Behandler som ikke tåler meg

[lavender]

Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle formulere overskriften, mulig den ble litt rar(?). Men det jeg mener er at jeg nå har fått en behandler i kommunen som jeg opplever litt som at ikke tåler meg helt. Eller det vil vel kanskje være mer rett å si at hun ikke helt tåler det jeg forteller henne. Ett eksempel er da jeg fortalte henne om selvmordstankene mine, jeg kunne tydelig se at hun hadde tårer i øynene og at det ble vanskelig for henne å høre.

Det er jo på en side fint hun viser følelser, men på den andre siden har jeg aldri opplevd at noen behandler jeg har hatt noen gang har blitt så emosjonelt påvirket. Og for min del fører det jo til at det blir vanskelig for meg å snakke 100% ærlig og åpent om tankene. Hva kan man eller burde man egentlig gjøre i en slik situasjon? 

Endret 9. september av lavender

[ISW]

Det var jo litt rart. 

Jeg tror nok absolutt hun tåler deg, men du har nok en sterk historie og høyt symptomtrykk for tiden etter hva jeg har skjønt. Jeg ville fortsatt å fortelle åpent og ærlig, og får hun sterke reaksjoner tror jeg at jeg ville spurt om det går bra. Vet ikke hvilken profesjon vedkommende har, da. 

[lavender]

ISW skrev (1 minutt siden):

Det var jo litt rart. 

Jeg tror nok absolutt hun tåler deg, men du har nok en sterk historie og høyt symptomtrykk for tiden etter hva jeg har skjønt. Jeg ville fortsatt å fortelle åpent og ærlig, og får hun sterke reaksjoner tror jeg at jeg ville spurt om det går bra. Vet ikke hvilken profesjon vedkommende har, da. 

Ja, kanskje det beste bare er å fortsette å fortelle åpent og ærlig. For hun virker som en god behandler sånn ellers og jeg tåler jo at hun blir berørt, det er bare veldig uvant. Selvfølgelig har de fleste behandlere jeg har hatt over lengre tid blitt en form for berørt når jeg har det skikkelig vanskelig, men det er vel det at hun faktisk fikk tårer i øynene som satte meg litt ut. Det med at jeg har en sterk historie er jeg nok ikke så sikker på, men symptomtrykk har jeg. Hun er sykepleier mener jeg på.

[ISW]

lavender skrev (Akkurat nå):

Ja, kanskje det beste bare er å fortsette å fortelle åpent og ærlig. For hun virker som en god behandler sånn ellers og jeg tåler jo at hun blir berørt, det er bare veldig uvant. Selvfølgelig har de fleste behandlere jeg har hatt over lengre tid blitt en form for berørt når jeg har det skikkelig vanskelig, men det er vel det at hun faktisk fikk tårer i øynene som satte meg litt ut. Det med at jeg har en sterk historie er jeg nok ikke så sikker på, men symptomtrykk har jeg. Hun er sykepleier mener jeg på.

Jeg tror det er viktig å «holde hodet kaldt og hjertet varmt» som det vel heter. Kanskje en sykepleier i kommunen (på gruppenivå) er litt softere enn en hardbarka psykiater på sykehus 😊

Skjønner godt at dette satte deg ut. Hun ble kanskje veldig berørt av at du har det så vondt. Jeg håper virkelig det etterhvert går bedre med deg ❤️

[lavender]

ISW skrev (Akkurat nå):

Jeg tror det er viktig å «holde hodet kaldt og hjertet varmt» som det vel heter. Kanskje en sykepleier i kommunen (på gruppenivå) er litt softere enn en hardbarka psykiater på sykehus 😊

Skjønner godt at dette satte deg ut. Hun ble kanskje veldig berørt av at du har det så vondt. Jeg håper virkelig det etterhvert går bedre med deg ❤️

Ja, det tenker jeg også 😊 Også tror jeg hun også er ganske ny i psykiatrien. Så det er jo forståelig.

Takk for det ❤️

[Stormwind]

lavender skrev (3 timer siden):

Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle formulere overskriften, mulig den ble litt rar(?). Men det jeg mener er at jeg nå har fått en behandler i kommunen som jeg opplever litt som at ikke tåler meg helt. Eller det vil vel kanskje være mer rett å si at hun ikke helt tåler det jeg forteller henne. Ett eksempel er da jeg fortalte henne om selvmordstankene mine, jeg kunne tydelig se at hun hadde tårer i øynene og at det ble vanskelig for henne å høre.

