem og hvor. Hvis det er en nabo forteller du jo sikkert ikke lang avhandling om yrkeskarriere sykdom om du er gift mm men i potensielle vennskap evt bekjentskap ønsker man jo felles dialog for å stifte en relasjon. Jeg synes det er rart hvis jeg snakker med noen så driver ikke samtalen fremover. Men du velger jo hva du vil dele selv, men om du er gift, har barn, hva du jobber med, osv er jo helt normale spørsmål i de fleste relasjoner irl. Eller? 

Anonymkode: 133ba...876

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er jo situasjonsbetinget hva man forteller til hvem og hvor. Hvis det er en nabo forteller du jo sikkert ikke lang avhandling om yrkeskarriere sykdom om du er gift mm men i potensielle vennskap evt bekjentskap ønsker man jo felles dialog for å stifte en relasjon. Jeg synes det er rart hvis jeg snakker med noen så driver ikke samtalen fremover. Men du velger jo hva du vil dele selv, men om du er gift, har barn, hva du jobber med, osv er jo helt normale spørsmål i de fleste relasjoner irl. Eller? 

Anonymkode: 133ba...876

Vel.. Siden flere stiller slike spørsmål så er det kanskje normalt. Jeg setter bare mye mer pris på temaer og ikke personlig info.. Det er så mye lettere å si noe om, og så blir det gjerne mer engasjement og interessant. Sånn til å begynne med da. Etterhvert løsner det jo mer hvis en snakker mer sammen når en møtes..?

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (11 minutter siden):

Vel.. Siden flere stiller slike spørsmål så er det kanskje normalt. Jeg setter bare mye mer pris på temaer og ikke personlig info.. Det er så mye lettere å si noe om, og så blir det gjerne mer engasjement og interessant. Sånn til å begynne med da. Etterhvert løsner det jo mer hvis en snakker mer sammen når en møtes..?

Hvis du møter noen på fest begynner du å snakke om 2 verdenskrig da? Det normale er jo sjekke sivil status? Hvis su ikke kjenner personen fra før. Jeg hadde reagert som den du skrev om som du ville bli kjent med hvis du da var avvisende i møte med henne. Det er jo litt sært.. 

Anonymkode: 133ba...876

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du møter noen på fest begynner du å snakke om 2 verdenskrig da? Det normale er jo sjekke sivil status? Hvis su ikke kjenner personen fra før. Jeg hadde reagert som den du skrev om som du ville bli kjent med hvis du da var avvisende i møte med henne. Det er jo litt sært.. 

Anonymkode: 133ba...876

Tror ikke at jeg har snakket om andre verdenskrig i første samtale med noen.. Ikke på fest ihvertfall. Da er det som regel musikk eller opplevelser jeg snakker om. Andre fester eller litt mer overfladisk. Tror egentlig det har startet med musikk i 70% av de tilfellene. Ja.. skjønner at noen oppfatter det som sært. Hvis sært betyr vanskelig så vet jeg ikke om jeg er helt enig da. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (8 minutter siden):

Tror ikke at jeg har snakket om andre verdenskrig i første samtale med noen.. Ikke på fest ihvertfall. Da er det som regel musikk eller opplevelser jeg snakker om. Andre fester eller litt mer overfladisk. Tror egentlig det har startet med musikk i 70% av de tilfellene. Ja.. skjønner at noen oppfatter det som sært. Hvis sært betyr vanskelig så vet jeg ikke om jeg er helt enig da. 

Ikke vanskelig men det er jo normal samtale. Kanskje du skal øve deg på small talk på butikken så du kan utfordre deg selv, siden du synes det er vanskelig. Kan du ikke spørre hun du ville snakke med om dere skal gå tur sammen engang? Så tar du med hunden din, også snakker dere om rasen den er. Så ser du hvor langt dere kommer i praten. 

