Ubevisst manipulasjon?

[AnonymBruker]

Er det mulig at jeg ubevisst manipulerer andre for egen vinning? Og gaslighter ubevisst?

Jeg får høre i diskusjoner med partner at jeg er utspekulert, manipulerer og gaslighter hen. Men jeg klarer ikke å kjenne meg igjen i det. Dette kommer som regel opp dersom vi er uenige i noe, eller heller om jeg ikke er enig med hen.

Om dette er noe jeg gjør så må det være ubevisst. Hvordan kan jeg få selvinnsikt nok til å kunne jobbe med dette? Forstår alt alle manipulerer i ulik grad, men hvordan blir jeg bevisst på hvordan jeg manipulerer, slik at jeg kan forsøke å endre meg? Jeg ønsker virkelig ikke å være en manipulerende, utspekulert og slem person! 

Og dette med gaslightning. Er det og noe jeg kan gjøre ubevisst? Om jeg er uenig i feks. hvordan en situasjon utartet seg og jeg forklarer hvordan jeg oppfattet det, gaslighter jeg da? 
 

Takk for tips og råd. 

Anonymkode: a6d8c...844

[Kashmir]

Du gaslighter når du ikke tar det den andre sier på alvor, avfeier opplevelsen eller følelsene dens eller benekter at noe er blitt gjort eller sagt. Du vil at vedkommende skal tvile på egen dømmekraft og bli usikker. Så spørsmålet er hva du er uenig i? 

Hvis du manipulerer spiller du mer på følelser osv. 

Jeg tror man kan gjøre dette ubevisst ja. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg får høre i diskusjoner med partner at jeg er utspekulert, manipulerer og gaslighter hen. Men jeg klarer ikke å kjenne meg igjen i det. Dette kommer som regel opp dersom vi er uenige i noe, eller heller om jeg ikke er enig med hen.

Anonymkode: a6d8c...844

Kan dere snakke om dette emnet i fredstid? Når uenigheten har lagt seg og følelsene ikke bruser i kroppen. Se hva dere kommer frem til da. Jeg håper du er i et forhold der dere begge støtter hverandre og bygger hverandre opp i hverdagen.

 

Det eksempelet du gir som partneren din sier, får deg til å tvile på deg selv, og det kan være det som også er hensikten. Det er vanskelig å si... It's take two to dance tango...

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (7 timer siden):

Du gaslighter når du ikke tar det den andre sier på alvor, avfeier opplevelsen eller følelsene dens eller benekter at noe er blitt gjort eller sagt. Du vil at vedkommende skal tvile på egen dømmekraft og bli usikker. Så spørsmålet er hva du er uenig i? 

Hvis du manipulerer spiller du mer på følelser osv. 

Jeg tror man kan gjøre dette ubevisst ja. 

Men jeg opplever ikke at jeg avfeier opplevelser eller følelsene til partner. Jeg kan derimot være uenig i hva hen fremstiller. Jeg kan også si gjentatte ganger i diskusjonen at det er minst tre sider av saken, og at vi bare må respektere at vi opplever ting forskjellig. Men da gaslighter jeg, mener hen. Det har skjedd flere ganger at hen mener noe ikke har blitt sagt eller gjort som jeg da er uenig i. Prøver jeg å si det slik jeg husker er jeg da en manipulerende kjærring som gaslighter. Jeg føler meg usikker på egen dømmekraft når hen kan ha en total annerledes virkelighetsoppfatning enn meg. 
Så hvordan kan jeg endre meg slik at jeg ikke manipulerer og forvirrer hen? 

Anonymkode: a6d8c...844

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (6 timer siden):

Kan dere snakke om dette emnet i fredstid? Når uenigheten har lagt seg og følelsene ikke bruser i kroppen. Se hva dere kommer frem til da. Jeg håper du er i et forhold der dere begge støtter hverandre og bygger hverandre opp i hverdagen.

