DeTungeDagene!

[Noraførr]

Hei til dere alle,

så har vi lagt bak oss DTD (=DeTungeDagene). På søndag var det 1 år siden min kjære lillesøster så brått ble tatt fra oss og livet. Den dagen stoppet tiden opp - og jeg trodde at verden aldri mer ville gå videre. Etter noen dager oppdaget vi jo at tiden faktisk ikke stod stille, og nå har vi altså lagt bak oss det første tunge året. Året da alt har vært for første gang: første 17. mai uten henne, første sommer, første høst, første snøfall, første jul, ........

Vi har også lagt bak oss fødseldagen hennes som var i slutten av februar - da ville hun ha blitt 24 år. En ungdom på terskelen til livet ..... og plutselig er hun borte (fra det jordiske livet).

Jeg kjente jo at kroppen begynte å protestere da den 14. april sakte men sikkert nærmet seg. Aldri har hun føltes nærmere meg enn akkurat den dagen.

Det ble en dag med mange tanker og tilbakeblikk. En dag med savn og tårer, men også en dag med glede. Gleden over at hun har levd - og gleden over at hun satte så mange spor etter seg......

-----

Vi er fortsatt 4 søsken - aldri 3. Nå må vi skape ditt rom i oss - og når vi er sammen skal vi se innover i oss selv og møte et vidunderlig vakkert blikk, og kjenne at det er godt å ha deg der.

Takk, kjære lillesøster - for den du var og for den du fortsatt er!

----

klem fra

[ban]

som deler så flotte tanker med oss...

Du er unik,

klem fra

[Gjest kinamamsen]

som deler så flotte tanker med oss...

Du er unik,

klem fra

Sender deg en trøste- og oppmuntringsklem !

[leenie]

Jeg blir så fylt av beundring når mennesker viser slik styrke som du gjør her!

Lillesøsteren din lever videre i hjertene deres, og ingenting kan hylle hennes minne bedre enn den viljen du utviser til å la livet gå videre! Selv om det er uten henne...

Klem fra

[sibadulla]

Sitter her med tårer i øynene og stor klump i halsen. Så vakkert du skriver om lillesøsteren din! Hun var heldig som hadde en søster som deg!

Håper dere er over det verste sorgarbeidet nå. Fint å lese at livet faktisk går videre - også etter slike tragiske hendelser.

Men, i år er det DERES år, ikke sant? Da får dere et nytt familiemedlem - tenk det :-)

Klem,

[bart]

Kjære Noraførr

Du skriver så vakkert at jeg kjenner tårene presse på.

Masse trøsteklemmer fra Bart

[Gjest sykkel]

Kjære Norrafør!

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det, jeg mistet selv lillesøsteren min i fjor, og nå førstkommende søndag ville hun ha blitt 30 år. Savnet er fortsatt like stort, og jeg vet ikke om jeg noen gang vil kunne forsone meg med tanken på at jeg har en søster for lite.

Dette var kanskje ikke så mye trøst, men jeg føler med deg og dine.

[kina-nina]

Ingen kan vel sette ord på følelser slik som deg,-

og du deler dine ord og tanker med oss enten det dreier seg om sorg eller glede...

Takk for at du er akkurat den du er,- det satte sikkert din lillesøster også pris på!

God, varm trøsteklem fra

[Noraførr]

Sitter her med tårer i øynene og stor klump i halsen. Så vakkert du skriver om lillesøsteren din! Hun var heldig som hadde en søster som deg!

Håper dere er over det verste sorgarbeidet nå. Fint å lese at livet faktisk går videre - også etter slike tragiske hendelser.

Men, i år er det DERES år, ikke sant? Da får dere et nytt familiemedlem - tenk det :-)

Klem,

Ja, dette er VÅRT år!!

Da 2001 ble 2002 skålte vi (hele familien) for at dette måtte bli GLEDENS og MULIGHETENES år

- kun ispedd noen små problemer (ikke større enn at de lar seg løse) bare for at vi skal glede oss over det LILLE i det STORE

............. og ikke minst for at vi skal se det STORE i det LILLE.

