Andre som strever med å ta plass/åpne seg i terapien?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er utfordrende å dele tanker og "situasjoner". Hvordan er det for deg å gå i terapi og hvor lenge har du gått? Jeg i 3 år hos 4 forskjellige behandlere.

Anonymkode: b0cb3...995

[Glitter]

Har alltid vært ganske ærlig. Bortsett fra det de anser som psykose. Jeg fikk ikke lov til å snakke om det.  Men man må nesten være ærlig for å få hjelp. 

[Emoji]

Det var kjempevanskelig. Svært vondt og angstskapende å åpne seg på denne måten. Gjøre seg så sårbar og naken. Jeg hadde jo aldri åpnet meg for noen i mitt liv heller og skammet meg veldig. 

Men jeg visste at det var nødvendig å åpne meg for å få den hjelpen jeg trengte. Så jeg bestemte meg for fra dag en at dette var noe jeg bare var nødt til å hoppe i, og etter det hoppet jeg svært mange ganger 

Det er litt sånn når jeg er hos lege med fysiske ting også; jeg hater fortsatt å gå til lege og snakke om meg selv, men om jeg ikke presenterer tanker, følelser og problemer vet jo ikke legen hvordan han skal kunne hjelpe meg - så det er jo bare noe jeg er nødt til å gjøre om han skal kunne hjelpe meg. 

[Drømmeautomat]

Glitter skrev (24 minutter siden):

Jeg fikk ikke lov til å snakke om det.

Du fikk ikke lov av behandler å snakke om det??

Til TS: Jeg syns ikke det er vanskelig å dele ting, generelt. Men det er stadig motstand i terapien, jeg snakker fortsatt noen ganger om ting som er enklere å snakke om enn å gå til kjerna. Ideelt sett snakker man om det man har aller minst lyst å snakke om, så det koster.

[Glitter]

Drømmeautomat skrev (24 minutter siden):

Du fikk ikke lov av behandler å snakke om det??

Til TS: Jeg syns ikke det er vanskelig å dele ting, generelt. Men det er stadig motstand i terapien, jeg snakker fortsatt noen ganger om ting som er enklere å snakke om enn å gå til kjerna. Ideelt sett snakker man om det man har aller minst lyst å snakke om, så det koster.

Ikke at jeg ikke fikk lov av behandler, men jeg fikk ikke lov av universet som på det tidspunktet styrte meg. Tilslutt trosset jeg universet og fortalte om det. Det ble bagatellisert så jeg holdt munn. Ett år senere fortalte jeg likevel. Noe som førte til at jeg ikke får være alene med ungene og at jeg ble innlagt på psykoseposten hvor jeg da fikk shizoaffektiv lidelse.

Prøver fortsatt å gape over det hele. Jeg vet jeg er god nok når jeg er med mine barn. Når jeg ikke er god nok så sier jeg alltid uten unntak ifra.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (19 minutter siden):

Ikke at jeg ikke fikk lov av behandler, men jeg fikk ikke lov av universet som på det tidspunktet styrte meg. Tilslutt trosset jeg universet og fortalte om det. Det ble bagatellisert så jeg holdt munn. Ett år senere fortalte jeg likevel. Noe som førte til at jeg ikke får være alene med ungene og at jeg ble innlagt på psykoseposten hvor jeg da fikk shizoaffektiv lidelse.

Prøver fortsatt å gape over det hele. Jeg vet jeg er god nok når jeg er med mine barn. Når jeg ikke er god nok så sier jeg alltid uten unntak ifra.

Får du være med barna dine nå? Håper det ❤

Anonymkode: 80cda...292

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Får du være med barna dine nå? Håper det ❤

Anonymkode: 80cda...292

Bare med tilsyn. Det finnes ikke ett tilfelle hvor jeg ikke har behandlet de slik de skal behandles. Men jeg blir behandlet som at jeg ikke kan ta vare på de. Ungene selv er helt klar på at de vil være med meg.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Bare med tilsyn. Det finnes ikke ett tilfelle hvor jeg ikke har behandlet de slik de skal behandles. Men jeg blir behandlet som at jeg ikke kan ta vare på de. Ungene selv er helt klar på at de vil være med meg.

Det er jo ikke så rart. Sa ikke du at universet sa at du skulle skade barna dine? Hvis det faktisk var sant som du sa at du ikke hadde noe kontroll og at dette var universet så er det jo ikke rart de nektet deg kontakt. Noe annet ville vært uansvarlig av de. Men hvis det derimot var deg selv og noe du hadde kontroll på så burde de ikke ta fra deg retten til kontakt med egne barn. Det handler vel om hva du har sagt. 

Anonymkode: 403b9...f1f

[stjernestøv]

Når jeg var ung hadde jeg vanskelig for å åpne meg i terapi men ikke nå lenger. 