Det er jo på en side fint hun viser følelser, men på den andre siden har jeg aldri opplevd at noen behandler jeg har hatt noen gang har blitt så emosjonelt påvirket. Og for min del fører det jo til at det blir vanskelig for meg å snakke 100% ærlig og åpent om tankene. Hva kan man eller burde man egentlig gjøre i en slik situasjon? 

Jeg tenker at behandler viser en sårbar side av seg selv da, når dere har samtaler.

Det at hun lever seg inn i din situasjon og blir berørt av det du sier, synes jeg bare er en fordel.

[lavender]

Stormwind skrev (12 minutter siden):

Jeg tenker at behandler viser en sårbar side av seg selv da, når dere har samtaler.

Det at hun lever seg inn i din situasjon og blir berørt av det du sier, synes jeg bare er en fordel.

Kunne du sagt litt om hvorfor du tenker det er en fordel at hun lever seg inn i situasjonen og blir berørt?

[AnonymBruker]

lavender skrev (4 timer siden):

Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle formulere overskriften, mulig den ble litt rar(?). Men det jeg mener er at jeg nå har fått en behandler i kommunen som jeg opplever litt som at ikke tåler meg helt. Eller det vil vel kanskje være mer rett å si at hun ikke helt tåler det jeg forteller henne. Ett eksempel er da jeg fortalte henne om selvmordstankene mine, jeg kunne tydelig se at hun hadde tårer i øynene og at det ble vanskelig for henne å høre.

Det er jo på en side fint hun viser følelser, men på den andre siden har jeg aldri opplevd at noen behandler jeg har hatt noen gang har blitt så emosjonelt påvirket. Og for min del fører det jo til at det blir vanskelig for meg å snakke 100% ærlig og åpent om tankene. Hva kan man eller burde man egentlig gjøre i en slik situasjon? 

Kan vøre hun går igjennom noe privat, skilsmisse eller at hun har en søster som strever eller lignende eksempler. Trenger ikke handle om deg i det hele tatt. 

Anonymkode: 6fdc7...1c5

[stjernestøv]

Hadde en behandler som gråt på hver time, orket ikke gå til henne og ble overført til ambulant team. De var noen drittsekker. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (27 minutter siden):

Hadde en behandler som gråt på hver time, orket ikke gå til henne og ble overført til ambulant team. De var noen drittsekker. 

Drittsekker hvordan da?

Anonymkode: 5a06e...6e7

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Drittsekker hvordan da?

Anonymkode: 5a06e...6e7

Syns de var ovenfra og ned så der gikk jeg bare en gang, så sa de jeg måtte bevise at jeg tok medisiner i tre måneder før jeg fikk lappen igjen. 

[Everybody]

stjernestøv skrev (11 minutter siden):

Syns de var ovenfra og ned så der gikk jeg bare en gang, så sa de jeg måtte bevise at jeg tok medisiner i tre måneder før jeg fikk lappen igjen. 

Det er noen ansatte som ser ned på pasienter og snakker annerledes til dem.

[stjernestøv]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Det er noen ansatte som ser ned på pasienter og snakker annerledes til dem.

Ja jeg er ikke et lite barn som ikke forstår noe. Det finner jeg meg ikke i, de var så over meg. 

[AnonymBruker]

Overskriften er misvisende. Det er ikke rettferdig mot din behandler å beskrive denne som at hen ikke tåler deg, på bakgrunn av tårer i øynene når du forteller om en alvorlig situasjon. Du blir både tålt og du har en behandler som sympatiserer med deg. Vær happy for det, fremfor å klage å behandler 

Anonymkode: 2af5c...21c

[Drømmeautomat]

 

lavender skrev (6 timer siden):

Og for min del fører det jo til at det blir vanskelig for meg å snakke 100% ærlig og åpent om tankene. Hva kan man eller burde man egentlig gjøre i en slik situasjon? 

Hvis du over tid kjenner på at du lar være å fortelle ting til henne av hensyn til henne, men som du ville fortalt til en behandler du følte var mer robust, så vil jeg si at dette er et problem.

Jeg har selv latt være å beskrive alt av hensyn til behandler i depressive episoder. Typisk har jeg ikke villet at de skulle gå og bekymre seg for om jeg skulle ta livet av meg. Men det er jo et viktig poeng at man skal kunne snakke om alt.

Hvis du føler at dette bare fortsetter så er det kanskje noe du kan snakke med de som tilbyr behandlingen om, med håp om å få en annen behandler.

Syns forresten du fikk et urimelig strengt svar av anonym bruker over her, som etter min oppfatning uttaler som om hen vet noe hen umulig kan vite noe om.

