Psykolog gjør pasienter avhengig av psykiatrien

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (5 minutter siden):

ADHD er i stor grad (75-80%) forårsaket av gener. Det er derfor svært ofte tilfelle at den som kommer til utredning har minst en forelder med ADHD. Foreldre med ADHD har en overhyppighet når det gjelder å skape ufred og konflikter i familien i en slik grad at de går ut over barna. Det er derfor en betydelig risiko for at vedkommende som kommer til utredning har en bagasje med traumatiske opplevelser.

Dessverre er det mange steder disse traumatiske opplevelser blir brukt for å ikke ville se/erkjenne at personen har ADHD.

Jeg trodde traumer kom fra opplevelser med krig/alvorlige ulykker og o.l? Ikke krangling/kjefting innad i familien?

Anonymkode: 3031a...4fc

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg trodde traumer kom fra opplevelser med krig/alvorlige ulykker og o.l? Ikke krangling/kjefting innad i familien?

Anonymkode: 3031a...4fc

Det trodde jeg også for flere år siden. Men stadig høylydt krangel, kanskje trusler og vold i familien er klart innenfor begrepet.

Ja, noen mener at det å ha kjørt forbi en trafikkulykke er et traume.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (25 minutter siden):

Det trodde jeg også for flere år siden. Men stadig høylydt krangel, kanskje trusler og vold i familien er klart innenfor begrepet.

Ja, noen mener at det å ha kjørt forbi en trafikkulykke er et traume.

Akkurat. Høylytt krangling kan gi traumer. Ja, folk kaster rundt seg med traume-begrepet i dag

Anonymkode: 3031a...4fc

[Emoji]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Akkurat. Høylytt krangling kan gi traumer. Ja, folk kaster rundt seg med traume-begrepet i dag

Anonymkode: 3031a...4fc

Det samme gjelder depresjons-begrepet. Har hørt flere si f.eks. «jeg ble deprimert i går» eller «nå blir jeg deprimert» fordi de opplevde/opplever en eller annen motgang. 

Endret 5. desember av Emoji

[AnonymBruker]

Emoji skrev (Akkurat nå):

Det samme gjelder depresjons-begrepet. Har hørt flere si f.eks. «jeg ble deprimert i går» eller «nå blir jeg deprimert» fordi de opplevde en eller annen motgang. 

Stemmer det. Har hørt det samme.

Anonymkode: 3031a...4fc

[Vendi]

Emoji skrev (16 minutter siden):

Det samme gjelder depresjons-begrepet. Har hørt flere si f.eks. «jeg ble deprimert i går» eller «nå blir jeg deprimert» fordi de opplevde/opplever en eller annen motgang. 

Vet. Det siste jeg hørte i den "gata" var en radiovert som nylig sa at været var så bipolart.. Det virker som om noen gjør psykiatriske diagnoser om til noe vanlig, normalt og dagligdags. Det blir liksom en del av folks dagligtale. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (3 timer siden):

Forestillingene om traumer hindrer mange i å få en korrekt ADHD -diagnose. 

Jeg leser så mange steder at det er så vanskelig å skille symptomer på traumer/ptsd fra ADHD. Jeg fatter det ikke. Jeg synes virkelig ikke der er så likt. 

Anonymkode: f23aa...6b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg leser så mange steder at det er så vanskelig å skille symptomer på traumer/ptsd fra ADHD. Jeg fatter det ikke. Jeg synes virkelig ikke der er så likt. 

Anonymkode: f23aa...6b5

 Vel, jeg jobber med barn og ser barn forandre seg etter f eks en skilsmisse mellom foreldrene. De kan bli ukonsentrerte, urolige, impulsive og det kan lett forveksles med adhd. Dette er barn som var rolige før skilsmissen. Det kan være mange grunner til uro hos barn. Noen har adhd, men det skal være en omfattende utredning. Disse barna får sterke amfetamin i A preparat klassen, og det er ikke noe man skal hive rundt seg 

Anonymkode: 17f11...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

 Vel, jeg jobber med barn og ser barn forandre seg etter f eks en skilsmisse mellom foreldrene. De kan bli ukonsentrerte, urolige, impulsive og det kan lett forveksles med adhd. Dette er barn som var rolige før skilsmissen. Det kan være mange grunner til uro hos barn. Noen har adhd, men det skal være en omfattende utredning. Disse barna får sterke amfetamin i A preparat klassen, og det er ikke noe man skal hive rundt seg 

Anonymkode: 17f11...2a7

Derfor man kartlegger når symptomene begynte bl a. ADHD begynner ikke etter en skilsmisse.

Men nå snakket jeg om skikkelige traumer/PTSD. Ikke skilsmisser hos foreldre barn. 

Anonymkode: f23aa...6b5

[AnonymBruker]

Traumebegrepet er vanskelig.

Jeg gjetter på at ikke alle tenker at et traume fører til ptsd, men heller likestiller det med en vanskelig livshendelse, f.eks. skilsmisse, tap av ektefelle eller barn, utroskap etc. Dette er jo tross alt hendelser som skaper mindre eller større emosjonelle sår, som må leges, og kan endre deg for alltid. Men det er ikke gitt at det krever mer enn tid og gode venner for å heles til et nivå som er greit å leve med på sikt. 

Min mor mistet et barn i barsel, og jeg husker at hun fnøs av et tilbud om sorggruppe. For henne var det noe stort tull, hun mente det var en måte å forlenge og dyrke sorgen på. Hun brukte å fnyse av psykologer generelt også, det å sitte å snakke om barndommen med spesielle  psykologer hadde hun overhode ikke tro på. En del år senere ble hun utsatt for noe som helt klart går under det man tradisjonelt kaller traumer, men hun brukte knapt noe tid og krefter på det annet enn den tiden og energien det tok å trene seg opp igjen fysisk. Jeg kan ikke se for meg at hun kunne ha brukt traumebegrepet om noe overhode. 