[AnonymBruker]

Til ts. Ja, det er kjempevanskelig. Det er den aller største utfordringen for meg i terapi, å trosse angst, skam og følelsen av å være verdiløs, og å være åpen og naken. Selv de mest trivielle ting er vanskelig å fortelle om, og jeg bruker lang tid for å få frem det jeg vil si etter at jeg har bestemt meg og tar sats for å si det. 

Jeg har to ting jeg sier til meg selv som påminnelser for hvorfor jeg skal, det ene er "because easy doesn't change you" og det andre er "du er verken bedre eller verre enn du tror". Den første hjelper mest. 

Anonymkode: 66e8f...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Til ts. Ja, det er kjempevanskelig. Det er den aller største utfordringen for meg i terapi, å trosse angst, skam og følelsen av å være verdiløs, og å være åpen og naken. Selv de mest trivielle ting er vanskelig å fortelle om, og jeg bruker lang tid for å få frem det jeg vil si etter at jeg har bestemt meg og tar sats for å si det. 

Jeg har to ting jeg sier til meg selv som påminnelser for hvorfor jeg skal, det ene er "because easy doesn't change you" og det andre er "du er verken bedre eller verre enn du tror". Den første hjelper mest. 

Anonymkode: 66e8f...975

Jeg synes også trivielle ting er vanskelige å sette ord på. "Alt"/å ta plass er kjempeutfordrende. Var du sjenert som barn/ungdom? Jeg var det. Har aldri delt "mitt" med andre. Snakker du med behandler om at du synes dette er vanskelig?

Anonymkode: b0cb3...995

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes også trivielle ting er vanskelige å sette ord på. "Alt"/å ta plass er kjempeutfordrende. Var du sjenert som barn/ungdom? Jeg var det. Har aldri delt "mitt" med andre. Snakker du med behandler om at du synes dette er vanskelig?

Anonymkode: b0cb3...995

Ja, snakker med behandler om det, hun hjelper meg men utfordrer meg også. Men til syvende og sist er det jeg som må tørre å stole på hun, og tørre å snakke. Jeg var ikke sjenert som barn, men ble gradvis sjenert i løpet av ungdomsskolen, med nye mennesker. Og så har jeg hatt en del uheldige hendelser i løpet av livet. Jeg har aldri delt emosjonelle eller sårbare ting med noen, alltid hatt en "sterk, jeg trenger ingen" fasade. Men som barn hadde jeg venner og snakket vanlig med de, ikke om problemer. 

Anonymkode: 66e8f...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, snakker med behandler om det, hun hjelper meg men utfordrer meg også. Men til syvende og sist er det jeg som må tørre å stole på hun, og tørre å snakke. Jeg var ikke sjenert som barn, men ble gradvis sjenert i løpet av ungdomsskolen, med nye mennesker. Og så har jeg hatt en del uheldige hendelser i løpet av livet. Jeg har aldri delt emosjonelle eller sårbare ting med noen, alltid hatt en "sterk, jeg trenger ingen" fasade. Men som barn hadde jeg venner og snakket vanlig med de, ikke om problemer. 

Anonymkode: 66e8f...975

Bra at hun utfordrer deg. Det virker som om du har funnet deg noen bra strategier for å utvikle deg. Du er kjempeflink!

Anonymkode: b0cb3...995

[AnonymBruker]

Emoji skrev (19 timer siden):

Det var kjempevanskelig. Svært vondt og angstskapende å åpne seg på denne måten. Gjøre seg så sårbar og naken. Jeg hadde jo aldri åpnet meg for noen i mitt liv heller og skammet meg veldig. 

Men jeg visste at det var nødvendig å åpne meg for å få den hjelpen jeg trengte. Så jeg bestemte meg for fra dag en at dette var noe jeg bare var nødt til å hoppe i, og etter det hoppet jeg svært mange ganger 

Det er litt sånn når jeg er hos lege med fysiske ting også; jeg hater fortsatt å gå til lege og snakke om meg selv, men om jeg ikke presenterer tanker, følelser og problemer vet jo ikke legen hvordan han skal kunne hjelpe meg - så det er jo bare noe jeg er nødt til å gjøre om han skal kunne hjelpe meg. 

Takk for at du delte. Gikk det mye bedre etter at du "hoppet" i det? Går du ennå i terapi?

