Vil du si det er en fulltidsjobb å være psykisk syk?

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: 278b6...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

?

Anonymkode: 278b6...b72

Hva legger du i det spørsmålet?

Anonymkode: 4d5d6...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva legger du i det spørsmålet?

Anonymkode: 4d5d6...032

Jeg har et liv dvs jobb, venner, trening, familie. Men psyken er dårlig og med meg overalt.

Anonymkode: 4d5d6...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har et liv dvs jobb, venner, trening, familie. Men psyken er dårlig og med meg overalt.

Anonymkode: 4d5d6...032

Ingen er syk på samme måte. Noen har en sykdom som er relativt grei å håndtere, som det for eksempel er god medisin for og klarer en vanlig jobb, andre er så hardt rammet at det å pusse tenner og hente avisa kan være som å bestige en fjelltopp. Du skjønner vel at sykdom varierer i grad og omfang?

Anonymkode: 003db...706

[AnonymBruker]

Jeg tror man blir mer plaget av lediggang og isolasjon.

Man blir i hvertfall ikke friskere av å drive dank, med mindre man har en veldig spesiell personlighet.

Er det et valg, så er det ikke ett valg. Valg indikerer arbeidsevne og mangler du det i stor grad, så blir det trygd.

Anonymkode: 3599c...0b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror man blir mer plaget av lediggang og isolasjon.

Man blir i hvertfall ikke friskere av å drive dank, med mindre man har en veldig spesiell personlighet.

Anonymkode: 3599c...0b9

Hva mener du med å drive dank? Er det ikke mulig å aktivisere seg selv?

Anonymkode: 266d2...c89

[SofieVeie]

Jeg har bipolar 1 og jobber 100%. Det har jeg gjort i femten år. Det koster, jeg har vært sykemeldt i perioder og jeg har en annen helse enn mine kolleger. Jeg gjort det ikke fordi det er lett for meg men fordi jeg velger å ville det og prioritere det. Dvs at andre faktorer i livet som sene kvelder mm faller bort. Jeg tror det handler noe om innstilling og valg og ikke bare om sykdommens alvorlighetsgrad. Det betyr ikke at jeg tror at alle kan jobbe fullt, jeg er svært ydmyk for at jeg får det til og støtter og forstår dem som opplever at det ikke går og som dermed faller utenfor arbeidslivet. 

[AnonymBruker]

Noen VELGER å la sykdommen være hele livet sitt. Noen velger å legge seg inn på dps hele tiden eller at det eneste man ser frem til i løpet av uka er ukens psykologtime på dps. 

Anonymkode: 6c838...b89

[aa-k-j]

Ja vil påstå det er en fulltidsjobb iallefall i perioder. Har gode perioder og dårligere perioder. Nå er det ikke bare psykiske problemer jeg har. Og jeg unngår innleggelser på DPS så mye som jeg kan for jeg liker meg rett og slett ikke der. 

Endret 25. august av aa-k-j

[AnonymBruker]

Det kan nok ta mye krefter og fokus, men det blir feil å kalle det fulltidsjobb. 

Anonymkode: 6ee95...aca

[Gjest Vendi]

Hvis en tenker at en vanlig fulltids arbeidsuke er 37,5 timer av en hel uke på 168 timer, så kan jeg glatt si at jeg jobber fulltid da, ja. Egentlig er jo 37,5 timer i uka lite mtp at en jo bærer sykdommen med seg 24/7. I alle fall i perioder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva mener du med å drive dank? Er det ikke mulig å aktivisere seg selv?

Anonymkode: 266d2...c89

Klarer man det, så klarer man å jobbe litt også. I hvertfall hvis man er strukturert.

Anonymkode: 3599c...0b9

[AnonymBruker]

Det er krevende å være syk, men det er helt feil å definere sykdommen som en jobb. Å ha en jobb er noe ganske annet enn å måtte leve med en sykdom. 

Anonymkode: d175a...35f

[AnonymBruker]

Å kalle det en fulltidsjobb impliserer at man jobber med å bli bedre 8 timer om dagen, hver ukedag. Det tror jeg ikke er fysisk eller mentalt mulig for noen å gjennomføre.

Anonymkode: 5544f...e68

[AnonymBruker]

Jeg tror mange syke, kanskje spesielt psykisk syke, har et svart/hvitt-preget syn på det å være syk: Enten så er du syk og ute av stand til å jobbe eller så er du frisk, har god psyke, er ressurssterk og står i full jobb uten problemer. 

Sannheten er at nyansene er uendelige. Jeg selv har moderat depresjon, en del angst ifht det sosiale og noen fysiske handikap. Alt dette preger meg på alle arenaer hele dagen, så sånn sett kunne jeg kalt det en fulltidsjobb, men fokuset er ikke der. Jobben min er fulltidsjobb, ikke sykdom og skavanker. 

Poenget mitt er at mange har mye å stri med selv om de er i full jobb, det er aldri enten eller. 

Anonymkode: 5f337...5d2

[krøll9]

En problemstilling som aldri går av moten. 

Å stå i jobb/være del av noe større/ha tilhørighet, ha en plass og forventninger stilt til seg, er viktig og helsefremmende. Men siden både helsesituasjon og forhold på jobb ikke er 100% konstante og variasjon vil forekomme, kan jobb til tider også bli en tungtveiende sykdomstrigger. Da gjelder det å balansere akkurat riktig mellom ro og forventning, men er man alvorlig deprimert (eller annen tung fase ved en gitt tilstand) slik jeg har opplevd å vært det, så finnes det tider der funksjonsnivået ikke strekker til. I to omganger har jeg hatt sykemelding på mer enn et par måneder og da har veien tilbake vært flere måneder X x for å komme 100% tilbake igjen etterpå. Om årsaken har vært at jeg har vært så langt nede at det har tatt så lang tid at det derfor har tatt så lang tid, eller at det faktum at noen uker helt ute av jobb har forverret situasjon kraftig, kan jeg ikke vite sikkert. Men ja. Når jeg har vært hjemme fra jobb 100%, så har mørket tatt over og slukt alt. Så da har det vært en heltidsjobb. 

Når det gjelder dem som permanent jobber veldig redusert eller ikke står i jobb i det hele tatt, så synes jeg det er fascinerende at de klarer holde motet oppe. De er helt avhengige av egenmotivasjon for stort sett alt. Det hadde ikke jeg hatt helse til.