Hvordan unngå å utvikle spiseforstyrrelse når man skal slanke seg?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke spiseforstyrrelse nå bare for å gjøre det klart, men jeg er redd for at jeg kan komme til å utvikle spiseforstyrrelse fordi jeg tenker jeg har mentaliteten til det. Altså, at hvis jeg virkelig går all in for å klare å gå ned i vekt og slanke meg så kan jeg ende opp med ett kaotisk, problematisk forhold til mat og faktisk ende opp med en faktisk spiseforstyrrelse hvis ikke jeg er forsiktig. Det kan jo være jeg faktisk bare overtenker og overproblematiserer dette da og at det vil gå fint, men likevel... det virker jævlig å ha en spiseforstyrrelse så det er noe jeg ønsker unngå, naturligvis.

Jeg har en høy BMI innenfor fedme kategorien så jeg ER overvektig og trenger gå ned i vekt, det er ikke spørsmål om. Men jeg lurer altså på hvordan kan jeg unngå å utvikle spiseforstyrrelse av slankingen? Noen som har gode tips til meg ift dette? Burde jeg unngå f.eks å telle kalorier og "nei"-mat eller kan det gå greit selv om jeg tenker jeg er den type personen som lett kan ende opp med spiseforstyrrelse? Hva annet kan være greit å være bevisst på?

Anonymkode: 83500...52e

[Glitter]

Jeg har hatt spiseforstyrrelse. Startet av at jeg gikk ufrivillig ned i vekt og det trigget meg.

Jeg tror du bør veie deg max en gang i uken og ikke ha nei-mat, men kun av og til  

Ville først prøvd å ikke veie maten. Det er triggende for meg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (9 minutter siden):

Jeg har hatt spiseforstyrrelse. Startet av at jeg gikk ufrivillig ned i vekt og det trigget meg.

Jeg tror du bør veie deg max en gang i uken og ikke ha nei-mat, men kun av og til  

Ville først prøvd å ikke veie maten. Det er triggende for meg. 

Kan jeg spørre hvilken spiseforstyrrelse du hadde og hvordan du ble frisk fra den?

Det høres ut som greie regler, jeg tenker også det er best å ikke veie maten for min del også. For det er nok sånt jeg lett kunne blitt superopphengt i...

Anonymkode: 83500...52e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan jeg spørre hvilken spiseforstyrrelse du hadde og hvordan du ble frisk fra den?

Det høres ut som greie regler, jeg tenker også det er best å ikke veie maten for min del også. For det er nok sånt jeg lett kunne blitt superopphengt i...

Anonymkode: 83500...52e

Hadde uspesifisert spiseforstyrrelse. Vekslet mellom alle typene. Har mesteparten av tiden vært normalvektig i nedre sjiktet, men har vært undervektig og nå har jeg 27-28 i BMI. Mest pga høyt alkoholinntak. Drakk 70 halvlitere i uka i fjor. Lagt på meg 27 kg. Men i motsetning til før da jeg var mer spiseforstyrret hvor jeg hadde hatt panikk av vekten så går det greit. Men vil gjerne ned 15-20 kg i vekt. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (13 minutter siden):

Hadde uspesifisert spiseforstyrrelse. Vekslet mellom alle typene. Har mesteparten av tiden vært normalvektig i nedre sjiktet, men har vært undervektig og nå har jeg 27-28 i BMI. Mest pga høyt alkoholinntak. Drakk 70 halvlitere i uka i fjor. Lagt på meg 27 kg. Men i motsetning til før da jeg var mer spiseforstyrret hvor jeg hadde hatt panikk av vekten så går det greit. Men vil gjerne ned 15-20 kg i vekt. 

Takk for at du deler, jeg setter pris på det. Hvordan var prossessen med å bli frisk fra spiseforstyrrelse? Hva gjorde du sånn helt konkret og tok det lang tid fra du begynte å jobbe med spiseforstyrrelsen og til du anså deg selv som frisk? Og nå når du skal gå ned i vekt er du redd det skal trigge deg til å bli spiseforstyrret igjen eller tenker du det skal gå greit?

Anonymkode: 83500...52e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for at du deler, jeg setter pris på det. Hvordan var prossessen med å bli frisk fra spiseforstyrrelse? Hva gjorde du sånn helt konkret og tok det lang tid fra du begynte å jobbe med spiseforstyrrelsen og til du anså deg selv som frisk? Og nå når du skal gå ned i vekt er du redd det skal trigge deg til å bli spiseforstyrret igjen eller tenker du det skal gå greit?