 

Det eksempelet du gir som partneren din sier, får deg til å tvile på deg selv, og det kan være det som også er hensikten. Det er vanskelig å si... It's take two to dance tango...

Har forsøkt å ta det opp i fredstid flere ganger, men da blir det alltid bare en ny diskusjon. Hen mener jeg finner opp ting for å sette hen i et dårlig lys og gjør meg selv til offer. Hen mener jeg må slutte med manipuleringen min fordi hen blir så såret av det. Men jeg forstår ikke hvordan jeg manipulerer ved å fortelle min side av saken, og være åpen for at vi kan ha opplevd ting forskjellig, og at det er ok. Jeg føler ikke jeg kommer noen vei når jeg forsøker å nøste opp i dette. 
 

Jeg føler meg så forvirret og rådvill. Er absolutt villig til å jobbe med meg selv på dette punktet, jeg bare forstår ikke hvordan. 

Anonymkode: a6d8c...844

[Sokk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men jeg opplever ikke at jeg avfeier opplevelser eller følelsene til partner. Jeg kan derimot være uenig i hva hen fremstiller. Jeg kan også si gjentatte ganger i diskusjonen at det er minst tre sider av saken, og at vi bare må respektere at vi opplever ting forskjellig. Men da gaslighter jeg, mener hen. Det har skjedd flere ganger at hen mener noe ikke har blitt sagt eller gjort som jeg da er uenig i. Prøver jeg å si det slik jeg husker er jeg da en manipulerende kjærring som gaslighter. Jeg føler meg usikker på egen dømmekraft når hen kan ha en total annerledes virkelighetsoppfatning enn meg. 
Så hvordan kan jeg endre meg slik at jeg ikke manipulerer og forvirrer hen? 

Anonymkode: a6d8c...844

Det er umulig å vite om du fremstiller situasjonen korrekt i innleggene dine.

Men: dersom du fremstiller situasjonen slik den faktisk er, høres det mer ut som om han manipulerer og «gaslighter» deg. Han kaller deg «manipulerende kjærring», som ikke er greit selv om du kan være litt manipulerende, og han kommer med anklager som gjør at du begynner å tvile på deg selv og din egen virkelighetsoppfatning.

Sistnevnte er faktisk «gaslighting». Uttrykket kommer fra en film der mannen justerte på lysene (gaslights) og hver gang kona påpekte det, sa han at det ikke stemte. Så hun begynte å tvile på egen virkelighetsoppfatning. Du kan lese om det på Wikipedia.

[psykedeliker]

Hvis dette virkelig er så alvorlig som det fremstilles, er den eneste måten å komme til bunns i det å dokumentere absolutt alt som sies og gjøres.

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Men jeg opplever ikke at jeg avfeier opplevelser eller følelsene til partner. Jeg kan derimot være uenig i hva hen fremstiller. Jeg kan også si gjentatte ganger i diskusjonen at det er minst tre sider av saken, og at vi bare må respektere at vi opplever ting forskjellig. Men da gaslighter jeg, mener hen. Det har skjedd flere ganger at hen mener noe ikke har blitt sagt eller gjort som jeg da er uenig i. Prøver jeg å si det slik jeg husker er jeg da en manipulerende kjærring som gaslighter. Jeg føler meg usikker på egen dømmekraft når hen kan ha en total annerledes virkelighetsoppfatning enn meg. 
Så hvordan kan jeg endre meg slik at jeg ikke manipulerer og forvirrer hen? 

Anonymkode: a6d8c...844

Det virker på meg som at dere egentlig ikke lytter ordentlig til hverandre. At dere begge vil bli hørt og forstått, men så blir ingen av dere det. Men..når hen sier sin versjon, lytter du egentlig da siden du gjentatte ganger sier at det er tre sider av saken? Det kan jo oppfattes fra den andre som at du underkjenner dens opplevelse, eller bagatelliserer den? 

