Depresjon/angst = sykdom ?

[Gjest P@p@s]

Jeg lider under angst/depresjon og greier av den grunn ikke lenger å fungere i jobb. Er under yrkesrettet attføring, dvs tar utdannelse.

Hvorfor understreker min psykiater så sterkt hele tiden at jeg ikke har noen sykdom. Føler at han mener at jeg bare kan bestemme meg for å bli frisk.

Er redd han mistenker meg for å være ute etter uføretrygd. Er det derfor han hele tiden terper på dette? Når jeg ikke har noen sykdom har jeg heller ikke rett til trygdeytelser?

Både han og legen min spurte meg tidlig i sykdomsforløpet (JEG føler meg syk selv om jeg visstnok ikke er det) om det var uføretrygd jeg ville ha. Jeg holdt på å dette av stolen. Den gangen hadde jeg ikke tenkt tanken på at det skulle bli kronisk slik som nå.

Attpåtil har min lege velvilligst fortalt meg at jeg sannsynligvis aldri blir stort bedre enn jeg er pr. idag. På det tidspunktet var JEG ennå ikke i tvil om at jeg ville nå godt gammelt funksjonsnivå, så psykiateren min fikk en ganske hysterisk telefon fra meg etter den legetimen. Regnet med at legens uttalelse måtte ha grunnlag i rapportene fra han. Det vedsto han seg ikke.

Mitt store dilemma:

Hvis de mener at jeg ikke kommer til å bli bedre - og de samtidig mener jeg ikke har krav på uføretrygd - hva skal jeg da leve av? Det er jo de to som skal "tale min sak".

Jeg spurte faktisk min psykiater direkte, og han sa at da var det sosialkontoret jeg måtte forholde meg til. Kan en psykiater bruke slike uttalelser for å presse fram en eller annen reaksjon hos pasienten, tror du.

Jeg blir så redd, jeg har ingen til å hjelpe meg, utenom legen og psykiateren, da!

Fra høsten må jeg jobbe og jeg tror ikke jeg klarer det.