Anonymkode: 83500...52e

Jeg var ikke alvorlig rammet. 

Men jeg måtte bare bestemme meg for at dette mentale fengselet orket jeg ikke mer. Så sluttet å veie maten, sluttet å sjekke kroppen osb. 

Er vel redd for det, men har samtidig mistet viljestyrken som skal til for å spise restriktivt. Så vet jeg ikke får det til lenger. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Jeg var ikke alvorlig rammet. 

Men jeg måtte bare bestemme meg for at dette mentale fengselet orket jeg ikke mer. Så sluttet å veie maten, sluttet å sjekke kroppen osb. 

Er vel redd for det, men har samtidig mistet viljestyrken som skal til for å spise restriktivt. Så vet jeg ikke får det til lenger. 

Det var bra du ikke ble alvorlig rammet da. Klarte du å bli frisk på egenhånd da? Uten hjelp fra behandler? Jeg tolket svaret ditt sånn men mulig jeg bare misforsto. Uansett, håper jeg aldri trenger tips til hvordan bli frisk da for jeg skal jo forsøke så godt jeg kan å ikke falle i spiseforstyrrelse-fellen. 

Anonymkode: 83500...52e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var bra du ikke ble alvorlig rammet da. Klarte du å bli frisk på egenhånd da? Uten hjelp fra behandler? Jeg tolket svaret ditt sånn men mulig jeg bare misforsto. Uansett, håper jeg aldri trenger tips til hvordan bli frisk da for jeg skal jo forsøke så godt jeg kan å ikke falle i spiseforstyrrelse-fellen. 

Anonymkode: 83500...52e

Har hatt så masse andre problemer at det har vært lite fokus på spiseforstyrrelse. Har klart det selv. Med hjelp av podcasting uforstyrra. Det er podcasten til en hjelpeorganisasjon som jobber med spiseforstyrrelser. Husker ikke hva den het. Dixie? Nei jeg husker ikke. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Har hatt så masse andre problemer at det har vært lite fokus på spiseforstyrrelse. Har klart det selv. Med hjelp av podcasting uforstyrra. Det er podcasten til en hjelpeorganisasjon som jobber med spiseforstyrrelser. Husker ikke hva den het. Dixie? Nei jeg husker ikke. 

Forstår. Jeg googlet navnet på podcasten og det er podcasten til ROS/nettros. Takk for tips, skal høre på den tenker jeg 🙂

Anonymkode: 83500...52e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Forstår. Jeg googlet navnet på podcasten og det er podcasten til ROS/nettros. Takk for tips, skal høre på den tenker jeg 🙂

Anonymkode: 83500...52e

Ja sant. Dixie er organisasjonen for voldtekt. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Ja sant. Dixie er organisasjonen for voldtekt. 

Åja. Ikke så lett å holde styr på alle de forskjellige... 

Anonymkode: 83500...52e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Åja. Ikke så lett å holde styr på alle de forskjellige... 

Anonymkode: 83500...52e

Nei er ikke det. Men uforstyrra er det masse god hjelp i. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (7 minutter siden):

Nei er ikke det. Men uforstyrra er det masse god hjelp i. 

Det er kjempebra det da, det virker som de i ROS har mye peiling på spiseforstyrrelser.

Anonymkode: 83500...52e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er kjempebra det da, det virker som de i ROS har mye peiling på spiseforstyrrelser.

Anonymkode: 83500...52e

Ja de har det. Pange personlige reiser man får høre.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (21 minutter siden):

Ja de har det. Pange personlige reiser man får høre.

Jeg synes ofte det er det å høre andres personlige historier og erfaringer er det som kan gi mest hjelp faktisk, så det høres bra ut  

Anonymkode: 83500...52e

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ikke spiseforstyrrelse nå bare for å gjøre det klart, men jeg er redd for at jeg kan komme til å utvikle spiseforstyrrelse fordi jeg tenker jeg har mentaliteten til det. Altså, at hvis jeg virkelig går all in for å klare å gå ned i vekt og slanke meg så kan jeg ende opp med ett kaotisk, problematisk forhold til mat og faktisk ende opp med en faktisk spiseforstyrrelse hvis ikke jeg er forsiktig. Det kan jo være jeg faktisk bare overtenker og overproblematiserer dette da og at det vil gå fint, men likevel... det virker jævlig å ha en spiseforstyrrelse så det er noe jeg ønsker unngå, naturligvis.