Livet er både vondt og vakkert på én og samme tid!

klemmer fra

[sibadulla]

Ja, dette er VÅRT år!!

Da 2001 ble 2002 skålte vi (hele familien) for at dette måtte bli GLEDENS og MULIGHETENES år

- kun ispedd noen små problemer (ikke større enn at de lar seg løse) bare for at vi skal glede oss over det LILLE i det STORE

............. og ikke minst for at vi skal se det STORE i det LILLE.

Livet er både vondt og vakkert på én og samme tid!

klemmer fra

Så sant, så sant... håper problemene blir små for oss begge og at vi snart har hvert vårt barn i armene!

"They say it takes a minute to find a special person,

an hour to appreciate them,

a day to love them,

but then an entire life to forget them"

Nok en klem,

[Noraførr]

Kjære Norrafør!

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det, jeg mistet selv lillesøsteren min i fjor, og nå førstkommende søndag ville hun ha blitt 30 år. Savnet er fortsatt like stort, og jeg vet ikke om jeg noen gang vil kunne forsone meg med tanken på at jeg har en søster for lite.

Dette var kanskje ikke så mye trøst, men jeg føler med deg og dine.

Kjære deg,

Det gjør så vondt å vite at også du går igjennom det samme som jeg.

Likevel en slags trøst - et fellesskap mellom to ukjente - som uten så mange ord vet så altfor godt hvordan den andre har det og har hatt det siden tragedien.

Livet etterpå: Vondt og vakkert!

Ikke nødvendigvis et dårligere liv eller et gledesløst liv, men et annerledes liv. Vi sitter med dyrekjøpte erfaringer, som vi så gjerne skulle ha vært foruten - og disse erfaringene gjør noe med oss som mennesker.

Og ikke minst; så gjør disse erfaringene at vi (du og jeg) har blitt til de menneskene vi er i dag!

Jeg ønsker deg og din familie en velsignet god framtid.

Bamseklem fra

[rao]

Sender deg en trøste- og oppmuntringsklem !

Kjære Noraførr :-)

Takk skal du ha som deler dine tanker med oss !

Både de tunge, og de gladere.

Tenker på dere. Stor trøsteklem fra

[Mamta]

Kjære Noraførr!

Måtte felle noen tårer da jeg leste dine tanker omkring De Tunge Dagene og din søsters bortgang... Husker godt at du fortalte om det her på dol for et år siden. Føler med deg...

Varme hilsener fra

[Gjest tante turid]

Kjære Noraførr :-)

Takk skal du ha som deler dine tanker med oss !

Både de tunge, og de gladere.

Tenker på dere. Stor trøsteklem fra

Så godt og så vondt det var å lese innlegget ditt, og det er alltid så grusomt når noen dør. Enda værre er det når det er noen som er nær oss og i livet vårt.

selv hadde jeg også en sorgens år i fjord, nære venner ble borte og igjen måtte jeg lære å leve med sorgen.

Sorg og savn blir aldri borte, (selv om noen sier at det blir borte.) Nei det er nok bare det at man må lære seg å leve med sorgen ,og ha de gode minnene som trøst.

Og når vi ler av det festlige vi hadde sammen , ja da har vi vel begynt å lære å leve med sorgen, og den som ble borte , er liksom i nærheten alikevel.

Lykke til med den store begivenheten som kommer, og som kommer til å lage mange gode minner.

[Gjest cran]

Det er forferdelig å miste dem en er glad i. Og som du selv skriver så er den aller verste tiden nå forbi. Det vil sikkert kommer dager og uker hvor sorgen vil tynge deg igjen.

Jeg føler veldig med deg. Vi mistet selv et barn under fødselen for to år siden, og vet at tiden, om den ikke leger alle sår, så lindrer den i alle fall smerten og sorgen.