Nå skriver jeg kun ut fra hvordan jeg leser det du formidler, ikke at det ER sånn. Jeg syns kanskje at en løsning kunne vært at kun en av dere snakker, og så hører den andre på uten å kommentere og kalle hverandre dårlige ting. Og så kan jo den som lytter bruke tid på å tenke over hva den andre sa. Ikke at det skal være monologer på en halvtime altså, men en viss tid den som lytter ikke blir utmattet av. 

Og jeg gjør samme feil selv så det er sagt. Både dine og partneren din sine. Ting tar tid å endre på..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det mulig at jeg ubevisst manipulerer andre for egen vinning? Og gaslighter ubevisst?

Jeg får høre i diskusjoner med partner at jeg er utspekulert, manipulerer og gaslighter hen. Men jeg klarer ikke å kjenne meg igjen i det. Dette kommer som regel opp dersom vi er uenige i noe, eller heller om jeg ikke er enig med hen.

Om dette er noe jeg gjør så må det være ubevisst. Hvordan kan jeg få selvinnsikt nok til å kunne jobbe med dette? Forstår alt alle manipulerer i ulik grad, men hvordan blir jeg bevisst på hvordan jeg manipulerer, slik at jeg kan forsøke å endre meg? Jeg ønsker virkelig ikke å være en manipulerende, utspekulert og slem person! 

Og dette med gaslightning. Er det og noe jeg kan gjøre ubevisst? Om jeg er uenig i feks. hvordan en situasjon utartet seg og jeg forklarer hvordan jeg oppfattet det, gaslighter jeg da? 
 

Takk for tips og råd. 

Anonymkode: a6d8c...844

Vurder å ta dette til en tredjeperson (fagperson), en familieterapeut/parterapeut. Det ser ut til at dere ikke kommuniserer så bra. For å unngå forverring kan det være en god investering for fremtiden (det er ikke sikkert dere trenger mange timene).

Anonymkode: 0da66...678

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle sammen. Det gav meg mye å tenke på. 

Jeg synes det er så vondt at vi kan oppleve ting så vidt forskjellig. 

Kashmir skrev (16 minutter siden):

Det virker på meg som at dere egentlig ikke lytter ordentlig til hverandre. At dere begge vil bli hørt og forstått, men så blir ingen av dere det. Men..når hen sier sin versjon, lytter du egentlig da siden du gjentatte ganger sier at det er tre sider av saken? Det kan jo oppfattes fra den andre som at du underkjenner dens opplevelse, eller bagatelliserer den? 

Godt poeng, og det er helt sikkert mye av roten her! Jeg forsøker å lytte når hen snakker, men blir så fortvilet av at det er så vidt forskjellig fra min egen oppfatning. Forsøker derfor å åpne opp for at vi kan ha oppfattet ting forskjellig og at vi må respektere det. Men da gaslighter jeg. Egentlig alle andre forslag enn at jeg sier at hen har rett blir møtt med at jeg manipulerer eller gaslighter. Skal tenke mer over det du skriver og hvordan jeg muligens oppfattes. 
 

Kashmir skrev (25 minutter siden):Jeg syns kanskje at en løsning kunne vært at kun en av dere snakker, og så hører den andre på uten å kommentere og kalle hverandre dårlige ting. Og så kan jo den som lytter bruke tid på å tenke over hva den andre sa. Ikke at det skal være monologer på en halvtime altså, men en viss tid den som lytter ikke blir utmattet av. 

Dette forsøker vi. Jeg er stille og lar hen få snakke så lenge hen vil, men når det er min tur så kommer det kommentarer og innvendinger i tide og utide. Jeg ber om å få snakke ferdig sier partner at hen må jo få lov til å kommentere når det jeg sier er feil. 

psykedeliker skrev (1 time siden):

Hvis dette virkelig er så alvorlig som det fremstilles, er den eneste måten å komme til bunns i det å dokumentere absolutt alt som sies og gjøres.

