Er lei av dette.

[stjernestøv]

ISW skrev (8 minutter siden):

I prinsippet har han rett, men det er ikke så enkelt. Du må lære deg dette, og du trenger en god terapeut som kan hjelpe deg å få fokus fra symptomene og over på andre ting. Det er som denne:

5 råd mot panikkangst - MKT-Oslo (metakognitivterapi-oslo.no)

Som er kjempegode råd, men det er en grunn til at terapeuter finnes. Jeg er redd du trenger litt mer kompetent hjelp enn det du har fått nå. Kan du be om det?

Og si til han at han ikke er kompetent nok? Det tør jeg ikke. Men ville jo ha råd og hjelp i dag uff, skal lese den linken. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så dumt. Kanskje det finnes flere ting som kunne ha hjulpet. Men har du fått snakket med psykolog/psykiater om dette eller bare sykepleier? Hvis du bare har snakket med sykepleieren om det så hadde jeg nok spurt om muligheten til å få snakke ordentlig med psykolog/psykiater som jo har mer kompetanse  

Anonymkode: ea25f...36d

Har bare snakket med sykepleieren om dette, kunne jo ha snakket med psykiateren. Vet ikke om det er hjelp å få. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Har bare snakket med sykepleieren om dette, kunne jo ha snakket med psykiateren. Vet ikke om det er hjelp å få. 

Ja, hadde jeg vært deg hadde jeg spurt om å få snakke med psykiateren om det også. Da har du i alle fall gjort det du kan for å forsøke å få hjelp da. 

Anonymkode: ea25f...36d

[ISW]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Har bare snakket med sykepleieren om dette, kunne jo ha snakket med psykiateren. Vet ikke om det er hjelp å få. 

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Og si til han at han ikke er kompetent nok? Det tør jeg ikke. Men ville jo ha råd og hjelp i dag uff, skal lese den linken. 

 

Du trenger jo ikke å vippe nesen 15 grader bakover, og si med litt lys og fornem Bærums-stemme at du jo FORVENTER å komme i tale med en noget mer kompetent person enn en ussel sykepleier..

Det jeg ville sagt var at han jo har rett i dette, rent teoretisk, men at du trenger litt hjelp med å lære deg å endre tankene dine rundt dette i praksis. Og om vedkommende enten selv kunne hjelpe deg over litt tid, eller henvise deg videre til noen?

Endret 23. juli av ISW

[AnonymBruker]

Jeg tror også du kunne ha god nytte av å lære deg hva som skjer når du får angst. Hvorfor det skjer og hvordan det er koblet til det du opplever i kroppen. Å ha kjennskap til de mekanismene vil gjøre det lettere å tåle angsten når den kommer, det vil ikke være så skremmende når du vet hva som skjer. Da kan du bare observere at det skjer, men ikke la deg påvirke. Men som de andre sier, du må få hjelp av en terapeut! 

Anonymkode: 6cc6e...fb9

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, hadde jeg vært deg hadde jeg spurt om å få snakke med psykiateren om det også. Da har du i alle fall gjort det du kan for å forsøke å få hjelp da. 

Anonymkode: ea25f...36d

Ja kan jo gjøre det, psykiateren er på ferie nå da. 

[stjernestøv]

ISW skrev (1 time siden):

 

Du trenger jo ikke å vippe nesen 15 grader bakover, og si med litt lys og fornem Bærums-stemme at du jo FORVENTER å komme i tale med en noget mer kompetent person enn en ussel sykepleier..

Det jeg ville sagt var at han jo har rett i dette, rent teoretisk, men at du trenger litt hjelp med å lære deg å endre tankene dine rundt dette i praksis. Og om vedkommende enten selv kunne hjelpe deg over litt tid, eller henvise deg videre til noen?

Ok  

Ja kunne jo spurt om han kan hjelpe meg med det. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror også du kunne ha god nytte av å lære deg hva som skjer når du får angst. Hvorfor det skjer og hvordan det er koblet til det du opplever i kroppen. Å ha kjennskap til de mekanismene vil gjøre det lettere å tåle angsten når den kommer, det vil ikke være så skremmende når du vet hva som skjer. Da kan du bare observere at det skjer, men ikke la deg påvirke. Men som de andre sier, du må få hjelp av en terapeut! 

Anonymkode: 6cc6e...fb9

Ja får si jeg trenger hjelp til dette, ikke bare at jeg skal fokusere på noe annet. 

[AnonymBruker]

Jeg håper du står på og får hjelp til dette. Det vil også kreve mye egeninnsats å endre tanke- og atferdsmønstre, men hvis du skal leve i ca. tretti år til, MÅ du få bedre livskvalitet enn du har hatt den siste tiden. Og dét er virkelig verdt å gjøre en innsats for, er du ikke enig? Vet motivasjon kan være vanskelig for deg pga. sykdom, men håper du klarer å finne den fram. 

