NHD: Depresjon/utbrent - tilbake i jobb

[Gjest Jente24]

For 8 mnd siden møtte jeg veggen, og har siden den tid vært sykemeldt. Jeg forsøkte meg tidlig i 50% stilling, men tiden var ikke moden.

Nå vurderer jeg å starte igjen med aktiv sykemelding, men jeg er fremdeles i tvil. Jeg har hele tiden hatt en uro i kroppen etter at jeg ble syk, men når terapauten ber meg reflektere over hva jeg tenker når uroen er der - så finner jeg ikke ut noe, den bare er der på det jevne hele dagen.

Det jeg lurer på er om det er dumt å begynne i jobb før man har funnet utav uroen. At jeg på en måte "løper fra" den. Samtidig kjenner jeg litt på lysten til å gjøre noe meningsfylt ut av dagen, ikke bare gå hjemme og gruble i egne tanker. Jeg vil uansett få tilstrekkelig med tid til å tenke over depresjonen, samt at jeg forsetter med medisiner og terapi.

Jeg har lest et sted at uro er et av kjennetegnene ved depresjon, og kan det hende at den uroen jeg har bare er en følge av sykdommen? Må det nødvendigvis ligge noe bak?

Håper på tilbakemelding.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Uro hører til ved de fleste depresjoner. Det er en del av sykdommen. Det trenger ikke "ligge noe bak".

Faren for varig å bli utenfor arbeidslivet øker drastisk etter 3 mnd sykemelding. Jeg anbefaler gradert sykemelding snarest.

[Gjest nattsvart]

Jeg vil bare anbefale deg på det aller sterkeste å begynne i jobb igjen. Jeg begynte å jobbe i halv stilling etter ca 2 1/2 måneds fulltidssykemelding (pga. dyp depresjon). Det føltes veldig godt å jobbe igjen, men 50% var mer enn nok den første tiden. Jeg avtalte også med ledelsen på forhånd at det var enkelte arbeidsoppgaver som jeg skulle fritas fra, bl.a. krevende møter, skrive lange rapporter osv. Det fungerte helt fint. Og det at jeg fikk tankene over på noe annet enn depresjonen som da var i god bedring tror jeg gjorde underverker. Etter ytterligere 2 måneder begynte jeg i full stilling igjen. Jeg trodde en stund jeg hadde gapt over for mye, for jeg ble dødssliten, og orket ikke å gjøre noe mer da jeg kom hjem. Men det var nok mest uvant, for etter et par uker gikk det seg til. Jeg sluttet imidlertid med cipramil før jeg begynte i full stilling igjen, for jeg ble ganske ukonsentrert av det. Men jeg går fortsatt i terapi og kommer nok til å gjøre det en stund. Egentlig ville jeg bare ha psykoterapi - ikke medisin - helt fra starten, men psykiateren min mente jeg trengte noe i bånn inntil jeg ble bedre, og det hadde han nok rett i. Jeg har ikke hatt noe tilbakefall etter at jeg sluttet med medisin, og det er nå 5 måneder siden. Jeg stortrives med å jobbe - og ikke minst å føle meg nyttig og bli verdsatt, selvom jeg fortsatt sliter litt på fritiden.Faren nå er at jeg ikke har lyst til å gå hjem fra jobb, men isteden drukne meg i arbeid og slippe å komme hjem til de vanskelige tankene og følelsene(som fortsatt er der). Men jeg tillater ikke meg selv å jobbe for mye. Da tror jeg snart jeg møter veggen igjen. Det er nok lurt å finne en god balanse, men det hjelper psykiateren min meg med. Anbefaler som du skjønner at du begynner å jobbe igjen. Uroen følger depresjonen. Det er i hvertfall min erfaring. Lykke til!

[Gjest Jente24]

Jeg vil bare anbefale deg på det aller sterkeste å begynne i jobb igjen. Jeg begynte å jobbe i halv stilling etter ca 2 1/2 måneds fulltidssykemelding (pga. dyp depresjon). Det føltes veldig godt å jobbe igjen, men 50% var mer enn nok den første tiden. Jeg avtalte også med ledelsen på forhånd at det var enkelte arbeidsoppgaver som jeg skulle fritas fra, bl.a. krevende møter, skrive lange rapporter osv. Det fungerte helt fint. Og det at jeg fikk tankene over på noe annet enn depresjonen som da var i god bedring tror jeg gjorde underverker. Etter ytterligere 2 måneder begynte jeg i full stilling igjen. Jeg trodde en stund jeg hadde gapt over for mye, for jeg ble dødssliten, og orket ikke å gjøre noe mer da jeg kom hjem. Men det var nok mest uvant, for etter et par uker gikk det seg til. Jeg sluttet imidlertid med cipramil før jeg begynte i full stilling igjen, for jeg ble ganske ukonsentrert av det. Men jeg går fortsatt i terapi og kommer nok til å gjøre det en stund. Egentlig ville jeg bare ha psykoterapi - ikke medisin - helt fra starten, men psykiateren min mente jeg trengte noe i bånn inntil jeg ble bedre, og det hadde han nok rett i. Jeg har ikke hatt noe tilbakefall etter at jeg sluttet med medisin, og det er nå 5 måneder siden. Jeg stortrives med å jobbe - og ikke minst å føle meg nyttig og bli verdsatt, selvom jeg fortsatt sliter litt på fritiden.Faren nå er at jeg ikke har lyst til å gå hjem fra jobb, men isteden drukne meg i arbeid og slippe å komme hjem til de vanskelige tankene og følelsene(som fortsatt er der). Men jeg tillater ikke meg selv å jobbe for mye. Da tror jeg snart jeg møter veggen igjen. Det er nok lurt å finne en god balanse, men det hjelper psykiateren min meg med. Anbefaler som du skjønner at du begynner å jobbe igjen. Uroen følger depresjonen. Det er i hvertfall min erfaring. Lykke til!

Aller først: Takk for at du tok deg tid til å svare på innlegget. Det gjorde godt å se at andre har vært i tilsvarende situasjon, og at de har kommet utav det.

Dersom du vil kunne vi jo godt ha mailet? Av og til er det godt å ha noen å dele erfaringer med, og jeg føler meg egentlig ganske alene med dette. :-)

Hva tror du?

[Gjest nattsvart]

Aller først: Takk for at du tok deg tid til å svare på innlegget. Det gjorde godt å se at andre har vært i tilsvarende situasjon, og at de har kommet utav det.

Dersom du vil kunne vi jo godt ha mailet? Av og til er det godt å ha noen å dele erfaringer med, og jeg føler meg egentlig ganske alene med dette. :-)

Hva tror du?

Hei

Jeg vil gjerne maile med deg. Min mailadresse er: [email protected]

[Gjest nattsvart]

Hei

Jeg vil gjerne maile med deg. Min mailadresse er: [email protected]

[email protected]. Adressen kommer ikke riktig fram når jeg sender det. Det skal være h_ før kaotisk