Jeg klarer ikke slå meg til ro med noen ting

[UtakknemligDiva]

Jeg synes det er vanskelig å egentlig ha et liv, så det har endt med at jeg har blitt glad i å jobbe. Jeg lever vel nesten for å jobbe. Fordi jeg omringet av hjemmefolk som ikke vil reise. Andre er ofte syke, har ikke råd ellers så har vi ikke fri likt. 
Jeg har hele tiden en følelse av at det vil skje noe gøy, at jeg vil leve igjen, men jeg vet ikke om det er ønsketenking eller sannhet. I tillegg lurer jeg en del på om jeg har vært hindret av diagnosen. Føler alltid jeg kunne vært noe bedre, så samme hvor bra jeg presterer er føler jeg at jeg er dårligere pga aspergers. Jeg elsker derfor følelsen av å brenne meg ut litt. Nå jobber jeg 10-12 timers pga mye sykdom på jobb. Noe som fører til at sjefene elsker meg. Og jeg får tillegget= bra lønn. 
Likevel gnager en følelse dypt inni meg, om at jeg hadde vært mye mer suksessfull om jeg ikke hadde asd. Og jeg har ingen planer om å la denne fittediagnosen stå i veien for noe. Jeg bare fatter ikke hvordan folk klarer å slappe av? Er det bare i deres natur? Jeg spør fordi jeg har jo fått svar her tidligere om å redusere forventingene til livet men jeg klarer ikke. Det er noe så alt for kjedelig😬