Sosialrapport-trøste-og-bære

[Gjest med nicket i baklomma i dag]

I dag, etter tre og en halv måned fikk vi faktadelen av sosialrapporten i postkassa. Den startet så flott med at jeg fikk påført feil fødselsland (meg) og deretter gikk det slag-i-slag med bare feil opplysninger. Etter 12 timer med hjemmebesøk og fritak fra jobb er vi mildt sagt litt skuffet. De klarte til og med å skrive tre ganger "hjelpe" (et barn) i forbindelse med adopsjon... Hjelpe oss. Det var en overraskende overfladisk rapport som ikke sa stort om oss som personer.

Er det andre som har hatt lignende problem med sosialrapporten?

[Gjest har hørt om det]

Vi hadde ingen problemer med sosialrapporten noen av gangene (2 forskjellige kommuner pga. flytting). Men jeg har dessverre hørt om flere med lignende opplevelser som dere. Dere må IKKE godta rapporten (faktadelen). Dere må forlange å få skrevet den om sånn at den blir riktig. Og for alle del - dere må ikke la det bli stående at dere vil hjelpe et barn. Noen sosialkontor skriver om rapporten uten å lage problemer ut av det. Andre nekter, krangler om det og bruker lang tid. DERE MÅ IKKE GI DERE! Faktadelen skal dere være enige i. Dersom de mot formodning setter seg helt på bakbeina, så send et tilleggsskriv til SUAK med riktige opplysninger. Har hørt om noen som har gjort det - og de har fått godkjenning.

Skjønner godt at dette er en stor skuffelse for dere, og en belastning i den fra før lange ventetiden. Håper det ikke tar så lang tid å få rettet den opp. Ønsker dere LYKKE TIL !

[Gjest @nonym]

Hva får de seg ikke til å skrive i en sosialrapport??? Men jeg har hørt om liknende tilfeller, og der sosialkurator faktisk har innrømmet at sosialrapporten ble skrevet over noen flasker vin på hyttetur etpar mnd. etter hjemmebesøkene fant sted!!!

Forlang å få rettet absolutt ALLE feil før dere skriver under, det minste man kan forlange er at sosialrapporten inneholder riktige opplysninger om søkerne.

mvh

[april-mai]

Her kjenner meg igjen,

i vår rapport var det også mye feil, det virker som de bruker en rapport som mal, og klipper og limer fra den. Feil forening, feil alder osv... Men når vi ringte og kommenterte feilene, ble dette rettet med engang, og ny rapport i posten etter noen få dager.

[thaimor]

Sosialrapporten er viktig! Det er _det_ dokumentet giverlandet har å forholde seg til. Det som står skrevet blir lest slik det står, og ikke mellom linjene...som av noen som kjenner dere. Det er en selvfølge at faktadelen skal være korrekt, og er dere uenige i visse formuleringer osv. har dere full _rett_ å påpeke og få ting forandret. Det er dere som skal kjenne dere igjen i det som skrives. Min mening er at det er bedre med lenger behandlingstid og god sos.rapport, enn motsatt.

Vil også si at jeg tror det er ganske vanlig at ting må endres. Hvorfor kan man lure på, de noterer og skriver og spør oppatt igjen...men allikevel...sånn er det bare

[Gjest mathilde]

Vår sosialrapport ble skrevet etter en fast mal. Vi fikk faktadelen til korrektur, og vurderingsdelen til orientering. Alle våre rettelser ble gjennomført, nærmest ordrett (til min overraskelse!). Vi følte at vi hadde etr godt samarbeid med vårt sosialkontor. Ikke gi dere før alt er riktig!

[Gjest Liza i London]

For år tilbake - da jeg var nyutdannet - jobbet jeg en god del med apopsjonssaker ( og fosterhjemplassering) Riktignok var det her i England, men kanskje kan jeg komme med noen tips:

Skriv faktadelen selv og gi den til hvem-det-nå - er som skal skrive sosialrapporten.

"dette er som underlagsmateriale for deg når du skal skrive, det kan jo være vanskelig å få med alt i en samtale!"

Skriv også en slags punktvis liste over viktige momenter, hvorfor dere vil adoptere etc......

Behold selvsagt kopier selv - om det skulle være nødvendig å rette senere.

det kan faktisk være ganske pyton og skulle sette seg ned å skrive rapport dager/ uker etter et hjemmebesøk. Ikke husker man alt like klart, og så ser man på sine egne notater som var så fortreffelige underhjemmebesøket ("dette husker jeg da!" )...merkelige forkortninger som ikke gir mening i det hele tatt!

da skjer en av tre ting:

1)man tolker, etter beste evne, sine egne hieroglyffer

2) I verste fall avtaler man nytt hjemmebesøk ( med en eller annen faglig begrunnelse som gjør klientene nervøse)

3) man smiler i takknemmelighet over de som har utstyrt oss med den info vi trenger! og går i gang med å skrive en dekkende og meningsfyllt rapport

[Gjest nicket i baklomma i dag også]

Nå har vi fått avtale om enda et møte med barneveret for å få rettet på rapporten. Vi er også i gang med å notere hva vi synes må være med i tillegg til det som sto fra før.

Takk så mye for tilbakemelding fra dere!