Jeg har en høy BMI innenfor fedme kategorien så jeg ER overvektig og trenger gå ned i vekt, det er ikke spørsmål om. Men jeg lurer altså på hvordan kan jeg unngå å utvikle spiseforstyrrelse av slankingen? Noen som har gode tips til meg ift dette? Burde jeg unngå f.eks å telle kalorier og "nei"-mat eller kan det gå greit selv om jeg tenker jeg er den type personen som lett kan ende opp med spiseforstyrrelse? Hva annet kan være greit å være bevisst på?

Anonymkode: 83500...52e

Er det en spesiell grunn til at du er bekymret for dette? Har du f.eks strevd med mat tidligere, eller har du venner/nær familie som har strevd. Hva bunner bekymringene dine i? 

Det forbauser meg til stadighet hvor mange som ikke aner hva matvarer inneholder av kalorier, fiber, proteiner osv. Dersom du har god peil trenger du forsåvidt ikke å tracke maten din i en app, men om du har null peiling hadde jeg gjort det for å få oversikt. Skal du ned i vekt må du ligge i et kaloriunderskudd, da må du også vite hva maten du spiser inneholder. 

Forsøk å gjøre mindre endringer, ikke de kolossale ...de som sjelden varer uansett. Tenk på små men vettuge valg når du går på butikken: litt mer lettmelk vs litt mindre kremfløte (jada, satt på spissen, men så skjønner du). Ikke tenk på at du skal ned så og så mange kilo på en viss tid, men forsøk å gjøre små endringer i hverdagen som du kan opprettholde over tid. Ikke fjern alt av matvarer du liker, men begrens dem heller litt. Mer grøntfor på tallerken, litt mindre av de raske karbohydratene som herjer med blodsukkeret ditt og gjør deg raskt sulten igjen. 

 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (7 minutter siden):

Er det en spesiell grunn til at du er bekymret for dette? Har du f.eks strevd med mat tidligere, eller har du venner/nær familie som har strevd. Hva bunner bekymringene dine i? 

Det forbauser meg til stadighet hvor mange som ikke aner hva matvarer inneholder av kalorier, fiber, proteiner osv. Dersom du har god peil trenger du forsåvidt ikke å tracke maten din i en app, men om du har null peiling hadde jeg gjort det for å få oversikt. Skal du ned i vekt må du ligge i et kaloriunderskudd, da må du også vite hva maten du spiser inneholder. 

Forsøk å gjøre mindre endringer, ikke de kolossale ...de som sjelden varer uansett. Tenk på små men vettuge valg når du går på butikken: litt mer lettmelk vs litt mindre kremfløte (jada, satt på spissen, men så skjønner du). Ikke tenk på at du skal ned så og så mange kilo på en viss tid, men forsøk å gjøre små endringer i hverdagen som du kan opprettholde over tid. Ikke fjern alt av matvarer du liker, men begrens dem heller litt. Mer grøntfor på tallerken, litt mindre av de raske karbohydratene som herjer med blodsukkeret ditt og gjør deg raskt sulten igjen. 

 

Jeg har ikke hatt skikkelige problemer med mat tidligere og jeg kjenner ingen med spiseforstyrrelse heller. Men jeg har jo lest om det her inne, får det opp på Tiktok samt at jeg endte opp med å lese en bok om anoreksi som hun hadde skrevet sammen med moren sin som var lege. Så jeg føler jo at jeg har ett visst innblikk i hvor jævlig det kan være å ha en spiseforstyrrelse. Og det er det jeg ikke ønsker. Grunnen til at jeg tenker jeg er en person som kan ende opp med å få en spiseforstyrrelse av å slanke meg er at jeg er en person som lett blir opphengt i ting og blir veldig perfeksjonist.

