Andre som har nærmeste familie og venner som tviler

[AnonymBruker]

På at diagnosen som er satt stemmer?

Anonymkode: 6d506...5bf

[Kashmir]

Jeg har aldri fortalt dem om diagnosen jeg hadde, og de hadde garantert ikke tatt det på alvor heller. Ingen i familien "feiler noe" så sånn er det. De skjønte jo selvsagt at broren min var psyk, men det ble ikke snakket om det heller. Alle var glade i ham og det var aldri stygt snakk heller, uansett alt han gjorde og alt han utagerte. Det er ganske sprøtt, for ellers smelles det fra rett som det er, og det diskuteres med utestemmer og vi serverer kritikk og tilbakemeldinger, men det er i øyeblikket, ikke sant, og så er det lagt bort. Det er liksom ikke alvorlig ment, men bare utløp for følelser der og da. Ingen tror noe særlig på diagnoser, og gjør de det, så handler det om andre, og da viser de faktisk både forståelse og sympati. Det handler bare aldri om oss..

[Kashmir]

Jeg ble jo sendt til psykolog som barn på oppfordring fra en oppvakt lærer, men ingenting ble fulgt opp. 

[Sokk]

Ja, mamma har fortalt meg flere ganger at jeg ikke har diagnosen. Og hun har jo observert meg opp og ned og i mente. Da må jeg vel høre på henne da?

Mamma har under tvil gitt meg tillatelse til å gå på Lamictal etter å ha googlet dem. Men hun syntes ikke noe om at jeg gikk på antidepressiva. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Ja, mamma har fortalt meg flere ganger at jeg ikke har diagnosen. Og hun har jo observert meg opp og ned og i mente. Da må jeg vel høre på henne da?

Mamma har under tvil gitt meg tillatelse til å gå på Lamictal etter å ha googlet dem. Men hun syntes ikke noe om at jeg gikk på antidepressiva. 

Begynner du å tvile selv?

Anonymkode: 6d506...5bf

[Sokk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Begynner du å tvile selv?

Anonymkode: 6d506...5bf

Jepp. Har til og med en annen tråd om det i dag. 

Hva med deg?

[AnonymBruker]

Sokk skrev (13 minutter siden):

Ja, mamma har fortalt meg flere ganger at jeg ikke har diagnosen. Og hun har jo observert meg opp og ned og i mente. Da må jeg vel høre på henne da?

Mamma har under tvil gitt meg tillatelse til å gå på Lamictal etter å ha googlet dem. Men hun syntes ikke noe om at jeg gikk på antidepressiva. 

Er du et barn eller hvorfor skal du ha noe tillatelse fra moren din for å gå på medisin? 

Anonymkode: 26ce8...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er du et barn eller hvorfor skal du ha noe tillatelse fra moren din for å gå på medisin? 

Anonymkode: 26ce8...50d

Jeg leste det som om det var i fortiden. 

Anonymkode: 6d506...5bf

[AnonymBruker]

Sokk skrev (9 minutter siden):

Jepp. Har til og med en annen tråd om det i dag. 

Hva med deg?

Ja, jeg tviler selv. 

Anonymkode: 6d506...5bf

[Sokk]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er du et barn eller hvorfor skal du ha noe tillatelse fra moren din for å gå på medisin? 

Anonymkode: 26ce8...50d

Nei, dette er som voksen. Hun utøver et betydelig press på at jeg skal gjøre som hun vil, så det har betydning hva hun vil.

Men formelt har jeg selvsagt samtykkekompetanse og bestemmer dette selv, noe jeg også har gjort. Men dette handlet om holdningene til pårørende og her har jeg som TS(?) en utfordring. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (5 minutter siden):

Nei, dette er som voksen. Hun utøver et betydelig press på at jeg skal gjøre som hun vil, så det har betydning hva hun vil.

Men formelt har jeg selvsagt samtykkekompetanse og bestemmer dette selv, noe jeg også har gjort. Men dette handlet om holdningene til pårørende og her har jeg som TS(?) en utfordring. 

Skjønner. Jeg har ikke opplevd at foreldre har tvilt på min bipolar diagnose. Men nå har jeg ganske tydelige og alvorlige episoder når jeg først får det så det er liksom ikke noe å tvile på siden det er åpenbart for alle rundt. 

Anonymkode: 26ce8...50d

[Glitter]

Nei har aldri blitt tvilt på. Da jeg var under utredning for psykoselidelse så sa min mor at hun lenge hadde mistenkt shizoaffektiv hos meg. Faktisk før jeg i det hele tatt ble innlagt på psykoseposten så hadde hun sagt til meg at hun var redd jeg var psykotisk. Det benektet jeg, ble sint og "kastet" hun på dør som skulle ha det til at min opplevelse og mine overbevisninger om hva som foregikk var psykose og ikke reelt. 

Min mor jobbet 19 år med utredning av psykose. Så hun var ikke kunnskapsløs. Etter jeg ble satt på medisiner så har vi ikke hatt noen konflikter basert på hvordan jeg opplevde alt rundt meg. 

Min storesøster derimot blir bare irritert på meg. Tror jeg bare kan skru av ting. Og det er ikke det at jeg forteller mye om tingene mine. Hun blir provosert at jeg til tider har redusert kapasitet. 

Endret 3. august av Glitter

[Everybody]

Sokk skrev (1 time siden):

Ja, mamma har fortalt meg flere ganger at jeg ikke har diagnosen. Og hun har jo observert meg opp og ned og i mente. Da må jeg vel høre på henne da?

Mamma har under tvil gitt meg tillatelse til å gå på Lamictal etter å ha googlet dem. Men hun syntes ikke noe om at jeg gikk på antidepressiva. 

Hvorfor likte hun ikke at du gikk på Lamictal og antidepressiva? Vil hun ikke at du skal bli bedre?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (40 minutter siden):

Hvorfor likte hun ikke at du gikk på Lamictal og antidepressiva? Vil hun ikke at du skal bli bedre?

Kanskje hun var redd for bivirkninger?

Anonymkode: 6d506...5bf

[RødPanda]

Ja,men skal sies at min familie har veldig liten erfaring med psykiatri og psykiatriske diagnoser og tror det kun er de heftigste stereotypene som kan ha den diagnosen jeg har fått satt.

De ser jo ikke hvor mye jeg tar meg sammen når vi først er under samme tak. Jegbor langt unna og derfor ser de ikke hvordan jeg fungerer over tid.

[AnonymBruker]

RødPanda skrev (Akkurat nå):

Ja,men skal sies at min familie har veldig liten erfaring med psykiatri og psykiatriske diagnoser og tror det kun er de heftigste stereotypene som kan ha den diagnosen jeg har fått satt.

De ser jo ikke hvor mye jeg tar meg sammen når vi først er under samme tak. Jegbor langt unna og derfor ser de ikke hvordan jeg fungerer over tid.

Trist at de ikke forstår.

Anonymkode: 6d506...5bf

[RødPanda]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Trist at de ikke forstår.

Anonymkode: 6d506...5bf

Det er det, men jeg er kun sammen med dem i julen og sommeren så det er maks noen uker hvor jeg må holde ut. Jeg er heldig som har andre rundt med som forstår meg litt bedre der jeg bor nå. 
 

og jeg orker ikke bruke mer tid på å forklare eller prøve å lære dem. De fikk tilbud om å komme en kveld for å få en form for pårørendeundervisning, men det var de ikke interessert i.