Redd livet skal bli for mye snart

[AnonymBruker]

Jeg er redd livet skal bli for mye for meg snart. Jeg har slitt mye med alvorlige depresjoner og suicidalitet tidligere, før livet på en merkelig måte ble bedre og det på en måte forsvant litt (i alle fall kom veldig i bakgrunnen og ikke var så ødeleggende og livsoppslukende lengre). Jeg har hatt ett veldig bra halvår nå men siste uken(e) har ting blitt tyngre. Alt har blitt tyngre og ett ork og jeg er veldig nervøs, klaustrofobisk, nedfor, lyst til å gråte hele tiden (men får det ikke til). Det er så skummelt å risikere å bli skikkelig dårlig igjen.

Hva kan jeg gjøre??? 

Anonymkode: 68d53...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er redd livet skal bli for mye for meg snart. Jeg har slitt mye med alvorlige depresjoner og suicidalitet tidligere, før livet på en merkelig måte ble bedre og det på en måte forsvant litt (i alle fall kom veldig i bakgrunnen og ikke var så ødeleggende og livsoppslukende lengre). Jeg har hatt ett veldig bra halvår nå men siste uken(e) har ting blitt tyngre. Alt har blitt tyngre og ett ork og jeg er veldig nervøs, klaustrofobisk, nedfor, lyst til å gråte hele tiden (men får det ikke til). Det er så skummelt å risikere å bli skikkelig dårlig igjen.

Hva kan jeg gjøre??? 

Anonymkode: 68d53...5d2

Ta en time av gangen? Prate med en god venn? Sørg for god døgnrytme, godt kosthold.

Anonymkode: 19976...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ta en time av gangen? Prate med en god venn? Sørg for god døgnrytme, godt kosthold.

Anonymkode: 19976...1f6

Tusen takk for helt konkrete råd, setter pris på svar! Jeg har dessverre ingen venner å snakke med og har ikke lyst til å dra familien inn i det i tilfelle de skulle bli skikkelig bekymret. Sånn ellers så burde jeg nok forsøkt å forbedre døgnrytme og kosthold for det er helt elendig akkurat nå. Har bare ikke noe ork til å fikse det.... Ser liksom veldig lite mening i alt akkurat nå 😕 

Anonymkode: 68d53...5d2

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er redd livet skal bli for mye for meg snart. Jeg har slitt mye med alvorlige depresjoner og suicidalitet tidligere, før livet på en merkelig måte ble bedre og det på en måte forsvant litt (i alle fall kom veldig i bakgrunnen og ikke var så ødeleggende og livsoppslukende lengre). Jeg har hatt ett veldig bra halvår nå men siste uken(e) har ting blitt tyngre. Alt har blitt tyngre og ett ork og jeg er veldig nervøs, klaustrofobisk, nedfor, lyst til å gråte hele tiden (men får det ikke til). Det er så skummelt å risikere å bli skikkelig dårlig igjen.

Hva kan jeg gjøre??? 

Anonymkode: 68d53...5d2

Det er jo ganske normalt at livet svinger, men du kan få litt katastrofetanker av det fordi du har vært så dårlig tidligere. At det svinger litt nå betyr ikke at du vil bli like dårlig som du var. Ingen har et liv av konstante oppturer. Hold fast i hverdag og rutiner, oppsøk noe sosialt og inviter mennesker inn i livet ditt. Få nok søvn, men ikke for mye. Kom deg ut, delta på noe. Og vurder å oppsøke fastlegen din som kan være en god sparringspartner i kjipe stunder. 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (1 minutt siden):

Det er jo ganske normalt at livet svinger, men du kan få litt katastrofetanker av det fordi du har vært så dårlig tidligere. At det svinger litt nå betyr ikke at du vil bli like dårlig som du var. Ingen har et liv av konstante oppturer. Hold fast i hverdag og rutiner, oppsøk noe sosialt og inviter mennesker inn i livet ditt. Få nok søvn, men ikke for mye. Kom deg ut, delta på noe. Og vurder å oppsøke fastlegen din som kan være en god sparringspartner i kjipe stunder. 

Takk for svar. Så du tenker da at det jeg opplever nå er normale svingninger og ikke psykdom? Forstår jeg deg rett da?  Ellers så har du også gode poenger og jeg takker for konkrete tips til hva jeg skal gjøre, det gjør det jo lettere å deale med.

Anonymkode: 68d53...5d2

[Kashmir]

Når du har det som nå, hvordan er det å lese om andre som har det vanskelig?  Eller på den andre siden, hvordan er det å lese om andre som har det bra? 

Gjør noen av delene inntrykk på deg, eller påvirker det deg ikke?  

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Når du har det som nå, hvordan er det å lese om andre som har det vanskelig?  Eller på den andre siden, hvordan er det å lese om andre som har det bra? 

