Har fått tak i sinnet!

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et veldig vanskelig liv med omsorgssvikt, mobbing og mye dårlig behandlet. Har alltid svelget unna, tatt det imot, trodd at jeg ikke fortjente bedre. Det har gitt meg så mye angst, rusavhengighet og spiseforstyrrelse. Tilnærmet frisk fra rus og spiseforstyrrelse nå. Plutselig for noen måneder siden skjedde det noe som gjorde at jeg så min psykisk syke mor for akkurat den hun er, og jeg ble så rasende på henne! Har ikke snakket med henne på 3 mnd. Og raseriet mitt er så stort, jeg krangler med folk som behandler meg dårlig og det er kjempeviktig for meg å stå opp for meg selv! Dette sinnet er så sterkt og så skummelt, samtidig er det fantastisk å kjenne på den kraften som ligger i dette sinnet! Men det er også slitsomt å være så sint, men jeg klarer ikke å skru det av! Noen som har kjent på noe liknende og har klart å integrere sinnet på en god måte? Føler meg litt som en løs kanon akkurat nå ...

Anonymkode: 0ea08...4e8

[Drømmeautomat]

Gratulerer. Jeg ville bare vært i det og anerkjent det, det mildner sikkert etterhvert. Fikk du hjelp til dette i terapi eller skjedde det av seg selv? Jeg hadde en lignende opplevelse i terapi, men mer knyttet til sorg. Noe løsnet i meg, gråt i to måneder, så gikk det over.

[Kashmir]

Nå gjør det ingenting at du sier fra til de som behandler deg dårlig! De kan du jo godt krangle med, men er det mange som behandler deg dårlig? Jeg skjønner godt at det er slitsomt å være sint, jeg misliker det selv, men når du samtidig kjenner på at det er ok, så la det være foreløpig? Som Automaten skriver, så roer det seg vel etterhvert. Og selv om krangling kan være utmattende, så fortsett å stå opp for deg selv da!

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (4 minutter siden):

Nå gjør det ingenting at du sier fra til de som behandler deg dårlig! De kan du jo godt krangle med, men er det mange som behandler deg dårlig? Jeg skjønner godt at det er slitsomt å være sint, jeg misliker det selv, men når du samtidig kjenner på at det er ok, så la det være foreløpig? Som Automaten skriver, så roer det seg vel etterhvert. Og selv om krangling kan være utmattende, så fortsett å stå opp for deg selv da!

Nei, det er ikke så mange som behandler meg dårlig nå lenger heldigvis. Men det er to i nær familie og faktisk en nabo, som utøver omsorgssvikt overfor barnet sitt (hører henne gjennom veggen og ute på verandaen) som gjør meg så sint. Ja, det er skummelt og slitsomt, men samtidig godt å kjenne på denne kraften! 

Anonymkode: 0ea08...4e8

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det er to i nær familie og faktisk en nabo, som utøver omsorgssvikt overfor barnet sitt (hører henne gjennom veggen og ute på verandaen) som gjør meg så sint.

Her er bekymringsmelding til barnevernet den riktige å gjøre. Såvidt jeg veit kan du gjøre det anonymt. Da gjør du også noe aktivt med situasjonen.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (3 minutter siden):

Her er bekymringsmelding til barnevernet den riktige å gjøre. Såvidt jeg veit kan du gjøre det anonymt. Da gjør du også noe aktivt med situasjonen.

Ja, tenker mye på det. Ville aldri drømt om å gjøre det før, men nå er det absolutt aktuelt. 

Anonymkode: 0ea08...4e8

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ja, tenker mye på det. Ville aldri drømt om å gjøre det før, men nå er det absolutt aktuelt. 

 

Ikke noe å tenke på. Bare gjør det. https://bekymringsmelding.fiks.ks.no/privat

Hvis du tok feil, så har barnevernet sjekket det ut og ingen har tatt skade. Hvis du har rett har du kanskje reddet framtiden til noen.

[Everybody]

Hva er det som gjør at noen ikke respekterer andre? Er det vanskelig å respektere noen som ikke en gang har respekt for seg selv?

[Stormwind]

Da har du hatt et psykologisk gjennombrudd. Gratulerer:) Det må føles befriende. Og så er det jo sånn at det ikke i alle situasjoner passer å vise sinne og at man må regulere seg selv , men det tror jeg at du klarer.

Men at du har fått kontakt med den delen av deg selv er bra.

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (1 time siden):

Da har du hatt et psykologisk gjennombrudd. Gratulerer:) Det må føles befriende. Og så er det jo sånn at det ikke i alle situasjoner passer å vise sinne og at man må regulere seg selv , men det tror jeg at du klarer.

Men at du har fått kontakt med den delen av deg selv er bra.

Takk! Føles både skummelt og veldig deilig! Visste ikke at det var lov/mulig å si det man faktisk mener og tenker. Og jeg er 54 år! 

Anonymkode: 0ea08...4e8