Anonymkode: 133ba...876

[påskelilje]

Jeg kan ikke skjønne at det skal være så ubehagelig å bli spurt om hvor du bor, hva du jobber med, om du har barn etc. Det er jo en ramme rundt deg som viser litt av hvem du er, og i en bli-kjent-fase, får en jo vite litt og litt om den andre.

Hvis du opplever gang på gang å bli bombardert med spørsmål,  tror jeg du må øve deg på å ta litt grep for å dreie samtalen over på tema som du ønsker å snakke om, ikke bare observere den andre.

Når jeg treffer nye, spør jeg kanskje om felles referansepunkter (bosted, familie, hobbyer eller interesser), for å se om vi har noe felles å snakke om. I de fleste tilfellene går der greit å snakke med fremmede. 

[påskelilje]

Kashmir skrev (10 minutter siden):

Tror ikke at jeg har snakket om andre verdenskrig i første samtale med noen.. Ikke på fest ihvertfall. Da er det som regel musikk eller opplevelser jeg snakker om. Andre fester eller litt mer overfladisk. Tror egentlig det har startet med musikk i 70% av de tilfellene. Ja.. skjønner at noen oppfatter det som sært. Hvis sært betyr vanskelig så vet jeg ikke om jeg er helt enig da. 

Jeg hadde nok blitt litt taus hvis samtalen med en ny person startet med musikk, så sant ikke vi var på konsert, eller at musikk allerede hadde vært temaet andre snakket om...

[Kashmir]

påskelilje skrev (4 minutter siden):

Jeg kan ikke skjønne at det skal være så ubehagelig å bli spurt om hvor du bor, hva du jobber med, om du har barn etc. Det er jo en ramme rundt deg som viser litt av hvem du er, og i en bli-kjent-fase, får en jo vite litt og litt om den andre.

Hvis du opplever gang på gang å bli bombardert med spørsmål,  tror jeg du må øve deg på å ta litt grep for å dreie samtalen over på tema som du ønsker å snakke om, ikke bare observere den andre.

Når jeg treffer nye, spør jeg kanskje om felles referansepunkter (bosted, familie, hobbyer eller interesser), for å se om vi har noe felles å snakke om. I de fleste tilfellene går der greit å snakke med fremmede. 

Hva sier det om en person hvis du vet hvor de bor og om du har barn?  

 

[Kashmir]

påskelilje skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde nok blitt litt taus hvis samtalen med en ny person startet med musikk, så sant ikke vi var på konsert, eller at musikk allerede hadde vært temaet andre snakket om...

Hvorfor?  Alle har jo et forhold til nettopp musikk?

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ikke vanskelig men det er jo normal samtale. Kanskje du skal øve deg på small talk på butikken så du kan utfordre deg selv, siden du synes det er vanskelig. Kan du ikke spørre hun du ville snakke med om dere skal gå tur sammen engang? Så tar du med hunden din, også snakker dere om rasen den er. Så ser du hvor langt dere kommer i praten. 

Anonymkode: 133ba...876

Jeg syns jo ikke smalltalk er vanskelig i det hele tatt så lenge det handler om et tema. Det gårveldig greit det, og de i butikken er jo ikke noe problem- det blir jo bare hyggelige fraser. 

Nei, hun spør for mye 🙂 

[påskelilje]

Kashmir skrev (45 minutter siden):

Hva sier det om en person hvis du vet hvor de bor og om du har barn?  

 

Hm... hvis jeg treffer på en ny person som forteller at hun har bodd i gata  mi i fem år, så er jo det litt interessant 😁 Eller at jeg treffer en person som er fra heimbygda til mannen min, så er jo det litt artig da!

Og om de har barn... ja, da kan det jo være at vi har stått på samme fotballbane og heiet - eller at barnet har gått i klasse med et av mine barn, eller at vi har noe annet felles, som vi kan snakke om? Har de ikke barn, nei da kan vi finne andre ting å prate om 😊

[påskelilje]

Kashmir skrev (48 minutter siden):

Hvorfor?  Alle har jo et forhold til nettopp musikk?