Gjør noen av delene inntrykk på deg, eller påvirker det deg ikke?  

Interessant spørsmål. Jeg lurer også på hvorfor du spør? Jeg ville vel sagt at ingen av delene påvirker meg akkurat nå.

Anonymkode: 68d53...5d2

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Interessant spørsmål. Jeg lurer også på hvorfor du spør? Jeg ville vel sagt at ingen av delene påvirker meg akkurat nå.

Anonymkode: 68d53...5d2

Jeg er bare interessert. Om noen kan inspirere deg? Eller.. om noens situasjon kan gjøre ting verre da.

Endret 19. august av Kashmir

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Jeg er bare interessert. Om noen kan inspirere deg? Eller.. om noens situasjon kan gjøre ting verre da.

Jeg tror ikke helt det, ikke akkurat nå i alle fall dessverre. Ikke har jeg kommet over noen solskinnshistorier heller i det siste egentlig? Så....

Anonymkode: 68d53...5d2

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ikke helt det, ikke akkurat nå i alle fall dessverre. Ikke har jeg kommet over noen solskinnshistorier heller i det siste egentlig? Så....

Anonymkode: 68d53...5d2

Nei. Det kan jo være litt det at du ikke har har lest om noen solskinnshistorier.. Ikke at noen lever på livets lyse side hele tiden heller, men de kan inspirere fordi de liksom lever det livet de liker å leve, og å være takknemlige for ting rundt seg. Jeg er jo ikke deprimert, men jeg blir sånn desillusjonert iblant. Mister litt troen på mennesker.. Mer der og da. Det er ikke depresjon, men mer sånn "noen må gi meg håp akkurat nå". Og da hjelper det så innmari mye å se eller lese om de som er mer tilfredse og ser gleder i veldig mye 🙂 Det er sånn healing.

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (4 minutter siden):

Nei. Det kan jo være litt det at du ikke har har lest om noen solskinnshistorier.. Ikke at noen lever på livets lyse side hele tiden heller, men de kan inspirere fordi de liksom lever det livet de liker å leve, og å være takknemlige for ting rundt seg. Jeg er jo ikke deprimert, men jeg blir sånn desillusjonert iblant. Mister litt troen på mennesker.. Mer der og da. Det er ikke depresjon, men mer sånn "noen må gi meg håp akkurat nå". Og da hjelper det så innmari mye å se eller lese om de som er mer tilfredse og ser gleder i veldig mye 🙂 Det er sånn healing.

Ja, jeg tenker du har ett godt poeng der. Selv om jeg tror jeg dessverre er litt såpass langt nede nå at jeg ikke vil tenke "dette gir meg håp" men heller "jeg kommer aldri til å klare bli så bra".... Er litt rart hvordan dårlig psyke kan ta fra en alt håp og fremtidstro egentlig. Er jo ikke SÅ lenge siden jeg følte at livet mitt var bra, men likevel klarer jeg ikke tro på at jeg klarer komme tilbake dit... Om det jeg sier gir noen mening da?

Anonymkode: 68d53...5d2

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg tenker du har ett godt poeng der. Selv om jeg tror jeg dessverre er litt såpass langt nede nå at jeg ikke vil tenke "dette gir meg håp" men heller "jeg kommer aldri til å klare bli så bra".... Er litt rart hvordan dårlig psyke kan ta fra en alt håp og fremtidstro egentlig. Er jo ikke SÅ lenge siden jeg følte at livet mitt var bra, men likevel klarer jeg ikke tro på at jeg klarer komme tilbake dit... Om det jeg sier gir noen mening da?

Anonymkode: 68d53...5d2

Ja, jeg skjønner jo det. Jeg var jo deprimert selv, men jeg vet ikke.. det var jo mennesker jeg møtte og mennesker jeg leste om som ga meg et snev av håp. Det skulle så lite til før jeg ble veldig glad for et smil eller noen ord selv om de ikke visste hvor jeg var i periferien. Nå betyr det riktignok enda mer i ettertid da men.. likevel. Men vi er jo ikke like og jeg vet ikke hva som vil gi deg håp. Vet du det selv? Noe du ønsker? 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (14 minutter siden):

Ja, jeg skjønner jo det. Jeg var jo deprimert selv, men jeg vet ikke.. det var jo mennesker jeg møtte og mennesker jeg leste om som ga meg et snev av håp. Det skulle så lite til før jeg ble veldig glad for et smil eller noen ord selv om de ikke visste hvor jeg var i periferien. Nå betyr det riktignok enda mer i ettertid da men.. likevel. Men vi er jo ikke like og jeg vet ikke hva som vil gi deg håp. Vet du det selv? Noe du ønsker? 

