Jeg har lest at noen har vært innlagt ett-to døgn

[AnonymBruker]

Hvorfor så kort?

Anonymkode: 94a52...7ef

[nachnoo]

Både i somatikk og psykiatri trenger en noen ganger en kort innleggelse for å avklare hva problemer er. 

[AnonymBruker]

Det gir mening. Takk for svar😃

Anonymkode: 94a52...7ef

[AnonymBruker]

Eller som hos meg. Man visste akkurat hva problemet var og derfor ikke ville gi lengre innleggelser.

Min korteste innleggelse var på tre timer.

Anonymkode: 0f3f8...2eb

[Sokk]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor så kort?

Anonymkode: 94a52...7ef

Hos meg skjedde det fordi innleggende lege og LIS i mottaket mente jeg hadde alvorlig (nok) depresjon (og ikke helt rasjonelle tanker) og spesialisten som traff meg dagen etter mente jeg hadde moderat depresjon og ba meg i bunn og grunn komme meg på hue og rævva ut derfra. Så møtte jeg en annen overlege som skulle skrive meg ut, som rådet meg til å bli pga hvordan jeg fremsto da («nærmest kataton»), men da følte jeg meg forpliktet til å reise pga beskjeden jeg hadde fått (og div tanker om at det hele var en test), så jeg insisterte på å bli skrevet ut. Så det er fortellingen i epikrisen, at jeg insisterte på å dra hjem.

Jeg ba aldri om noen innleggelse. Jeg ville ha oppfølging og hjelp til å justere medisiner og jeg var på «klamre meg til ting for jeg holder ikke ut»-stadiet, men det jeg var ikke i umiddelbar fare for å ta livet mitt eller noe og jeg spiste godt. Jeg ba virkelig ikke om innleggelse. Jeg fikk en telefon og ble bedt om å møte opp der og der (ja, det var frivillig, men jeg hører på legens råd, og forrige gang jeg takket nei til et tilbud om innleggelse som kun ble nevnt i forbifarten så kom det en lege på døra mi…)

De ulike vurderingene gjorde likevel at jeg ble proppet full av skyld- og skamfølelse, som vedvarte i lang tid (føler kanskje litt på det fortsatt), og det hjelper jo ikke akkurat på depresjon. Så jeg er veldig frustrert over at folk ikke klarer å koordinere og bli enige! 

Jeg skal ALDRI bli frivillig innlagt noensinne igjen. Jeg skal ikke ha skylda igjen. 

Endret 11. august av Sokk

[AnonymBruker]

Sokk skrev (21 minutter siden):

Hos meg skjedde det fordi innleggende lege og LIS i mottaket mente jeg hadde alvorlig (nok) depresjon (og ikke helt rasjonelle tanker) og spesialisten som traff meg dagen etter mente jeg hadde moderat depresjon og ba meg i bunn og grunn komme meg på hue og rævva ut derfra. Så møtte jeg en annen overlege som skulle skrive meg ut, som rådet meg til å bli pga hvordan jeg fremsto da («nærmest kataton»), men da følte jeg meg forpliktet til å reise pga beskjeden jeg hadde fått (og div tanker om at det hele var en test), så jeg insisterte på å bli skrevet ut. Så det er fortellingen i epikrisen, at jeg insisterte på å dra hjem.

Jeg ba aldri om noen innleggelse. Jeg ville ha oppfølging og hjelp til å justere medisiner og jeg var på «klamre meg til ting for jeg holder ikke ut»-stadiet, men det jeg var ikke i umiddelbar fare for å ta livet mitt eller noe og jeg spiste godt. Jeg ba virkelig ikke om innleggelse. Jeg fikk en telefon og ble bedt om å møte opp der og der (ja, det var frivillig, men jeg hører på legens råd, og forrige gang jeg takket nei til et tilbud om innleggelse som kun ble nevnt i forbifarten så kom det en lege på døra mi…)

De ulike vurderingene gjorde likevel at jeg ble proppet full av skyld- og skamfølelse, som vedvarte i lang tid (føler kanskje litt på det fortsatt), og det hjelper jo ikke akkurat på depresjon. Så jeg er veldig frustrert over at folk ikke klarer å koordinere og bli enige! 

Jeg skal ALDRI bli frivillig innlagt noensinne igjen. Jeg skal ikke ha skylda igjen. 

Fikk veldig vondt av deg. For en dritt opplevelse. Jeg skal heller aldri være innlagt ever igjen. Har vært frivillig innlagt én gang og det var mer enn nok.

Anonymkode: bdc4c...f86

[AnonymBruker]

Har vært innlagt så kort som 12 timer (i somatikken). Trengte ikke mer enn det. 

Anonymkode: 71a8e...2d8

[Everybody]

Det kan også være akutt selvmordsrisiko.