AnonymBruker Skrevet søndag kl 12:50 Del Skrevet søndag kl 12:50 Jeg ble syk da barna ble ungdommer. Anonymkode: 02093...23c 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Vendi Skrevet søndag kl 12:58 Del Skrevet søndag kl 12:58 Jeg vil si at jeg har blitt verre med årene. Har "alltid" hatt bipolar lidelse, men fungerte bra da barna var små. Så begynte det å gå dårligere da de var i midten/slutten av tenårene. Men etter at de ble voksne har jeg fungert dårligst. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet søndag kl 13:02 Del Skrevet søndag kl 13:02 Vendi skrev (3 minutter siden): Jeg vil si at jeg har blitt verre med årene. Har "alltid" hatt bipolar lidelse, men fungerte bra da barna var små. Så begynte det å gå dårligere da de var i midten/slutten av tenårene. Men etter at de ble voksne har jeg fungert dårligst. Tror du det at man blir tvunget til å ha rutiner osv med små barn gjorde at du klarte deg bedre da enn nå? Anonymkode: 02093...23c 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Adeie Skrevet søndag kl 13:04 Del Skrevet søndag kl 13:04 Har jo alltid vært bipolar jeg også. Men før var det korte blandede episoder ofte, noe som egentlig gikk hånd i hanske med barn. Gikk på remeron i mange år. Ga meg enormt mye energi og ikke så kraftige nedturer. Var nok når jeg ser tilbake veldig mye hypomani der, med små nedturer i mellom. Sluttet på medisin da barna flyttet ut. Og da gikk det rett ned. Ble ufør og lever nå et liv som holder meg frisk ( bankibordet). 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet søndag kl 13:05 Del Skrevet søndag kl 13:05 Adeie skrev (1 minutt siden): Har jo alltid vært bipolar jeg også. Men før var det korte blandede episoder ofte, noe som egentlig gikk hånd i hanske med barn. Gikk på remeron i mange år. Ga meg enormt mye energi og ikke så kraftige nedturer. Var nok når jeg ser tilbake veldig mye hypomani der, med små nedturer i mellom. Sluttet på medisin da barna flyttet ut. Og da gikk det rett ned. Ble ufør og lever nå et liv som holder meg frisk ( bankibordet). Hvorfor går du ikke på medisiner? Anonymkode: 02093...23c 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Adeie Skrevet søndag kl 13:07 Del Skrevet søndag kl 13:07 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Hvorfor går du ikke på medisiner? Anonymkode: 02093...23c Går på medisiner nå. Men trodde jeg ikke trengte da. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet søndag kl 13:08 Del Skrevet søndag kl 13:08 Adeie skrev (1 minutt siden): Går på medisiner nå. Men trodde jeg ikke trengte da. Bra! Og så fint at du klarer å holde deg frisk! Anonymkode: 02093...23c 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet søndag kl 13:24 Del Skrevet søndag kl 13:24 Kommer aldri til å forstå meg på folk som får barn mens de er syke. Anonymkode: 0ce25...599 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glitter Skrevet søndag kl 13:29 Del Skrevet søndag kl 13:29 Ble syk etterpå. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Adeie Skrevet søndag kl 13:31 Del Skrevet søndag kl 13:31 (endret) AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Kommer aldri til å forstå meg på folk som får barn mens de er syke. Anonymkode: 0ce25...599 Jeg fikk diagnosen etter jeg fikk barn. Hadde nok ikke valgt å få barn vel vitende om min psykdom. Man ser jo at man ikke er "notmalt" med en selv. Men er jo umulig å tenke seg ut man har en lidelse man aldri engang har hørt om. Jeg er nå godt voksen. Var ikke snakk om psykiske sykdommer da jeg vokste opp. Endret søndag kl 13:33 av Adeie 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet søndag kl 14:23 Del Skrevet søndag kl 14:23 Jeg ble syk før jeg fikk barn, kuttet kontakten med psykiatrien når jeg var gravid. Det var en dum ide for det ble ikke noe bra svangerskap. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet søndag kl 15:43 Del Skrevet søndag kl 15:43 stjernestøv skrev (1 time siden): Jeg ble syk før jeg fikk barn, kuttet kontakten med psykiatrien når jeg var gravid. Det var en dum ide for det ble ikke noe bra svangerskap. Huffda. Tenkte du at du ikke trengte hjelpen? Anonymkode: 02093...23c 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet søndag kl 15:51 Del Skrevet søndag kl 15:51 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Huffda. Tenkte du at du ikke trengte hjelpen? Anonymkode: 02093...23c Når jeg traff min mann ville jeg ikke ha noe med psykiatrien å gjøre, ville være frisk men det gikk ikke sånn. holdt mye for meg selv under svangerskapet men det var veldig skremmende, lurer på om det påvirket barnet i magen. Men endte jo opp i psykiatrien igjen og når ungene vokste opp måtte jeg være der for det forlangte BV. Nå har jeg ikke noe imot psykiatrien, jeg trengte jo medisinene de ville jeg skulle ta. Har jo skjønt det nå. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet søndag kl 16:40 Del Skrevet søndag kl 16:40 stjernestøv skrev (48 minutter siden): Når jeg traff min mann ville jeg ikke ha noe med psykiatrien å gjøre, ville være frisk men det gikk ikke sånn. holdt mye for meg selv under svangerskapet men det var veldig skremmende, lurer på om det påvirket barnet i magen. Men endte jo opp i psykiatrien igjen og når ungene vokste opp måtte jeg være der for det forlangte BV. Nå har jeg ikke noe imot psykiatrien, jeg trengte jo medisinene de ville jeg skulle ta. Har jo skjønt det nå. Du var ung og redd? Anonymkode: 02093...23c 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet søndag kl 16:41 Del Skrevet søndag kl 16:41 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Du var ung og redd? Anonymkode: 02093...23c Ja kan si det sånn. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet søndag kl 20:52 Del Skrevet søndag kl 20:52 Adeie skrev (7 timer siden): Jeg fikk diagnosen etter jeg fikk barn. Hadde nok ikke valgt å få barn vel vitende om min psykdom. Man ser jo at man ikke er "notmalt" med en selv. Men er jo umulig å tenke seg ut man har en lidelse man aldri engang har hørt om. Jeg er nå godt voksen. Var ikke snakk om psykiske sykdommer da jeg vokste opp. Er barna voksne nå? Anonymkode: 02093...23c 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
krøll9 Skrevet søndag kl 23:26 Del Skrevet søndag kl 23:26 Adeie skrev (10 timer siden): Har jo alltid vært bipolar jeg også. Men før var det korte blandede episoder ofte, noe som egentlig gikk hånd i hanske med barn. Gikk på remeron i mange år. Ga meg enormt mye energi og ikke så kraftige nedturer. Var nok når jeg ser tilbake veldig mye hypomani der, med små nedturer i mellom. Sluttet på medisin da barna flyttet ut. Og da gikk det rett ned. Ble ufør og lever nå et liv som holder meg frisk ( bankibordet). Hvorfor i all verden sluttet du så på Remeron??? Til HI: Jeg hadde vansker med søvn, depresjoner og diverse men visste ikke at det var annet enn nettopp det. Jeg var ganske ille i starten av 20 åra, også med forskjellig skadelig adferd involvert, men så på det som "vanskelige" perioder da jeg ikke hadde annet begrep på det. Fra 25 til 30 fungerte jeg som en hvilken som helst annen småbarnsmor. Så oppsto en mer heavy versjon av episoder fra starten av 20 åra da jeg var 31 eller 32. Etter det har jeg vært sånn inn og ut av ulike terapiforhold, hatt noen langtidssykemeldinger osv. Men stort sett fungerer jeg og når jeg fungerer er jeg en over gjennomsnittet god mor,.mener jeg helt seriøst selv. Problemet er at barna har opplevd minst to meget uheldige og potensielt traumatiserende hendelser/episoder i hva de har observert hos meg. Og kanskje også vært påvirket av sånn i emosjonell varierende tilgjengelighet. Vet ikke om jeg burde hatt dem eller ikke. Men jeg har dem. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Adeie Skrevet mandag kl 05:21 Del Skrevet mandag kl 05:21 krøll9 skrev (5 timer siden): Hvorfor i all verden sluttet du så på Remeron??? Til HI: Jeg hadde vansker med søvn, depresjoner og diverse men visste ikke at det var annet enn nettopp det. Jeg var ganske ille i starten av 20 åra, også med forskjellig skadelig adferd involvert, men så på det som "vanskelige" perioder da jeg ikke hadde annet begrep på det. Fra 25 til 30 fungerte jeg som en hvilken som helst annen småbarnsmor. Så oppsto en mer heavy versjon av episoder fra starten av 20 åra da jeg var 31 eller 32. Etter det har jeg vært sånn inn og ut av ulike terapiforhold, hatt noen langtidssykemeldinger osv. Men stort sett fungerer jeg og når jeg fungerer er jeg en over gjennomsnittet god mor,.mener jeg helt seriøst selv. Problemet er at barna har opplevd minst to meget uheldige og potensielt traumatiserende hendelser/episoder i hva de har observert hos meg. Og kanskje også vært påvirket av sånn i emosjonell varierende tilgjengelighet. Vet ikke om jeg burde hatt dem eller ikke. Men jeg har dem. Trodde jeg ikke trengte medisin, og 40kg mer enn hva jeg var. Er i ettertid man ser ting. Remeron gjorde meg nok hypoman. Så var feil medisin. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
krøll9 Skrevet mandag kl 21:21 Del Skrevet mandag kl 21:21 Adeie skrev (15 timer siden): Trodde jeg ikke trengte medisin, og 40kg mer enn hva jeg var. Er i ettertid man ser ting. Remeron gjorde meg nok hypoman. Så var feil medisin. Jeg prøvde også Remeron et par uker og ble brått helt matgal. Så den skjønner jeg. Men så finnes det andre alternativer da. Men så lenge du er fornøyd nå, så får der vel være greit. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.