Tenker du opptak/video? Det er jo dessverre ikke mulig alltid, men hadde i alle fall gitt oss den objektive sannheten. 

 

Er veldig takknemlig for svarene deres, og åpen for flere forslag til hvordan jeg kan jobbe med meg selv. Å virkelig lytte og forsøke å forstå partner bedre skal jeg absolutt prøve å jobbe hardere med. 

Anonymkode: a6d8c...844

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette forsøker vi. Jeg er stille og lar hen få snakke så lenge hen vil, men når det er min tur så kommer det kommentarer og innvendinger i tide og utide. Jeg ber om å få snakke ferdig sier partner at hen må jo få lov til å kommentere når det jeg sier er feil. 

Kan dere enes om "samtalereglene" på forhånd? At selv om partneren din, eller du, blir eitrende forbannet eller uenig i det den ene sier, må en faktisk vente til det er sin tur. Men bli enige om maksimale tider for hvor lenge dere begge kan ha monologer. Det blir en kunstig form for samtale, men mulig dere trenger det for at begge skal få si sitt uavbrutt?

 

Om dere har begynt en diskusjon som begynner å gå på tomgang eller at argumentene gjentar seg, er det i mange tilfeller greit å enes om at dere nå avbryter diiskusjonen og legger ned stridsøksen for dagen. Dere kommer ikke lengre i diskusjonen uansett. Om nødvendig kan dere ta opp tråden senere. Min erfaring er at det er enklere å få dette til i praksis, dersom man gjør en aktivitet hver for seg i noen timer - da begynner man med blanke ark. Om en begynner igjen samme dag, må dere minne hverandre på at temaet skulle ligge til neste dag. Det kan være en krevende øvelse og begge må være enige om den for at det skal kunne gjennomføres.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tenker du opptak/video? Det er jo dessverre ikke mulig alltid, men hadde i alle fall gitt oss den objektive sannheten.

Jo, det er mulig, særlig om en har en smartklokke. Men jeg ville vært svært forsiktig med det. Dersom det blir oppdaget, oppleves det ekstremt invaderende overfor den andre - og du bør i så fall ha en god begrunnelse for hånden. Da er det lett for den andre å beskylde deg for at du er paranoid.

 

Jeg støtter virkelig forslaget å ta forholdet og konfliktene til en nøytral fagperson. Kommunen har tilbud om dette, men det finnes også gode parterapeuter. Det kan være en god investering i forholdet. Der vil dere begge få mulighet til å snakke uten at den andre får mulighet til å avbryte den andre og sortere/påpeke det som bør jobbes med i forholdet.

 

Et litt annet spørsmål, men det kan likevel tilføre viktig informasjon. Svar det du vil... Er det noen av dere i forholdet som bestemmer mer enn den andre? Hvor mye frihet gir dere hverandre i forholdet og ev. hvor kontrollerende er det?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Kan dere enes om "samtalereglene" på forhånd? At selv om partneren din, eller du, blir eitrende forbannet eller uenig i det den ene sier, må en faktisk vente til det er sin tur. Men bli enige om maksimale tider for hvor lenge dere begge kan ha monologer. Det blir en kunstig form for samtale, men mulig dere trenger det for at begge skal få si sitt uavbrutt?

 

Om dere har begynt en diskusjon som begynner å gå på tomgang eller at argumentene gjentar seg, er det i mange tilfeller greit å enes om at dere nå avbryter diiskusjonen og legger ned stridsøksen for dagen. Dere kommer ikke lengre i diskusjonen uansett. Om nødvendig kan dere ta opp tråden senere. Min erfaring er at det er enklere å få dette til i praksis, dersom man gjør en aktivitet hver for seg i noen timer - da begynner man med blanke ark. Om en begynner igjen samme dag, må dere minne hverandre på at temaet skulle ligge til neste dag. Det kan være en krevende øvelse og begge må være enige om den for at det skal kunne gjennomføres.

