Hvilke medisiner har du villet seponere og behandler beholde?

[AnonymBruker]

Min psykiater "holder fast i" flere medisiner jeg vil seponere (over tid, ikke flere på en gang).

Anonymkode: 7eb8f...871

[AnonymBruker]

Noen som har opplevd det samme?

Anonymkode: 7eb8f...871

[stjernestøv]

Jeg får medhold når jeg vil seponere risperidon men det går jo aldri bra, de vil helst jeg skal ta det men bestemmer jo selv. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Jeg får medhold når jeg vil seponere risperidon men det går jo aldri bra, de vil helst jeg skal ta det men bestemmer jo selv. 

Riktig. Har du bestemt deg for å ta den livet ut?

Anonymkode: 7eb8f...871

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Riktig. Har du bestemt deg for å ta den livet ut?

Anonymkode: 7eb8f...871

Ja får vel det....

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så glad i medisiner jeg heller...

Anonymkode: 7eb8f...871

[adhoc]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er ikke så glad i medisiner jeg heller...

Anonymkode: 7eb8f...871

Jeg er vel for så vidt heller ikke «glad i medisiner». Men ved siden av medisinene jeg tar for BP, bruker jeg også kolesterolsenkende pga arvelig hyperkolesterolemi og Levaxin for stoffskiftet. Og jeg ville jo ikke finne på å seponere disse til tross for bivirkninger. Hvorfor skal det stille seg annerledes med psykofarmaka om man har en klar diagnose?

Endret 1. august av adhoc

[AnonymBruker]

adhoc skrev (20 minutter siden):

Jeg er vel for så vidt heller ikke «glad i medisiner». Men ved siden av medisinene jeg tar for BP, bruker jeg også kolesterolsenkende pga arvelig hyperkolesterolemi og Levaxin for stoffskiftet. Og jeg ville jo ikke finne på å seponere disse til tross for bivirkninger. Hvorfor skal det stille seg annerledes med psykofarmaka om man har en klar diagnose?

Det er jo mye feildiagnostisering i psykiatrien?

Anonymkode: 7eb8f...871

[Sokk]

adhoc skrev (1 time siden):

Jeg er vel for så vidt heller ikke «glad i medisiner». Men ved siden av medisinene jeg tar for BP, bruker jeg også kolesterolsenkende pga arvelig hyperkolesterolemi og Levaxin for stoffskiftet. Og jeg ville jo ikke finne på å seponere disse til tross for bivirkninger. Hvorfor skal det stille seg annerledes med psykofarmaka om man har en klar diagnose?

Jeg tror det har sammenheng med det du skriver om «sikker diagnose». Diagnoser i psykiatrien er vel mer usikre enn andre diagnoser, det ser vi resultatet av ved at det tar lang tid å få rett diagnose for mange, diagnosen blir endret underveis og ulike behandlere vurderer samme pasient ulikt.

Selv om det finnes diagnosekriterier blir jo vurderingene av hvert enkelt enkelt kriterium ganske skjønnsbasert. Det er langt enklere å måle kolesterolverdier eller stoffskifte. 

I tillegg er det vel sånn at manglende sykdomsinnsikt, i hvert fall i perioder, er en del av en flere lidelser. Og når man har vært stabil en lang stund og minnene om fæle manier, psykoser, depresjoner eller lammende angst svinner hen, så er det kanskje ikke så rart at man begynner å tenke at man ikke trenger medisiner.

Så vil jeg påstå at en del psykofarmaka kan ha alvorlige, mange og/eller plagsomme bivirkninger. Hvis man opplever det i kombinasjon med manglende tro på diagnosen er veien til autoseponering ganske kort.

Det er ikke så gøy å lese «plutselig død» i pakningsvedlegget, særlig hvis man ikke tror at medisinen hjelper mot noe som helst.