Bipolar, utdannelse og yrkeslivet

[AnonymBruker]

En ung slektning spør meg som også har BP, om råd til karrierevalg med denne sykdommen. Her behøver jeg hjelp. Hun har gode kognitive evner og mange muligheter mht karaktersnitt, men ønsker å velge en vei hvor hun med størst sannsynlighet kan stå i arbeid. Hun har hatt mani og depresjon og behandles for dette. Hun forslår sykepleier, lærer, sosionom, barnevernspedagog. Hun er åpen for flere forslag og gjerne med begrunnelse 

Anonymkode: b04fa...086

[ISW]

Jeg har ikke bipolar lidelse, men jeg har noen anbefalinger:

1. Unngå jobber/yrker med turnus, uregelmessig arbeidstid inkl. nattarbeid, da det kan påvirke stabiliteten og trigge episoder.

2. Det er avgjørende at sykdommen er velbehandlet, spesielt mht. manier. Det er også utrolig viktig at man er bevisst egen situasjon og bruker evt. behovsmedisin når man merker at man begynner å svinge. Et familiemedlem har BP1 og er en vellykket næringslivsleder, men han får god hjelp av kona til å merke ting han kanskje ikke merker selv og iverksette tiltak. Hvis man synes det er fint å ha manier/hypomanier, så er det vanskelig å kombinere med arbeid.

3. Ikke grip over for mye i begynnelsen. Da er det lett å bli skuffet.

Endret 30. juli av ISW

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

En ung slektning spør meg som også har BP, om råd til karrierevalg med denne sykdommen. Her behøver jeg hjelp. Hun har gode kognitive evner og mange muligheter mht karaktersnitt, men ønsker å velge en vei hvor hun med størst sannsynlighet kan stå i arbeid. Hun har hatt mani og depresjon og behandles for dette. Hun forslår sykepleier, lærer, sosionom, barnevernspedagog. Hun er åpen for flere forslag og gjerne med begrunnelse 

Anonymkode: b04fa...086

Jeg ville tenkt meg om to ganger i forbindelse med yrker med utpreget grad av medlever turnus og rundturnus. Det betyr på ingen måte at slike yrker ikke kan/bør vurderes (!), men jeg ville tenkt meg grundig om. Dette handler kanskje aller mest om hvor godt man kjenner psyken og kroppen sin, hvor god man er på å fange opp egne symptomer. Jeg kjenner mennesker med BP som stortrives i helseyrker, og også dem som trenger langt mer stabilitet og faste rutiner i hverdagen. (den type yrker som nevnes har også mulighet for 8-4 jobber, men de kan være vanskelig å finne for nyutdannede). Vi mennesker er så ulike at det er vanskelig å gi helt generelle råd.

[AnonymBruker]

Hun kan bli jurist. Her er et eksempel:

https://www.dn.no/magasinet/livet/solon-eiendom/advokatfirmaet-wiersholm/hakon-gullvag/wiersholm-advokat-stig-bech-forteller-om-livet-som-bipolar/2-1-931411
 

Det er mange mulige jobber som jurist, særlig i det offentlige, men også i organisasjoner, hvor man kan leve et svært forutsigbart og rolig liv. Det er også gode muligheter for å hjelpe andre, jeg har selv vært innom JURK og Gatejuristen. Man kan også jobbe i barnevern, hos sivilombudet eller statsforvalter, med menneskerettigheter, eller som advokat for svakerestilte i samfunnet, det er i det hele tatt svært mange muligheter for å gjøre noe godt i verden (og gode muligheter til å gjøre verden til et verre sted om man ønsker å gå i den retningen). 

Jeg har bipolar2-diagnose og jobbet en stund som jurist, men jeg byttet til et annet yrke fordi jeg syntes det ble altfor kjedelig (sovnet på jobb). Hvis hun har BP1 og blir manisk er det viktig å følge opp behandling og å ha noen som passer på å sette ned foten hvis hun blir syk, fordi det er et yrke hvor det stilles høye krav til tillit og profesjonalitet og hvor man forvalter sensitiv informasjon.

Hvis hun har hyppige episoder bør hun styre unna små advokatkontorer, for det kan være vanskelig å følge opp klientene på en forsvarlig måte med hyppige sykefravær. I det offentlige eller en organisasjon, eller i et stort advokatfirma, vil sykefravær ha mindre konsekvenser. 

Det er også gode muligheter for «kjedelige» jobber innen økonomi og administrasjon, men det virker å ikke treffe interessene hennes helt, hvis hun vil jobbe med mennesker og hjelpe mennesker.

Ellers ser det ut som hun sikter seg inn mot typiske «kvinneyrker», med høy belastning og lav lønn, så det kan jo også være noe å reflektere grundig over. Det kan bli tøft å stå i disse jobbene i kombinasjon med barn for eksempel, hvis det er noe hun tenker på i fremtiden. Noe av dette kan løses ved å sikte «høyere», lektor i stedet for lærer, lege i stedet for sykepleier, om hun føler hun kan klare de akademiske kravene. Men der er det også større belastninger enn i rene «kjedelige» kontorjobber.

Personlig ville jeg sagt at livet er for kort til å være fornuftig og at hun burde velge det hun brenner for (om noe), men det kan jo hende hun føler det annerledes og selv setter pris på å ta noenlunde rasjonelle valg. 

Anonymkode: c879a...3c0

[nachnoo]

To viktige faktorer:

1. Ikke turnusjobb. Svingninger i døgnrytmen utløser lett nye episoder. Det betyr ikke at en ikke tåler en enkeltstående kveldsvakt en sjelden gang. Men stadige endringer er ikke bra. 3-skift (dag, kveld, natt) er verre enn 2-skift (dag, kveld). Ved 2-skift er det spesielt kveld ->dag som er skummel.

2. Vedkommende må ha en psyke der en aksepterer at en ikke selv kan vurdere egne oppoversvinginger, men må ha full tiltro til en annens vurdering enten det er sjefen, partner eller en annen.