Jo, det er mulig, særlig om en har en smartklokke. Men jeg ville vært svært forsiktig med det. Dersom det blir oppdaget, oppleves det ekstremt invaderende overfor den andre - og du bør i så fall ha en god begrunnelse for hånden. Da er det lett for den andre å beskylde deg for at du er paranoid.

 

Jeg støtter virkelig forslaget å ta forholdet og konfliktene til en nøytral fagperson. Kommunen har tilbud om dette, men det finnes også gode parterapeuter. Det kan være en god investering i forholdet. Der vil dere begge få mulighet til å snakke uten at den andre får mulighet til å avbryte den andre og sortere/påpeke det som bør jobbes med i forholdet.

 

Et litt annet spørsmål, men det kan likevel tilføre viktig informasjon. Svar det du vil... Er det noen av dere i forholdet som bestemmer mer enn den andre? Hvor mye frihet gir dere hverandre i forholdet og ev. hvor kontrollerende er det?

Setter veldig pris på dine tanker og svar, tusen takk! Jeg skal foreslå å gå til en parterapeut sammen, men kjenner jeg er litt nervøs for hvordan partneren min vil reagere. Har foreslått det en gang tidligere for lenge siden, men da ble det bare ledd vekk og at hen ikke vil bruke penger på svada. Må finne en bedre måte å legge det frem på. 
 

Ang. spørsmålet ditt. Dette blir jo fra mitt ståsted, og hadde du spurt partner hadde sikkert svaret vært noe annet. Men jeg opplever at jeg gir partner rom og mulighet til å gjøre det hen vil, når hen vil. Jeg ønsker ikke å legge føringer for partner, og ønsker oppriktig at hen feks. er sosial, trener, gjør hobby uten meg osv. Samtidig så føles det urettferdig/feil at jeg alltid må gi beskjed hvor jeg er, hvem jeg er med og hva vi gjør for å ikke bli beskyldt for å være utro. Er jeg på trening må jeg sende snap. Er jeg på besøk hos en venninne må jeg ha på snapmap. Når jeg kommer hjem er det massevis av spørsmål helt ned på detaljnivå, og føler ofte at hen ikke tror meg/ikke er fornøyd med svarene mine. Partner ønsker også fri tilgang til mobilen min for å trygges på at jeg snakker sant. Jeg har ikke det behovet for å se hens mobil. Og bare for å ha sagt det, jeg har aldri vært utro. De få gangene jeg har satt ned foten og sagt jeg ikke ønsker at hen skal ha fri tilgang til telefonen min så blir hen så forferdelig sint. Jeg blir redd og gir etter allikevel. 
 

Sokk skrev (15 timer siden):

Det er umulig å vite om du fremstiller situasjonen korrekt i innleggene dine.

Men: dersom du fremstiller situasjonen slik den faktisk er, høres det mer ut som om han manipulerer og «gaslighter» deg. Han kaller deg «manipulerende kjærring», som ikke er greit selv om du kan være litt manipulerende, og han kommer med anklager som gjør at du begynner å tvile på deg selv og din egen virkelighetsoppfatning.

Jeg har tenkt mye på dette svaret fra Sokk det siste døgnet. Kan det være slik at det faktisk er omvendt av det jeg har trodd? Evt. at vi begge manipulerer? Det er i alle fall sikkert at jeg ofte føler meg gal og forvirret etter en diskusjon med partner. Har tenkt flere ganger at jeg må jo være ordentlig psykisk syk som klarer å vri alt/oppfatte situasjoner så ulikt som partneren min. Jeg vet jeg er langt i fra perfekt, og jeg har mye jeg må jobbe med. Men kom til å tenke på at jeg faktisk aldri har hatt en ulik virkelighetsoppfatning enn andre, med andre enn min partner. Og klart at selv om det med nær relasjon er annerledes, så var det noe jeg tenkte mye på i natt. 