Nei, jeg vet ikke det egentlig... har ingen håp eller ønsker for fremtiden. Akkurat nå føles alt bare veldig slitsomt og jeg er så sliten og utmattett. 

Anonymkode: 68d53...5d2

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Takk for svar. Så du tenker da at det jeg opplever nå er normale svingninger og ikke psykdom? Forstår jeg deg rett da?  Ellers så har du også gode poenger og jeg takker for konkrete tips til hva jeg skal gjøre, det gjør det jo lettere å deale med.

Anonymkode: 68d53...5d2

Det kan ikke jeg svare på, jeg kjenner deg ikke og vet ikke hva som er normalt for deg. Det jeg vet er at man lett kan gå inn i en form for katastrofemodus når man tidligere har hatt det veldig vanskelig fordi man naturlig nok er livredd for å havne der igjen. Jeg synes du skal ta tegnene på alvor og handle, gjøre noe aktivt for å forsøke komme ut av denne tilstanden. Forebygging er alltid viktig. Jeg vet også veldig godt at det «å handle» kan være vanskelig. Dersom du går til din kommunes hjemmeside kan du søke opp noe som heter rask psykisk helsehjelp, det er et lavterskeltilbud flere steder i landet. Det kan være disse kan hjelpe deg på veien.  Sjekk også etter andre lavterskel tilbud innenfor psykisk helse i byen du bor. 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (Akkurat nå):

Det kan ikke jeg svare på, jeg kjenner deg ikke og vet ikke hva som er normalt for deg. Det jeg vet er at man lett kan gå inn i en form for katastrofemodus når man tidligere har hatt det veldig vanskelig fordi man naturlig nok er livredd for å havne der igjen. Jeg synes du skal ta tegnene på alvor og handle, gjøre noe aktivt for å forsøke komme ut av denne tilstanden. Forebygging er alltid viktig. Jeg vet også veldig godt at det «å handle» kan være vanskelig. Dersom du går til din kommunes hjemmeside kan du søke opp noe som heter rask psykisk helsehjelp, det er et lavterskeltilbud flere steder i landet. Det kan være disse kan hjelpe deg på veien.  Sjekk også etter andre lavterskel tilbud innenfor psykisk helse i byen du bor. 

Ja, jeg burde nok forsøke aktivt komme ut av det. Men er ikke så lett å finne motivajson når man ikke har troen og også er veldig veldig sliten og alt det. Jeg følges allerede opp av psykiater og ett team så det er jo positivt da i det minste, men jeg kjenner de ikke og de kjenner egentlig heller ikke meg siden det er helt nytt begge deler nesten. Men det er vel bra at jeg har noen i psykiatrien uansett kanskje... 

Anonymkode: 68d53...5d2

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, jeg vet ikke det egentlig... har ingen håp eller ønsker for fremtiden. Akkurat nå føles alt bare veldig slitsomt og jeg er så sliten og utmattett. 

Anonymkode: 68d53...5d2

Nei. Da er det vanskelig. Håp er viktig. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Nei. Da er det vanskelig. Håp er viktig. 

Blir dessverre vanskelig da ja....

Anonymkode: 68d53...5d2

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg burde nok forsøke aktivt komme ut av det. Men er ikke så lett å finne motivajson når man ikke har troen og også er veldig veldig sliten og alt det. Jeg følges allerede opp av psykiater og ett team så det er jo positivt da i det minste, men jeg kjenner de ikke og de kjenner egentlig heller ikke meg siden det er helt nytt begge deler nesten. Men det er vel bra at jeg har noen i psykiatrien uansett kanskje... 

Anonymkode: 68d53...5d2

Skjønner, jeg antok at du ikke hadde noen form for hjelp. Men uansett, ikke vent på motivasjon. Sett deg konkrete små mål for hver dag (dusj, lag middag, vask rommet osv) og gjennomfør. 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (2 minutter siden):

Skjønner, jeg antok at du ikke hadde noen form for hjelp. Men uansett, ikke vent på motivasjon. Sett deg konkrete små mål for hver dag (dusj, lag middag, vask rommet osv) og gjennomfør. 

Skjønner, jeg hadde jo ikke nevnt noe om det så du kunne jo ikke vite. Jeg skal forsøke å gjøre som du skriver, jeg håper det kan hjelpe meg....

Anonymkode: 68d53...5d2

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Skjønner, jeg hadde jo ikke nevnt noe om det så du kunne jo ikke vite. Jeg skal forsøke å gjøre som du skriver, jeg håper det kan hjelpe meg....

Anonymkode: 68d53...5d2

Nei. IKKE forsøk. Gjör det 🙂 Ikke forsøk. Ikke prøv. Ikke ha plan B. Det nytter ikke, for da gir du deg selv muligheten til å skulke unna. Og det hjelper å ta små skritt!