Anonymkode: 3037d...620

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg håper du står på og får hjelp til dette. Det vil også kreve mye egeninnsats å endre tanke- og atferdsmønstre, men hvis du skal leve i ca. tretti år til, MÅ du få bedre livskvalitet enn du har hatt den siste tiden. Og dét er virkelig verdt å gjøre en innsats for, er du ikke enig? Vet motivasjon kan være vanskelig for deg pga. sykdom, men håper du klarer å finne den fram. 

Anonymkode: 3037d...620

Jeg er motiver til å få hjelp med dette, å endre fokus prøver jeg jo på hele tiden. Legge merke til ting rundt meg osv. Det hjelper jo ikke, jeg er villig til å jobbe med meg selv. Får spørs om han kan metakognitiv terapi. 

[Kayia]

stjernestøv skrev (2 timer siden):

Har bare snakket med sykepleieren om dette, kunne jo ha snakket med psykiateren. Vet ikke om det er hjelp å få. 

Nå skal jeg være litt brutal: Det er mer hjelp å få enn tilsyn/samtaler med en sykepleier, men man må ha motivasjon og ønske om å ta i mot råd, lære seg teknikker og bruke dem aktivt over tid dersom det skal ha effekt.

Dette vil kreve mer av deg enn at du bare ber om medisin av psykiateren din og lytter/spør litt når du har sykepleier på besøk. Dersom du virkelig ønsker å arbeide aktivt med angsten er jeg helt sikker på at du kan få et slikt tilbud, men som sagt - er du bare passelig interessert er nok samtaler med sykepleier tilstrekkelig for deg. 

Endret 23. juli av Kayia

[stjernestøv]

Kayia skrev (6 minutter siden):

Nå skal jeg være litt brutal: Det er mer hjelp å få enn tilsyn/samtaler med en sykepleier, men man må ha motivasjon og ønske om å ta i mot råd, lære seg teknikker og bruke dem aktivt over tid dersom det skal ha effekt.

Dette vil kreve mer av deg enn at du bare ber om medisin av psykiateren din og lytter/spør litt når du har sykepleier på besøk. Dersom du virkelig ønsker å arbeide aktivt med angsten er jeg helt sikker på at du kan få et slikt tilbud, men som sagt - er du bare passelig interessert er nok samtaler med sykepleier tilstrekkelig for deg. 

Jeg er villig til å jobbe med dette, jeg vil jo bli kvitt dette her. Men jeg må jo spør om han kan hjelpe meg. 

[Kayia]

stjernestøv skrev (24 minutter siden):

Jeg er villig til å jobbe med dette, jeg vil jo bli kvitt dette her. Men jeg må jo spør om han kan hjelpe meg. 

Så bra, da må du ta det opp med psykiateren din. Sykepleieren kan ikke gjøre stort.

Kvitt angsten blir du nok ikke, men du kan lære deg å leve med den.

Jeg har en ellers frisk venninne med egen bedrift og lederansvar, som har styr på hus og kids men som i tillegg har angst. Hun har lært teknikker som gjør at hun kontrollerer angsten, angsten kontrollerer ikke henne, men det har kostet henne mye arbeid å komme dit hun er nå. Tidligere tok hun feks beroligende når hun skulle fly, evt to glass rødvin, mens nå flyr hun uten. I et slikt opplegg er det ikke mye rom for «vil ikke (feks gå tur)», «orker ikke (feks sitte ute og grille)», «klarer ikke (feks å slappe av uten Vival)», «det er bedre å la være (feks å fly)». Du må nok være sikrere på at du virkelig vil og orker enn du har vært tidligere om du skal lære deg å leve med angsten, men umulig er det så langt i fra  Og som sagt, sykepleieren kan ikke hjelpe deg med dette, du må snakke med psykiateren din. 

Endret 23. juli av Kayia

[stjernestøv]

Kayia skrev (8 minutter siden):

Så bra, da må du ta det opp med psykiateren din. Sykepleieren kan ikke gjøre stort.

Kvitt angsten blir du nok ikke, men du kan lære deg å leve med den.

Jeg har en ellers frisk venninne med egen bedrift og lederansvar, som har styr på hus og kids men som i tillegg har angst. Hun har lært teknikker som gjør at hun kontrollerer angsten, angsten kontrollerer ikke henne, men det har kostet henne mye arbeid å komme dit hun er nå. Tidligere tok hun feks beroligende når hun skulle fly, evt to glass rødvin, mens nå flyr hun uten. I et slikt opplegg er det ikke mye rom for «vil ikke (feks gå tur)», «orker ikke (feks sitte ute og grille)», «klarer ikke (feks å slappe av uten Vival)», «det er bedre å la være (feks å fly)». Du må nok være sikrere på at du virkelig vil og orker enn du har vært tidligere om du skal lære deg å leve med angsten, men umulig er det så langt i fra  Og som sagt, sykepleieren kan ikke hjelpe deg med dette, du må snakke med psykiateren din. 

Men det står jo at han bruker kognitiv terapi og andre tilnærminger? Er det bare meg som ikke får det med meg? I dag spurte han hva jeg ville sagt om det var han som spurte, da sa jeg skifte fokus og det var visst en god ide. Men det er jo ikke å jobbe med seg selv. 

