Hvorfor er det så vanskelig å respektere at noen vil være alene på julaften (og også resten av romjulen)?

[AnonymBruker]

Altså, jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig for folk å akseptere at enkelte av oss ikke har lyst til å gjøre et stort nummer ut av jula. Hvert år blir jeg møtt med de samme spørsmålene: "Hva skal du i jula?" og "Hvor skal du feire?". Når jeg svarer at jeg ikke skal gjøre noe spesielt og at jeg faktisk vil være alene, blir det sett på som om jeg har sagt noe fullstendig sjokkerende.

Folk ser på meg som om jeg har drept julenissen. Hvorfor er det så vanskelig å forstå at noen av oss foretrekker å bruke denne tiden til å slappe av, gjøre ting vi liker, eller bare nyte stillheten uten stresset med å måtte være sosial hele tiden? Det er som om alle tror at det er en uskreven regel at man må være sammen med noen, må feire, må delta i dette obligatoriske familiedramatikken, som så mange innerst inne hater men ikke tør innrømme.

Og nei, det handler ikke om at jeg er "ensom" eller "trenger noen å være med". Det er faktisk et bevisst valg! Jeg vil slippe unna maset. Jeg vil slippe unna overfylte hus, høy musikk, og falske smil over ribba. Jeg vil ikke høre enda en gang om onkel Arnes historier fra 80-tallet eller late som jeg bryr meg om hvilket garn tante Kari har brukt på sitt siste strikkeprosjekt. Jeg vil heller bare spise en pizza og lese en bok på julaften.

Og romjulen er ikke noe bedre. Hva er greia med å skulle fylle opp kalenderen med enda mer "koselig" sosialt samvær og høflighetsbesøk? Jeg vil bare at folk skal respektere at for noen av oss er jula en tid for ro og å være alene. Uten dårlig samvittighet. Uten merkelige blikk eller uendelige forsøk på å overbevise meg om at jeg "bare ikke har opplevd den rette julemagien". Tro meg, jeg har. Og jeg er ferdig med det.

Er det for mye å be om å få gjøre jula på min måte, uten at folk skal presse sine forventninger på meg?

Anonymkode: d20ee...409

[Vhanja]

Du har all rett til å feire julen slik du ønsker, også om det inkluderer at du vil være alene.

Men det er også forståelig at folk reagerer, fordi det går mot det som er vanlig. 

Jul er jo familietid og det er naturlig for mange å synes det høres stusselig ut å være alene i julen. Selv jeg som er super-introvert og helst vil være alene hjemme de aller fleste kvelder og helger synes det høres stusselig ut, selv om jeg vet det kan være det beste for noen.

Og selv om det er best for noen å være alene, så synes i hvert fall jeg at det er litt trist i seg selv. Jeg synes det er trist at noen har et så dårlig forhold til sin familie og til julefeiring at det å være alene er bedre for dem enn å delta i feiringen. Jeg vil tro andre også kanskje tenker slik.

[Worriesome Plenty 2]

Folk flest er ikke schizoide. Og kan ikke forstå mennesker som er det. De ser det med å være alene i jula som forferdelig sårt.

Så du må nok leve med at folk blir sjokkert og synes synd på deg. Du er i en gruppe på bare ett par prosent av befolkningen.

 

[psykedeliker]

Worriesome Plenty 2 skrev (2 timer siden):

Du er i en gruppe på bare ett par prosent av befolkningen.

Jeg er i samme gruppe og har ingen problemer med å svare for meg i slike sammenhenger. Hvorfor er det så vanskelig for noen å gjøre det samme?

Endret 14. oktober av psykedeliker

[Trinity80]

Å reagere på at noen reagerer er jo ikke noe bedre vel?

Gjør det du ønsker nettopp uten å gjøre et stort nummer av det☺️

[nachnoo]

Det skyldes all oppmerksomhet i media om hvor forferdelig synd det er på de som må være alene i jula.

Ingen skriverier om oss som har det som et sterkt ønske.

[adhoc]

Jeg har barna annenhver jul. Og har både reist til utlandet i jula med en venninne og feiret «ikke-jul» på hytta samt feiret med eksen et par ganger. Men da jeg insisterte på å være alene på hytta siste gang, ble det ramaskrik fra en venninne som insisterte på at jeg måtte feire med hennes familie, for hun nektet å tro at jeg virkelig ønsket å være alene. Jeg er jo heldig som blir invitert, og jeg hisser meg ikke opp over det - men hun endte opp med å bli fornærmet fordi jeg takket nei 😅

[Drømmeautomat]

Man må nesten forvente disse spørsmålene. Norge har et av de mest konforme samfunnene i verden og da vil adferd som bryter med normen lett oppleves rar og kanskje til og med truende. Jeg feirer jul med familien noen ganger, andre ganger gjøre jeg noe annet, som å reise. Jeg sier simpelthen at jeg ikke får så mye ut av jul, men ser på det som en vinterferie der jeg ofte vil gjøre noe annet. 

[Lillemus]

adhoc skrev (5 minutter siden):

Jeg har barna annenhver jul. Og har både reist til utlandet i jula med en venninne og feiret «ikke-jul» på hytta samt feiret med eksen et par ganger. Men da jeg insisterte på å være alene på hytta siste gang, ble det ramaskrik fra en venninne som insisterte på at jeg måtte feire med hennes familie, for hun nektet å tro at jeg virkelig ønsket å være alene. Jeg er jo heldig som blir invitert, og jeg hisser meg ikke opp over det - men hun endte opp med å bli fornærmet fordi jeg takket nei 😅

Å være hos en fremmed familie med deres tradisjoner på julaften må være dritkleint, spør du meg! Jeg hadde følt meg veldig utilpass tror jeg. To julaftener har jeg ikke vært med ungene, men vært andre steder - null julestemning, men jeg sa ikke noe om det i selskapet selvfølgelig.

[Worriesome Plenty 2]

Jeg var alene to av koronaårene. Det var kjedelig. Men ikke trist. Men julaften er best med familie, ribbe og det hele synes jeg. Selv om resten av året er jeg introvert.

Endret 16. oktober av Worriesome Plenty 2