Enesamtaler

[Gjest (ikke undertegnet)]

Er det vanlig med enesamtaler?? Eller er det noen som IKKE har hatt det under møtene med sos.kontoret??

[rao]

Vi hadde ikke enesamtaler, så det er i allefall ikke slik i alle kommuner.

Vi tilhører Ullensaker kommune.

Vennlig hilsen

[Gjest Cebuano]

Vi hadde ikke enesamtaler.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Vi hadde ikke enesamtaler, så det er i allefall ikke slik i alle kommuner.

Vi tilhører Ullensaker kommune.

Vennlig hilsen

Takk for svar. Fint med et slikt forum hvor man kan komme med sånne "grønne" spørsmål

:0)

[venterigjen]

Vi har ikke hatt enesamtaler noen av gangene (2 adopsjon nå).

[sibadulla]

Hei!

Vi bor i Oslo og hadde enesamtaler (er visst ikke vanlig i alle bydeler)! Først et innledende hjemmebesøk (1 time 1/2), deretter enesamtaler (ca 2 timer på hver av oss) og så en fellessamtale (ca 2 timer). Det gikk veldig fint! Enesamtaler er ikke noe å grue seg for - om dere skal ha det.

Lykke til uansett!

[AAA]

Vi bor i Stavanger Kommune, og hadde først ett fellesmøte hjemme, så hver vår enesamtale, og så et par møter til sammen. De brukte ca 3,5 måneder på rapporten totalt.

MVH

[Gjest mathilde]

Vi hadde et fellesmøte hjemme hos oss, og en samtale hver for oss, gemalen hjemme, og jeg på deres kontor, (da det er på min hjemvei fra jobb)! Det var ikke nødvendig med flere samtaler etter dette, selv om de holdt muligheten åpen i oppstarten av saksbehnadlingen.

[Gjest Selly]

Vi bor i Oslo og hadde 2 fellessamtaler og enesamtaler. Enesamtaler syns jeg var meget bra, spesielt for å få frem hva jeg og min mann mener om hverandre. Jeg blir helt glad inni meg når jeg leser hva han sa om meg, har faktisk lest akkurat den delen av rapporten flere ganger.

Ellers var jeg meget fornøyd med saksbehandlerne våre. Vi fikk lese gjennom rapporten før de ferdigstilte den, og jeg kom med endel innspill om omformuleringer som de etterfulgte. De var svært villig til å høre på meg gjennom hele prosessen, og ville gjerne ha mine tilbakemeldinger.

[sibadulla]

Vi bor i Oslo og hadde 2 fellessamtaler og enesamtaler. Enesamtaler syns jeg var meget bra, spesielt for å få frem hva jeg og min mann mener om hverandre. Jeg blir helt glad inni meg når jeg leser hva han sa om meg, har faktisk lest akkurat den delen av rapporten flere ganger.

Ellers var jeg meget fornøyd med saksbehandlerne våre. Vi fikk lese gjennom rapporten før de ferdigstilte den, og jeg kom med endel innspill om omformuleringer som de etterfulgte. De var svært villig til å høre på meg gjennom hele prosessen, og ville gjerne ha mine tilbakemeldinger.

...skrevet det selv, Selly!

Kanskje vi tilhører samme bydel? :-)

Helt enig med deg i det du skriver om egensamtalene. Jeg liker også å lese rapporten nå i etterkant :-)

[Gjest (ikke undertegnet)]

Takk for svar. Fint med et slikt forum hvor man kan komme med sånne "grønne" spørsmål

:0)

) uansett så håper jeg at det går greit,..Vi gruer oss ikke, men det skal være godt å ha den første samtalen og ta det utra dettte!

:-)

[lim]

Vi har nettopp vært gjennom enesamtaler, og vi hadde desverre ikke noen gode følelser etterpå. Det ble kun tatt opp vår barndom, og det ble (over)fokusert på ting som vi ikke opplever som problematisk. Jeg var ikke forberedt på at alt skulle handle om min barndom, og spesielt ikke på ting som jeg faktisk ikke husker noe av, som mine foreldres skilsmisse etc. Jeg skrev forresten en innlegg her rett etterpå, ligger litt lengre nede her. Uansett, forbered dere på at det kan bli masse "graving" i ting som dere sier. Forhåpentligvis blir det som andre her har svart deg, og ikke som vi opplevde det. Vi ble ikke spurt om noe i relasjon til adopsjon, kun familieforhold og problemfokusering. Nå har vi heldigivis også hatt en fellessamtale med bv, og da fikk vi fortalt hvordan vi opplevde det. Og fellessamtalen gikk kjempegreit.

Tenk gjennom hvilke historier om deg selv som er viktigst, ikke fortell ubetydelige detaljer som kan overtolkes dersom de ikke er viktige for deg.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Vi har nettopp vært gjennom enesamtaler, og vi hadde desverre ikke noen gode følelser etterpå. Det ble kun tatt opp vår barndom, og det ble (over)fokusert på ting som vi ikke opplever som problematisk. Jeg var ikke forberedt på at alt skulle handle om min barndom, og spesielt ikke på ting som jeg faktisk ikke husker noe av, som mine foreldres skilsmisse etc. Jeg skrev forresten en innlegg her rett etterpå, ligger litt lengre nede her. Uansett, forbered dere på at det kan bli masse "graving" i ting som dere sier. Forhåpentligvis blir det som andre her har svart deg, og ikke som vi opplevde det. Vi ble ikke spurt om noe i relasjon til adopsjon, kun familieforhold og problemfokusering. Nå har vi heldigivis også hatt en fellessamtale med bv, og da fikk vi fortalt hvordan vi opplevde det. Og fellessamtalen gikk kjempegreit.

Tenk gjennom hvilke historier om deg selv som er viktigst, ikke fortell ubetydelige detaljer som kan overtolkes dersom de ikke er viktige for deg.

takk for svar - og tips-- Våre foreldre er også skilt, min er ikke gift på nytt, mens det er min mann sine.. Vi har kjempegodt forhold til alle.... så vi får se hva de spør om.

[Gjest si det som det er]

Nei, vi var til stede da vi skulle beskrive hverandre. Hvorfor ikke? Vi ville kunne lese det etterpå likevel.

Hva er det for slags etterforskning som skal bedrives? Er målet med enesamtalen å få fram noe som man ikke kan si når den andre er til stede? Det må vel finnes andre måter å sile ut uegnede foreldrepar på? Hva var begrunnelsen for å ta dette hver for seg?

Jeg ville sagt akkurat det samme om jeg var alene som når mannen min hørte på. Det var hyggelig og omtenksomt det som ble sagt. De få negative tingene vi nevnte, var vi veldig klar over begge to. Men kanskje vi er mer åpne ovenfor hverandre en gjennomsnittet?