[Kayia]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Men det står jo at han bruker kognitiv terapi og andre tilnærminger? Er det bare meg som ikke får det med meg? I dag spurte han hva jeg ville sagt om det var han som spurte, da sa jeg skifte fokus og det var visst en god ide. Men det er jo ikke å jobbe med seg selv. 

Det kan han gjøre, han kan jo ha fått et kurs eller videreutdanning i noen metoder eller teknikker, sant. En sykepleier har imidlertid ikke kompetanse til å diagnostisere, utrede og vurdere hvilken metode som vil fungere i hvert enkelt tilfelle (det er ikke gitt at det feks er kognitiv terapi for deg), og kan heller ikke foreskrive supplerende medikamenter i behandlingen. Det har han hverken kompetanse eller lisens for å kunne gjøre. 

Du kommer ofte tilbake til dette og jeg skjønner ikke at dette er så vanskelig å forstå? Du tror jo ikke at det er hipp som happ om det er en hjelpepleier eller en lege som opererer hjertet ved et infarkt heller?  

Endret 23. juli av Kayia

[stjernestøv]

Kayia skrev (4 minutter siden):

Det kan han gjøre, han kan jo ha fått et kurs eller videreutdanning i noen metoder eller teknikker, sant. En sykepleier har imidlertid ikke kompetanse til å diagnostisere, utrede og vurdere hvilken metode som vil fungere i hvert enkelt tilfelle (det er ikke gitt at det feks er kognitiv terapi for deg), og kan heller ikke foreskrive supplerende medikamenter i behandlingen. Det har han hverken kompetanse eller lisens for å kunne gjøre. 

Du kommer ofte tilbake til dette og jeg skjønner ikke at dette er så vanskelig å forstå? Du tror jo ikke at det er hipp som happ om det er en hjelpepleier eller en lege som opererer hjertet ved et infarkt heller?  

Nei med han sa i dag at dette jeg sliter med var pga min GAD, ikke vet jeg eller hvordan det behandles. Det burde jo han vite da, det er jo han som er min behandler. Psykiateren er jo bare inni bildet når det gjelder medisiner. 

[Kayia]

stjernestøv skrev (9 minutter siden):

Nei med han sa i dag at dette jeg sliter med var pga min GAD, ikke vet jeg eller hvordan det behandles. Det burde jo han vite da, det er jo han som er min behandler. Psykiateren er jo bare inni bildet når det gjelder medisiner. 

Han er en del av teamet/tilbudet ditt, og rapporterer nok det han registrerer og observerer, men det er neppe han som avgjør evt nye tiltak.

Du bestemmer imidlertid selv om du vil fortsette som nå og få en prat med han og noen tips og råd, eller om du vil be om noe mer inngående og nytt. 

Endret 23. juli av Kayia

[AnonymBruker]

Kayia skrev (1 time siden):

Så bra, da må du ta det opp med psykiateren din. Sykepleieren kan ikke gjøre stort.

Kvitt angsten blir du nok ikke, men du kan lære deg å leve med den.

Jeg har en ellers frisk venninne med egen bedrift og lederansvar, som har styr på hus og kids men som i tillegg har angst. Hun har lært teknikker som gjør at hun kontrollerer angsten, angsten kontrollerer ikke henne, men det har kostet henne mye arbeid å komme dit hun er nå. Tidligere tok hun feks beroligende når hun skulle fly, evt to glass rødvin, mens nå flyr hun uten. I et slikt opplegg er det ikke mye rom for «vil ikke (feks gå tur)», «orker ikke (feks sitte ute og grille)», «klarer ikke (feks å slappe av uten Vival)», «det er bedre å la være (feks å fly)». Du må nok være sikrere på at du virkelig vil og orker enn du har vært tidligere om du skal lære deg å leve med angsten, men umulig er det så langt i fra  Og som sagt, sykepleieren kan ikke hjelpe deg med dette, du må snakke med psykiateren din. 

Man skal aldri sammenligne seg med andre, innenfor psykiatrien er det spesielt viktig, det påvirker selvfølelsen på en negativ måte og tapper en for energi.

Det er ingen trøst i å høre at noen fikser ting så mye bedre.

Anonymkode: 63c7e...a6e

[stjernestøv]

Kayia skrev (1 minutt siden):

Han er en del av teamet/tilbudet ditt, og rapporterer nok det han registrerer og observerer, men det er neppe han som avgjør evt nye tiltak.

Du bestemmer imidlertid selv om du vil fortsette som nå og få en prat med han og noen tips og råd, eller om du vil be om noe mer inngående og nytt. 

Føler det er han som styrer det hele jeg da hehe  

Ja så er det det å tørre å be om det da. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Ja så er det det å tørre å be om det da. 

Du må utsette deg for ubehag gjentatte ganger, om du skal få det bedre. Det er mye «kanskje» og lite handling hos deg. Du HAR guts, det har du vist tidligere, men DU må mobilisere, ingen andre vil gjøre det. 

Anonymkode: 3037d...620