Anonymkode: a6d8c...844

[Sokk]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg ønsker ikke å legge føringer for partner, og ønsker oppriktig at hen feks. er sosial, trener, gjør hobby uten meg osv. Samtidig så føles det urettferdig/feil at jeg alltid må gi beskjed hvor jeg er, hvem jeg er med og hva vi gjør for å ikke bli beskyldt for å være utro. Er jeg på trening må jeg sende snap. Er jeg på besøk hos en venninne må jeg ha på snapmap. Når jeg kommer hjem er det massevis av spørsmål helt ned på detaljnivå, og føler ofte at hen ikke tror meg/ikke er fornøyd med svarene mine. Partner ønsker også fri tilgang til mobilen min for å trygges på at jeg snakker sant. Jeg har ikke det behovet for å se hens mobil. Og bare for å ha sagt det, jeg har aldri vært utro. De få gangene jeg har satt ned foten og sagt jeg ikke ønsker at hen skal ha fri tilgang til telefonen min så blir hen så forferdelig sint. Jeg blir redd og gir etter allikevel.

Forbehold: Igjen, jeg kan ikke vite om du snakker sant. Det vet bare du. Når det er sagt:

Det du beskriver her er absolutt ikke greit. Langt ifra. Det er snakk om et nivå av kontroll som kvalifiserer som psykisk vold.

https://dinutvei.no/vold-i-naere-relasjoner/hva-er-psykisk-vold/

Jeg anbefaler deg å snakke med noen som kan dette.

https://dinutvei.no/spor-oss/

Det er flere eksempler på personer på forumet som har fått utløst vedvarende psykiske kriser og årevis med funksjonsnedsettelse etter å ha vært i voldelige forhold. Jeg tør påstå at dette er skadelig for deg. Så er det selvsagt ikke sikkert at akkurat du får utløst sykdom av dette, men det går i hvert fall utover din velvære. Jeg mener du må ta dette på alvor.

Det må være utrolig vanskelig å ha dette hengende over seg hele tiden. 

[AnonymBruker]

Hei

Du har fått noen veldig bra svar, og jeg har ikke så mye mer å tilføre. Men jeg tør si (om dette er korrekt fremstilt) at det avhøret du må gjennom hver gang du har vært ute, samt kravet om å se din mobil, mistenkeliggjøring, overvåking. Dette er psykisk vold. Det må være så vanskelig å ha det sånn. 

Jeg vet ikke om du også manipulerer, kan ikke uttale meg. Jeg tror dere trenger profesjonell hjelp. Psykisk vold kan være veldig skadelig, man kan få store psykiske ettervirkninger. 

Når partner sier negative ting til en, så blir det ofte en del av ens indre dialog etterhvert. Dersom noen regelmessig over tid kaller en nedsettende ting, så begynner en til slutt å snakke nedsettende til seg selv, som sin indre dialog. Dette vil ofte gå på repeat, og ofte også ubevisst. Det ender som regel ikke bra og kan utløse lav selvfølelse, selvbebreidelser, selvforakt, depresjoner, angst, osv. 

Poenget mitt er at du skal lytte til hva andre sier. Men du må ha egne grenser for hva du vil akseptere og du må sette disse grensene uten å vike. Dette er ikke så lett å gjennomføre om en har lavt selvbilde.

Tar utgangspunkt i at du fremstiller situasjonen noenlunde korrekt. Still deg selv spørsmålet om du synes dette er "greit". Det er viktig at du tar vare på deg selv. Dersom det er den andre som egentlig er den som manipulerer/gaslighter, men overfører det på deg - så vær obs på det og. Ikke la andre få deg til å tro på dette, overbevise deg om at du er "sånn" Dersom du faktisk ikke er sånn. 

Lykke til. Jeg håper du finner ut av det.

Anonymkode: 95a71...a18