Jeg klarer ikke slå meg til ro med noen ting

[UtakknemligDiva]

Jeg synes det er vanskelig å egentlig ha et liv, så det har endt med at jeg har blitt glad i å jobbe. Jeg lever vel nesten for å jobbe. Fordi jeg omringet av hjemmefolk som ikke vil reise. Andre er ofte syke, har ikke råd ellers så har vi ikke fri likt. 
Jeg har hele tiden en følelse av at det vil skje noe gøy, at jeg vil leve igjen, men jeg vet ikke om det er ønsketenking eller sannhet. I tillegg lurer jeg en del på om jeg har vært hindret av diagnosen. Føler alltid jeg kunne vært noe bedre, så samme hvor bra jeg presterer er føler jeg at jeg er dårligere pga aspergers. Jeg elsker derfor følelsen av å brenne meg ut litt. Nå jobber jeg 10-12 timers pga mye sykdom på jobb. Noe som fører til at sjefene elsker meg. Og jeg får tillegget= bra lønn. 
Likevel gnager en følelse dypt inni meg, om at jeg hadde vært mye mer suksessfull om jeg ikke hadde asd. Og jeg har ingen planer om å la denne fittediagnosen stå i veien for noe. Jeg bare fatter ikke hvordan folk klarer å slappe av? Er det bare i deres natur? Jeg spør fordi jeg har jo fått svar her tidligere om å redusere forventingene til livet men jeg klarer ikke. Det er noe så alt for kjedelig😬

[AnonymBruker]

Livet er kjedelig. Du går på jobb fra hele dagen, kommer hjem og lager middag, sløver forran TVn, sover, og så er det på igjen. Kanskje du orker gå en liten tur på søndag, før det er tilbake til hamsterhjulet. Det er grått, kjedelig og monotont.

Anonymkode: da293...442

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Livet er kjedelig. Du går på jobb fra hele dagen, kommer hjem og lager middag, sløver forran TVn, sover, og så er det på igjen. Kanskje du orker gå en liten tur på søndag, før det er tilbake til hamsterhjulet. Det er grått, kjedelig og monotont.

Anonymkode: da293...442

Men jeg gidder ikke. Nei det er liksom ikke bare det, men jeg føler alltid jeg kan bli bedre men så går alt så latterlig treigt! Og jeg lurer alltid på om jeg kunne vært bedre uten asd. Så jeg gir meg selv aldri rett til et «klapp på skuldra» hvis du skjønner.