Så hvis jeg endelig lykkes med å gå ned i vekt kanskje jeg ender opp med å få blod på tann og bare skal enda litt til og litt mer ned  i vekt. Og om jeg ikke ender opp som undervektig så ser jeg for meg at jeg lett kunne fått ett restrektivt forhold til mat. F.eks bli veldig opphengt i at jeg ikke skal en kalori over 1300 kalorier (som er det jeg fikk opp at jeg må spise for å gå ned i vekt og ligge i underskudd). Og også bli veldig opphengt i at det jeg skal spise skal være supersunt, så jeg ser for meg at jeg kunne fått ett usunt forhold til mat mtp at jeg hadde endt opp med å nekte meg mat som ikke en gang er direkte usunt som frukt (pga fruktsukker) og ris, pasta, poteter o.l (pga karbohydrater osv) og endt opp med å bare tillate meg å spise ren og sunn mat som f.eks kylling og grønnsaker uten olje osv.

Anonymkode: 83500...52e

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke hatt skikkelige problemer med mat tidligere og jeg kjenner ingen med spiseforstyrrelse heller. Men jeg har jo lest om det her inne, får det opp på Tiktok samt at jeg endte opp med å lese en bok om anoreksi som hun hadde skrevet sammen med moren sin som var lege. Så jeg føler jo at jeg har ett visst innblikk i hvor jævlig det kan være å ha en spiseforstyrrelse. Og det er det jeg ikke ønsker. Grunnen til at jeg tenker jeg er en person som kan ende opp med å få en spiseforstyrrelse av å slanke meg er at jeg er en person som lett blir opphengt i ting og blir veldig perfeksjonist.

Så hvis jeg endelig lykkes med å gå ned i vekt kanskje jeg ender opp med å få blod på tann og bare skal enda litt til og litt mer ned  i vekt. Og om jeg ikke ender opp som undervektig så ser jeg for meg at jeg lett kunne fått ett restrektivt forhold til mat. F.eks bli veldig opphengt i at jeg ikke skal en kalori over 1300 kalorier (som er det jeg fikk opp at jeg må spise for å gå ned i vekt og ligge i underskudd). Og også bli veldig opphengt i at det jeg skal spise skal være supersunt, så jeg ser for meg at jeg kunne fått ett usunt forhold til mat mtp at jeg hadde endt opp med å nekte meg mat som ikke en gang er direkte usunt som frukt (pga fruktsukker) og ris, pasta, poteter o.l (pga karbohydrater osv) og endt opp med å bare tillate meg å spise ren og sunn mat som f.eks kylling og grønnsaker uten olje osv.

Anonymkode: 83500...52e

Det handler om at du har en personlighet som kanskje lett kan få litt oppheng/fiksering på noe? Jeg ville prioritert mindre (men viktige) endringer, tenk livsstil fremfor diett. Dette er jo tross alt noe du skal kunne klare å opprettholde også når du har nådd ønsket vekt.

Jeg synes 1300 hørtes veldig lite ut? 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (Akkurat nå):

Det handler om at du har en personlighet som kanskje lett kan få litt oppheng/fiksering på noe? Jeg ville prioritert mindre (men viktige) endringer, tenk livsstil fremfor diett. Dette er jo tross alt noe du skal kunne klare å opprettholde også når du har nådd ønsket vekt.

Jeg synes 1300 hørtes veldig lite ut? 

Jepp, det er det det handler om. Takk for tips.

Kanskje 1300 er lite? Men jeg er jo veldig lav også har jeg veldig lavt aktivitetsnivå også da. Tror nesten jeg kunne sammenlignet meg med en sengeliggende nesten på de værste dagene fordi det er nesten bare det jeg gjør (ligger i sengen og ser på serier og leser bøker og gjør så og si ingenting). Er ufør, så har lite aktiviteter og hobbyer i livet til vanlig.

Anonymkode: 83500...52e

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jepp, det er det det handler om. Takk for tips.

Kanskje 1300 er lite? Men jeg er jo veldig lav også har jeg veldig lavt aktivitetsnivå også da. Tror nesten jeg kunne sammenlignet meg med en sengeliggende nesten på de værste dagene fordi det er nesten bare det jeg gjør (ligger i sengen og ser på serier og leser bøker og gjør så og si ingenting). Er ufør, så har lite aktiviteter og hobbyer i livet til vanlig.

Anonymkode: 83500...52e

Jeg synes det var uforsvarlig lite. Husk at kroppen trenger et visst antall kalorier kun for å fungere. Gå deg en liten tur i blant (jeg snakker ikke om 5 kilometer) og gjør noe med kostholdet ditt, så er du på god vei. Og øk for all del på kalori-inntaket.