Anonymkode: b0cb3...995

[Kashmir]

Jeg var hos ny psykolog i går, og det er for å jobbe med den tvangen som fremdeles preger hverdagen min. Jeg gikk til psykolog for en del år siden, og vi var på nett fra første stund. Denne nye er helt ok, og jeg valgte ham ut av en grunn. Likevel merker jeg at jeg er mer tilbakeholden nå, uten at det stresser meg da. Han har så sykt skarpt blikk, og så er han typen som ser på deg over brillene som er nede på nesa, om dere skjønner. Føler litt at jeg blir satt til veggs uten at jeg har gjort noe galt, men så avsluttet han med å si at jeg hadde vurdert han i 40 minutter, og lurte på hva jeg foreløpig konkluderte med, så vel.. Vi vurderte vel hverandre da. Sånn test? Kanskje det er normalt og greit, men en kan ikke sitte sånn time etter time!  Og det er jo jeg som skal åpne meg, ikke han. Jeg må bare forsikre meg om at han er så all right som jeg fikk først inntrykk av ( var der "kun" pga tidligere diagnose, og ville utredes igjen )

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (40 minutter siden):

Jeg var hos ny psykolog i går, og det er for å jobbe med den tvangen som fremdeles preger hverdagen min. Jeg gikk til psykolog for en del år siden, og vi var på nett fra første stund. Denne nye er helt ok, og jeg valgte ham ut av en grunn. Likevel merker jeg at jeg er mer tilbakeholden nå, uten at det stresser meg da. Han har så sykt skarpt blikk, og så er han typen som ser på deg over brillene som er nede på nesa, om dere skjønner. Føler litt at jeg blir satt til veggs uten at jeg har gjort noe galt, men så avsluttet han med å si at jeg hadde vurdert han i 40 minutter, og lurte på hva jeg foreløpig konkluderte med, så vel.. Vi vurderte vel hverandre da. Sånn test? Kanskje det er normalt og greit, men en kan ikke sitte sånn time etter time!  Og det er jo jeg som skal åpne meg, ikke han. Jeg må bare forsikre meg om at han er så all right som jeg fikk først inntrykk av ( var der "kun" pga tidligere diagnose, og ville utredes igjen )

Jeg kan kjenne meg igjen i den vurderingen. Gjør det samme med mine behandlere😅

Anonymkode: b0cb3...995

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg kan kjenne meg igjen i den vurderingen. Gjør det samme med mine behandlere😅

Anonymkode: b0cb3...995

Med tanke på hvordan vi pasienter/ klienter kan være, så tenker jeg at psykologer nærmest har et risikoyrke 🙃 Det har gått mer og mer opp for meg, og jeg er langtfra skyldfri.

Men nå kunne jeg selv aldri vært psykolog ( stakkars pasienter ) og de har nok en litt.. annen natur enn oss. For å si det sånn..  

Endret 1. august av Kashmir

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (11 minutter siden):

Med tanke på hvordan vi pasienter/ klienter kan være, så tenker jeg at psykologer nærmest har et risikoyrke 🙃 Det har gått mer og mer opp for meg, og jeg er langtfra skyldfri.

Men nå kunne jeg selv aldri vært psykolog ( stakkars pasienter ) og de har nok en litt.. annen natur enn oss. For å si det sånn..  

Jeg skjønte ikke helt hva du mente. Er litt treg😅

Anonymkode: b0cb3...995

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønte ikke helt hva du mente. Er litt treg😅

Anonymkode: b0cb3...995

Nei, jeg tenker sånn at vi tester og vurderer og kritiserer.. Og stiller skyhøye krav til dem. De må ikke si noe feil, gjøre noe feil eller mene noe feil. De er jo ganske utsatt av ofte skarpe men irrasjonelle hoder? 

Og skarpe og ikke irrasjonelle, og irrasjonelle og ikke skarpe. 

See? Det er mye og mange å forholde seg til. 

Dette er ingen unnskyldning for dårlige individer innen yrket, men det er bare at jeg tenker de.. risikerer en del. Tenk meg da, som reagerer så kjapt når jeg anser noe for å være "feil". Ikke sant? Og hva de må høre på, og få servert? 

Det er bare en refleksjon uten å si at vi aldri har grunn til å kritisere, langt fra. 

Dette appelerer mest til min sans for humor. Eller ironi. jeg er ikke helt sikker på rett betegnelse. Noen vil vel si selvinnsikt antar jeg..

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (6 minutter siden):

Nei, jeg tenker sånn at vi tester og vurderer og kritiserer.. Og stiller skyhøye krav til dem. De må ikke si noe feil, gjøre noe feil eller mene noe feil. De er jo ganske utsatt av ofte skarpe men irrasjonelle hoder? 

Og skarpe og ikke irrasjonelle, og irrasjonelle og ikke skarpe. 

See? Det er mye og mange å forholde seg til. 

Dette er ingen unnskyldning for dårlige individer innen yrket, men det er bare at jeg tenker de.. risikerer en del. Tenk meg da, som reagerer så kjapt når jeg anser noe for å være "feil". Ikke sant? Og hva de må høre på, og få servert? 

Det er bare en refleksjon uten å si at vi aldri har grunn til å kritisere, langt fra. 

Dette appelerer mest til min sans for humor. Eller ironi. jeg er ikke helt sikker på rett betegnelse. Noen vil vel si selvinnsikt antar jeg..

Det er sant! Men jeg vet ikke om hvermansen stiller så høye krav til behandleren sin eller om det er noe vi tror. Jeg vet ikke. 

Anonymkode: b0cb3...995