Joda, men jeg er ikke veldig interessant i musikk, og den smaken jeg har, er veldig sær, så jeg hadde syntes det var et vanskelig tema å starte en samtale med!

[Kashmir]

påskelilje skrev (11 minutter siden):

Hm... hvis jeg treffer på en ny person som forteller at hun har bodd i gata  mi i fem år, så er jo det litt interessant 😁 Eller at jeg treffer en person som er fra heimbygda til mannen min, så er jo det litt artig da!

Og om de har barn... ja, da kan det jo være at vi har stått på samme fotballbane og heiet - eller at barnet har gått i klasse med et av mine barn, eller at vi har noe annet felles, som vi kan snakke om? Har de ikke barn, nei da kan vi finne andre ting å prate om 😊

Skjønner. Takk for at du oppklarte, for jeg forstår, og nå kom jeg faktisk på at for noen år siden bodde jeg ett år i blokk, og jeg hørte stadig naboen rett over som gikk ut og inn. Og så syns jeg navnet på dørskiltet var fint. Så ikke snurten av vedkommende, men så møttes vi via felles bekjente  flere mil unna og da kom det fram at det var nærmeste nabo, og det var jo litt morsomt det da. Faktisk 🙂 Det kom bare fram i samtalen, men jeg skjønner ihvertfall hva du mente.

 

[FjellOgDalar]

Jeg synes det er hyggelig å møte nye mennesker, men jeg liker ikke eviglange rekker av spørsmål. Det oppleves invaderende når den som spør meg ikke er fornøyd med svarene og nærmest setter i gang et kryssforhør. Det er ikke noe problem å fortelle at jeg er fra det stedet, singel eller ikke, barn eller ikke, jobb eller ikke osv. Veldig personlige ting synes jeg kan få vente til man har snakket litt løsere en stund - enten det måtte handle om været, andre verdenskrig, ananas på pizza ... 

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (1 time siden):

Jeg kan ikke skjønne at det skal være så ubehagelig å bli spurt om hvor du bor, hva du jobber med, om du har barn etc. Det er jo en ramme rundt deg som viser litt av hvem du er, og i en bli-kjent-fase, får en jo vite litt og litt om den andre.

Hvis du opplever gang på gang å bli bombardert med spørsmål,  tror jeg du må øve deg på å ta litt grep for å dreie samtalen over på tema som du ønsker å snakke om, ikke bare observere den andre.

Når jeg treffer nye, spør jeg kanskje om felles referansepunkter (bosted, familie, hobbyer eller interesser), for å se om vi har noe felles å snakke om. I de fleste tilfellene går der greit å snakke med fremmede. 

Det er ubehagelig å bli spurt om hva en jobber med, når man står utenfor arbeidslivet. 
Hvis man ikke er gift eller har barn. Man blir fort plassert i båsen uinteressant.

Anonymkode: aeac2...544

[Kashmir]

FjellOgDalar skrev (4 minutter siden):

Jeg synes det er hyggelig å møte nye mennesker, men jeg liker ikke eviglange rekker av spørsmål. Det oppleves invaderende når den som spør meg ikke er fornøyd med svarene og nærmest setter i gang et kryssforhør. Det er ikke noe problem å fortelle at jeg er fra det stedet, singel eller ikke, barn eller ikke, jobb eller ikke osv. Veldig personlige ting synes jeg kan få vente til man har snakket litt løsere en stund - enten det måtte handle om været, andre verdenskrig, ananas på pizza ... 

Ja, det er de oppfølgingsspørsmålene før jeg rekker å trekke pusten. Og så er det ikke sånn at en er ute etter venner.. Det blir man jo mer tilfeldig, og da kan jo  smalltalk om felles syn på noe eller holdninger føre til det. Men oftest syns jeg egentlig mennesker er interessante uten at jeg må vite status. Det er ikke særlig interessant. Selv om jeg skjønner litt greia iom forklaring her.