Hvordan vet man om man det er spiseforstyrrelse eller bare normale rutiner for vekttap?

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg spør spørsmålet i overskriften er at jeg lurer på hvor grensen går mellom det som sees på som spiseforstyrrelse og det som sees på som normale rutiner for vekttap? Jeg har minst 40 kg jeg må ned og tenker selv at det nok da sees på som normalt å telle kalorier, velge det sunneste alternativet på restaurant, ha litt dårlig samvittighet for å spise usunn mat, takke nei til påfyll av middag og dessert og slike ting. Jeg har i flere år forsøkt å ikke gjøre de tingene jeg nevner, men da har ikke vekten rikket seg så.... Som sagt tenker jeg at dette er normale ting å gjøre for å klare å lykkes med å gå ned i vekt men samtidig har jeg fått en bekymret venninne pga dette da...🤔😕

Anonymkode: 4f555...96b

[AnonymBruker]

Hvordan mener hun du skal gå ned da?

Anonymkode: cbdcd...5b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan mener hun du skal gå ned da?

Anonymkode: cbdcd...5b1

På en "mindre ekstrem" måte. Altså, spise mindre uten å telle kalorier og fortsatt velge usunne alternativer og ta mer mat og dessert...

Anonymkode: 4f555...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

På en "mindre ekstrem" måte. Altså, spise mindre uten å telle kalorier og fortsatt velge usunne alternativer og ta mer mat og dessert...

Anonymkode: 4f555...96b

Jeg synes ikke det du beskrev i innlegget ditt øverst er ekstremt. Å gå ned 40 kilo krever jo innsats. Ingen er vel spiseforstyrre for å forsøke å holde seg i et kaloriunderskudd når man ønske rå gå ned.

Anonymkode: cbdcd...5b1

[AnonymBruker]

Du skriver jo selv også at du har forsøkt det andre, men da har ikke vekta rikka seg. Kan du ikke bare si det til henne da? 

Anonymkode: cbdcd...5b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes ikke det du beskrev i innlegget ditt øverst er ekstremt. Å gå ned 40 kilo krever jo innsats. Ingen er vel spiseforstyrre for å forsøke å holde seg i et kaloriunderskudd når man ønske rå gå ned.

Anonymkode: cbdcd...5b1

Det er det jeg også tenker.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skriver jo selv også at du har forsøkt det andre, men da har ikke vekta rikka seg. Kan du ikke bare si det til henne da? 

Anonymkode: cbdcd...5b1

Har sagt det, men hun står fremdeles på sitt.

Anonymkode: 4f555...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er det jeg også tenker.

Har sagt det, men hun står fremdeles på sitt.

Anonymkode: 4f555...96b

Javel, men da får hun vel gjøre det. Hvem bryr seg  

Anonymkode: cbdcd...5b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Javel, men da får hun vel gjøre det. Hvem bryr seg  

Anonymkode: cbdcd...5b1

Det går jo utover vennskapet vårt da, siden vi er uenig om dette og hun er bekymret... så vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 4f555...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det går jo utover vennskapet vårt da, siden vi er uenig om dette og hun er bekymret... så vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 4f555...96b

I et vennskap må det jo også være rom for å være uenig om en sak, dersom det absolutt ikke er det ...er det vel heller ikke et vennskap? Hun får jo tåle at du behandler livet og kroppen din på en måte du mener er ok, uansett om hun er nig eller ikke så er det din kropp og din helse.

Anonymkode: cbdcd...5b1

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det går jo utover vennskapet vårt da, siden vi er uenig om dette og hun er bekymret... så vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 4f555...96b

Jeg lurer også på hvorfor det skal gå ut over vennskapet deres. Å være venner betyr ikke at man må være enig om alt.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Grunnen til at jeg spør spørsmålet i overskriften er at jeg lurer på hvor grensen går mellom det som sees på som spiseforstyrrelse og det som sees på som normale rutiner for vekttap? Jeg har minst 40 kg jeg må ned og tenker selv at det nok da sees på som normalt å telle kalorier, velge det sunneste alternativet på restaurant, ha litt dårlig samvittighet for å spise usunn mat, takke nei til påfyll av middag og dessert og slike ting.

Anonymkode: 4f555...96b

Har du spurt din venninne konkret hva som gjør henne bekymret? Det kan være hun tar helt feil, men i blant er venninner til for å støtte hverandre. Men det å sette vennskapet på spill var å gå litt langt. Det var slikt en drev med i de mest ekstreme miljøer i Covid-tider...

 

Hvor ofte veier du deg?

Og hvor mye lar du deg styre av tall og kalorier?

Hva er ditt daglige kaloriinntak i dag? Og tenker du at det er forsvarlig for å ha en vektnedgang som skal holde på i minst ett års tid (om du vil nå målet ditt)?

 

Om du var på besøk hos et familiemedlem/venn og fikk servert et stort kakestykke, som du visste inneholdt mye smør, sukker, sjokolade m.m. Hadde du klart å takke ja?

Og hva ville følelsene/tankene dine vært etterpå?

 

Jeg tenker det er minst like mye spørsmål/problemstillinger du tenker om maten du spiser, som spørsmål rundt selve spisingen som definerer om du har et problematisk forhold rundt mat og kropp.

[frosken]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Grunnen til at jeg spør spørsmålet i overskriften er at jeg lurer på hvor grensen går mellom det som sees på som spiseforstyrrelse og det som sees på som normale rutiner for vekttap? Jeg har minst 40 kg jeg må ned og tenker selv at det nok da sees på som normalt å telle kalorier, velge det sunneste alternativet på restaurant, ha litt dårlig samvittighet for å spise usunn mat, takke nei til påfyll av middag og dessert og slike ting. Jeg har i flere år forsøkt å ikke gjøre de tingene jeg nevner, men da har ikke vekten rikket seg så.... Som sagt tenker jeg at dette er normale ting å gjøre for å klare å lykkes med å gå ned i vekt men samtidig har jeg fått en bekymret venninne pga dette da...🤔😕

Anonymkode: 4f555...96b

Det du beskriver er en velegnet metode for å gå ned i vekt. Noen velger å telle kalorier veldig konkret, andre lærer seg fort noe om porsjonsstørrelser - og ingen av disse løsningene er i seg selv tegn på spiseforstyrrelse. Det er ikke gitt at din venninne er klar over at hun snarere motarbeider deg i ditt forsøk på å gå ned i vekt enn at hun hjelper deg. 

Inntil gode rutiner for vektnedgang er etablert, så vil det være normalt å være ganske opptatt av hvordan gjøre ting. Etter hvert blir det forhåpentligvis litt mer automatisert.

Noen kan utvikle spiseforstyrrelser i et slikt vektnedgangsprosjekt, og en måte å motvirke det på, er å ha langsom vektnedgang snarere enn hurtig. 

[AnonymBruker]

Det du beskriver er helt normalt i vektreduksjon. Kanskje venninnen din ønsker at du skal fortsette å være overvektig?

Anonymkode: 63c37...160