[lavender]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan vøre hun går igjennom noe privat, skilsmisse eller at hun har en søster som strever eller lignende eksempler. Trenger ikke handle om deg i det hele tatt. 

Anonymkode: 6fdc7...1c5

Jeg tolker det jo som handler om meg, men er åpen for at du kan ha rett. Tolker jeg deg rett om du tenker at hun egentlig gråter pga noe annet men at det med meg på en måte ble siste dråpen?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Overskriften er misvisende. Det er ikke rettferdig mot din behandler å beskrive denne som at hen ikke tåler deg, på bakgrunn av tårer i øynene når du forteller om en alvorlig situasjon. Du blir både tålt og du har en behandler som sympatiserer med deg. Vær happy for det, fremfor å klage å behandler 

Anonymkode: 2af5c...21c

Jeg forstår kritikken din og jeg er også delvis enig. Det var dog absolutt ikke meningen å klage, jeg bare lurte på hva jeg kunne gjøre. Og jeg skulle gjerne endret overskriften, men det er jo ikke mulig nå. Men jeg har bare hele tiden tenkt at en behandler ikke skulle gråte overfor en pasient, siden jeg aldri har opplevd det før. Men mulig jeg bare må omstille meg da?

Drømmeautomat skrev (43 minutter siden):

 

Hvis du over tid kjenner på at du lar være å fortelle ting til henne av hensyn til henne, men som du ville fortalt til en behandler du følte var mer robust, så vil jeg si at dette er et problem.

Jeg har selv latt være å beskrive alt av hensyn til behandler i depressive episoder. Typisk har jeg ikke villet at de skulle gå og bekymre seg for om jeg skulle ta livet av meg. Men det er jo et viktig poeng at man skal kunne snakke om alt.

Hvis du føler at dette bare fortsetter så er det kanskje noe du kan snakke med de som tilbyr behandlingen om, med håp om å få en annen behandler.

Syns forresten du fikk et urimelig strengt svar av anonym bruker over her, som etter min oppfatning uttaler som om hen vet noe hen umulig kan vite noe om.

Ja, det var det du skriver i første avsnitt som jeg tenker kunne være ett problem. Men jeg skal gi det en real sjanse. Det kan jo hende at det går helt fint etter hvert bare jeg venner meg til henne.

[AnonymBruker]

lavender skrev (1 time siden):

Jeg tolker det jo som handler om meg, men er åpen for at du kan ha rett. Tolker jeg deg rett om du tenker at hun egentlig gråter pga noe annet men at det med meg på en måte ble siste dråpen?

 

Det kan være hun ikke har lyttet til så mye av det du sa, at hun har nok med seg selv. Ikke spesielt profesjonelt, men det skjer. Helsepersonell er også mennesker, tross alt.  Samtaler med selvmordstruende mennesker er så dagligdags kost for denne type helsepersonell at jeg finner det vanskelig å tro at hun ble spesielt beveget av et du fortalte, annet enn at vedkommende selvsagt følte det vondt at du hadde det vanskelig. Et unntak er om hun er helt ny i gamet.

Anonymkode: 6fdc7...1c5

[lavender]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det kan være hun ikke har lyttet til så mye av det du sa, at hun har nok med seg selv. Ikke spesielt profesjonelt, men det skjer. Helsepersonell er også mennesker, tross alt.  Samtaler med selvmordstruende mennesker er så dagligdags kost for denne type helsepersonell at jeg finner det vanskelig å tro at hun ble spesielt beveget av et du fortalte, annet enn at vedkommende selvsagt følte det vondt at du hadde det vanskelig. Et unntak er om hun er helt ny i gamet.

Anonymkode: 6fdc7...1c5

Det kan jo være. Jeg har skjønt det slik at hun er forholdsvis ny, men ikke helt ny. Jeg tror også som deg at dette med selvmord blir litt dagligdags for en som jobber i psykiatrien. Så det overrasket meg litt.

[AnonymBruker]

Du skriver et eksempel. Finnes det mange flere? Da ville jeg stusset litt selv om som de skriver over her så er vi alle bare mennesker.

Anonymkode: 5a06e...6e7

[Stormwind]

lavender skrev (På 9.9.2024 den 13.09):

Kunne du sagt litt om hvorfor du tenker det er en fordel at hun lever seg inn i situasjonen og blir berørt?

Jeg tenker at det er en fordel framfor om at hun bare hadde sittet og analysert deg. Da hadde hun vært mer distansert. Hun viser deg litt nærhet når hun blir berørt selv. 

For å være en god behandler, så bør man ha litt felles grunn med pasienten. (Common ground)

Endret 10. september av Stormwind