Mamma til en engel.

[numme]

Da vi mistet Hannah opplevde vi støtte fra mennesker vi trodde ville svikte, og vi ble sviktet av de vi trodde ville støtte. Alle mennesker opplever og takler sorg på ulike måter og det respekterer jeg. Det er jo ikke alle man kan snakke med de samme tingene om. Ei barndomsvenninne av meg jobber på prematuravdelingen på Ullevål. Den dagen vi mistet hadde hun temadag på jobb om hva skjer når et barn dør på avdelingen- Hun fikk beskjed dagen etter at vi hadde mistet. det å snakke med henne var kjempgodt. Jeg hadde ikke forventet at hun var den jeg ville finne mest trøst i. Føler at midt i alt det vonde, har jeg funnet en ny beslektet sjel. Hun sendte meg et flott brev og gratulerte meg med barnet mitt, gratulerte at jeg var blitt mamma. Det kjentes godt. Midt opp i sorgen er det også en glede, jeg er blitt mamma til en engel. Hun sendte ei cd- plate av Carola, Sov på min arm. sånger for stora och små. Sang nr 5 er en kjærlighetssang til barn som har dødd, enten i magen eller tidlig etterpå. sangen er kjempe flott, og har for meg vært god å høre på. Anbefaler alle å høre den, for meg er det godt å vite at noen har skrevet en hylleste til min lille pike. I mine tanker er den skrevet til henne...

Tenker på dere alle. Godt å kunne skrive ut de ekte tankene mine, de ingen andre forstår. Desverre må man nok ha opplevd denne type sorg for virkelig å forstå hva den innebærer. Tenker på dere alle sammen, selv om jeg er forholdsvis ny i forumet.

Klemmer og gode tanker fra Katrine, mamma til en engel.

Noen mennesker påstår de har sett en engel. Vi har holdt en i armene våre...

[änglamamma]

Føler virkelig med deg.....jeg har vært der du er nå. Vi fikk beskjed på UL at veslejenten hade en grav missdannelse på hodet (acrani). Vi besluttet å avbryte svangerskapet og den 3 februar 2000 føddes Vendela. Jeg vet ikke hvordan jeg tok meg gjennom den tid som kom etterpå men på en eller annen måte gikk tiden fremover. Det jeg angrer mest på er at vi ikke såg Vendela....spørsmålet kom fra jordmor om vi ikke ville se vår lille veslejente. Men pga den grave missdannelsen hade jeg fått en bilde foran meg om at hon ville se grusom ut. Vi fikk bilder med hjem og idag vet jeg at hon var det fineste jenten jeg kan tenke meg.

Idag har jeg en sønn på 1 år og jeg kan tenke på Vendela uten at tårene alltid kommer.

Lykke til videre og noen ord på veiene:

Etter regn kommer sol

Klem fra Vendelas mamma

[Salina]

Hei Numme!

Noen dager etter at jeg måtte avbryte sv-skapet, og føde sønnen min i 21. sv.uke, møtte jeg ei venninne av meg. Hun hadde hørt hva som hadde skjedd. Det første hun sa var "Gratulerer, du er blitt mamma!" Der og da tok jeg disse ordene litt ille opp. For enn å si noe sånt! Gratulere meg og være glad på mine vegne når jeg nettopp hadde mistet min sønn!! Men etterpå da jeg tenkte over disse ordene, innså jeg jo at det var sant. Jeg var blitt mamma! Gutten min var ikke hos meg, men dog,- jeg var mamma! Det ble på en måte en liten glede midt oppi all sorgen..

Jeg er også overrasket over noen mennesker. De jeg på forhånd trodde ville bli de som skulle bety mest for meg, viste seg å ikke være det, og omvendt..

Jeg trodde for eksempel at familien min, spesielt mamma og søsteren min skulle bli mine beste "støttespillere" i sorgen, men det viste seg at jeg ikke klarer å ha en dialog med dem i det heletatt.

Men ei venninne av meg har vist seg å være det fantastiske medmennesket. Hun er egentlig en ganske kald type, men etter at dette skjedde, "myknet" hun opp betraktelig.. Hun er fantastisk god å ha nå.

Jeg har laget en minnealbum til minne om Tor Erling, og i dag viste jeg denne til henne. For første gang til en "utenforstående".

Det var veldig godt å vise bilder, dikt og dagboken jeg skrev dagene før fødselen og om fødselen. Hun syntes det også var godt å se bilder av Tor Erling. Jeg satt det stolt, men trist, og viste frem sønnen min. Han var jo så nydelig!

Jeg blir så glad jeg, når jeg møter mennesker som snakker til meg.. Opplever så altfor ofte at mennesker trekker seg unna. Derfor blir jeg så glad når noen tør å spørre hvordan jeg har det, og tør å få et ærlig svar tilbake. Og som kan lytte.. Jeg trenger ikke mange ord jeg. Begynner de bare å snakke, kan jeg gjerne fortsette, for jeg vil jo så gjerne fortelle om sønnen min, og om tankene mine..

Jeg fikk tips om CD'n til Carola på nettet et sted. Så jeg kjøpte den. (Suger til meg alt av dikt og sanger for tiden..)

Og sangen "Jag vill alltid älska" er kjempefin!!! Gråter hver gang jeg hører på den. Hele CD'n er fin. Håper jeg snart får synge de andre sangene til en bror eller søster til Tor Erling..

Klemmer fra Hanah

[Gjest tankefull]

Kjære Numme!

Vi har en del av himmelen,vi her inne..Vi har barna våre som er en del av den..Er helt enig i at sangen til Carola føles som om den er skrevet direkte til oss,som om tekstforfatteren har opplevd noe slikt selv!?!

Vi har hatt en engel i armene våre:vakkert sagt!!Jeg hadde en i håndflaten,jeg...Han var 20 cm lang og 200 gr tung:Nestor var liten,men utrolig vakker:helt perfekt var gutten min!!

Varme tanker går til deg,Katrine:ønsker deg gode dager fremover!Stor klem fra Nestor sin mamma.