Andre som er "redd for" å belaste terapeut

[AnonymBruker]

Med det som selv oppleves som syt/klaging og dermed holder igjen/lar være å dele alt/det som er vondt og vanskelig?

Anonymkode: 9d5fc...c29

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Med det som selv oppleves som syt/klaging og dermed holder igjen/lar være å dele alt/det som er vondt og vanskelig?

Anonymkode: 9d5fc...c29

Kommentar: I starten er det viktig å fortelle om alt som er vondt og vanskelig, og om alle konflikter.  Men så må en komme over i neste fase der en ser etter løsninger. 
Det er først når en etter rimelig tid ikke kommer over i neste fase at det blir syting og klaging. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (11 minutter siden):

Kommentar: I starten er det viktig å fortelle om alt som er vondt og vanskelig, og om alle konflikter.  Men så må en komme over i neste fase der en ser etter løsninger. 
Det er først når en etter rimelig tid ikke kommer over i neste fase at det blir syting og klaging. 

Så selv om man kjenner på den samme intense smerten skal man ikke dele det?

Anonymkode: 9d5fc...c29

[nachnoo]

Det tar ti sekunder å si at smerten er uendret. Så har en 44 minutter og 50 sek til å snakke om hvordan en kan endre dette. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (3 timer siden):

Det tar ti sekunder å si at smerten er uendret. Så har en 44 minutter og 50 sek til å snakke om hvordan en kan endre dette. 

Jeg skjønner. Jeg bruker ikke å sitte å "gnage"på det, men skal huske på det at jeg må være rask(ere).

Anonymkode: 9d5fc...c29

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (13 timer siden):

Kommentar: I starten er det viktig å fortelle om alt som er vondt og vanskelig, og om alle konflikter.  Men så må en komme over i neste fase der en ser etter løsninger. 
Det er først når en etter rimelig tid ikke kommer over i neste fase at det blir syting og klaging. 

Er det ikke vel så mye terapeuten som vet hva som er konstruktivt, sitt ansvar at man kommer over i neste fase? Hvis terapeuten bare sitter å hører på syting og klaging, vil vel pasienten tenke at det er det terapi handler om? 

Anonymkode: cbf68...20e

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det ikke vel så mye terapeuten som vet hva som er konstruktivt, sitt ansvar at man kommer over i neste fase? Hvis terapeuten bare sitter å hører på syting og klaging, vil vel pasienten tenke at det er det terapi handler om? 

Anonymkode: cbf68...20e

Du har helt rett. Men her var det TS som selv ba om råd for å "være på forskudd", og da ga jeg TS det rådet som ble etterspurt.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 time siden):

Du har helt rett. Men her var det TS som selv ba om råd for å "være på forskudd", og da ga jeg TS det rådet som ble etterspurt.

Skjønner. Det var egentlig bare ment som et tilleggsspørsmål/avklaring om ikke ts også bør/kan forvente at terapeuten tar tak i det så hun slipper å være redd for å belaste han. Men klart, alt som driver terapien videre 

Anonymkode: cbf68...20e

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2024 den 23.27):

Med det som selv oppleves som syt/klaging og dermed holder igjen/lar være å dele alt/det som er vondt og vanskelig?

Anonymkode: 9d5fc...c29

For å utfordre tankegangen din: Gjør du det for å gjøre arbeidet til terapeuten enklere eller for at han ikke skal bekymre seg? Er du helt sikker på at du oppnår det ved å holde tilbake informasjon?

 

Om du vet at en venn/kollega strever, og h*n bekrefter det til deg og har takket ja til din støtte, og har fortalt litt om hva det gjelder. Men sier at h*n ikke vil si alt som det er fordi h*n ikke vil belaste deg med sine saker. Opplever du det mindre belastende å være en som ev. skal støtte?

 

Jeg vet det er visse ulikheter mellom venn vs. terapeut, men sett bort ifra det, tenker jeg at det er sammenlignbart. Jeg gir deg som sagt eksempelet og håper du er mottakelig for å ev. utfordre egen tankegang.

 

Det kan ev. også være interessant å diskutere sammen med terapeuten din hvorfor du ikke ønsker å være en belastning for vedkommende. Om vi forstår enten det ulogiske i det eller hvorfor vi gjør som vi gjør, kan vi endre adferd.

 

Jeg deler nå mye mer med min terapeut, men i dårlige perioder trekker jeg meg unna og forteller minimalt. Den eneste det går utover er meg selv. Endringsarbeid av denne typen er mulig å få til, men det tar tid og krever innsats og åpenhet.