På den andre siden har du de som sier de har fått ptsd av å kjøre forbi en trafikkulykke. Jeg fatter ikke at dette ikke kan høre til sjeldenhetene, men Trump ble tross alt valgt til president to ganger.

Anonymkode: 51fea...12a

[Emoji]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Traumebegrepet er vanskelig.

Jeg gjetter på at ikke alle tenker at et traume fører til ptsd, men heller likestiller det med en vanskelig livshendelse, f.eks. skilsmisse, tap av ektefelle eller barn, utroskap etc. Dette er jo tross alt hendelser som skaper mindre eller større emosjonelle sår, som må leges, og kan endre deg for alltid. Men det er ikke gitt at det krever mer enn tid og gode venner for å heles til et nivå som er greit å leve med på sikt. 

Min mor mistet et barn i barsel, og jeg husker at hun fnøs av et tilbud om sorggruppe. For henne var det noe stort tull, hun mente det var en måte å forlenge og dyrke sorgen på. Hun brukte å fnyse av psykologer generelt også, det å sitte å snakke om barndommen med spesielle  psykologer hadde hun overhode ikke tro på. En del år senere ble hun utsatt for noe som helt klart går under det man tradisjonelt kaller traumer, men hun brukte knapt noe tid og krefter på det annet enn den tiden og energien det tok å trene seg opp igjen fysisk. Jeg kan ikke se for meg at hun kunne ha brukt traumebegrepet om noe overhode. 

På den andre siden har du de som sier de har fått ptsd av å kjøre forbi en trafikkulykke. Jeg fatter ikke at dette ikke kan høre til sjeldenhetene, men Trump ble tross alt valgt til president to ganger.

Anonymkode: 51fea...12a

Min personlige synsing: jeg tror ikke alle som opplever traumer blir dårlige eller får skader av det. For å ta et eks fra mitt eget liv: jeg ble utsatt for incest, vold,  mishandling samt tilsidesetting på skolen. Det som har preget meg mest, er det som kanskje ikke kan kalles et traume: tilsidesettingen.

Bortsett fra at incest’en trolig var det som startet med å ta fra meg selvverdien og ga meg fysiske symptomer som f.eks. følelsen av å være skitten, så har ikke dett preget meg. Men det er tilsidesettingen som satte dype spor hos meg og har preget meg og mitt liv. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Dette er jo tross alt hendelser som skaper mindre eller større emosjonelle sår, som må leges, og kan endre deg for alltid.

Hvem har avgjort at konsekvenser av slike hendelser alltid må handle om følelser? Hvor er intellektet i dette bildet? Det kan f.eks. være en 100% rasjonell avgjørelse at man ikke lengre kan ha tillit til menneskene man har rundt seg, med alt det medfører.

[AnonymBruker]

Emoji skrev (26 minutter siden):

Min personlige synsing: jeg tror ikke alle som opplever traumer blir dårlige eller får skader av det. For å ta et eks fra mitt eget liv: jeg ble utsatt for incest, vold,  mishandling samt tilsidesetting på skolen. Det som har preget meg mest, er det som kanskje ikke kan kalles et traume: tilsidesettingen.

Bortsett fra at incest’en trolig var det som startet med å ta fra meg selvverdien og ga meg fysiske symptomer som f.eks. følelsen av å være skitten, så har ikke dett preget meg. Men det er tilsidesettingen som satte dype spor hos meg og har preget meg og mitt liv. 

Vondt å høre om de grusomme erfaringene dine!

Anonymkode: 3031a...4fc

[Emoji]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vondt å høre om de grusomme erfaringene dine!

Anonymkode: 3031a...4fc

Takk for det, men det går bra. Fortid er fortid, og jeg vil ikke kaste bort nåtiden og fremtiden på det jeg uansett ikke kan endre. Jeg ønsker bare å endre «skadene» jeg fikk. 

Jeg prøvde bare å vise at selv om man har opplevd traumer, så er det kanskje ingen automatikk i at det skader en. Jeg vet ikke, det blir som sagt bare synsing fra meg. 

[Anonymos]

2 hours ago, Vendi said:

Vet. Det siste jeg hørte i den "gata" var en radiovert som nylig sa at været var så bipolart.. Det virker som om noen gjør psykiatriske diagnoser om til noe vanlig, normalt og dagligdags. Det blir liksom en del av folks dagligtale. 

Tror vi må skille mellom det som er uskyldig bruk av psykiatriske begreper og det som er tjent til å utdanne dem. Her har kontekst alt å si tror jeg. Å omtale været som "bipolart" er i mitt hode bare en kreativ måte å beskrive været på og de færreste vil få et feilaktig bilde av hva det å være bipolar er av å høre den setningen. Brukes begrepet i en psykiatrisk kontekst derimot, er jeg enig i at begrepet kan bli utvannet. "Jeg var deprimert igår" er et eksempel på det, for her viser personen at den skjønner at (deler av) det å være deprimert er å være nedfor og ha det kjipt og da kan mottakere som ikke vet bedre fort tenke at det å ha det kjipt en dag er det samme som å være deprimert. Ergo utvanning. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Traumebegrepet er vanskelig.

Jeg gjetter på at ikke alle tenker at et traume fører til ptsd, men heller likestiller det med en vanskelig livshendelse, f.eks. skilsmisse, tap av ektefelle eller barn, utroskap etc. Dette er jo tross alt hendelser som skaper mindre eller større emosjonelle sår, som må leges, og kan endre deg for alltid. Men det er ikke gitt at det krever mer enn tid og gode venner for å heles til et nivå som er greit å leve med på sikt. 

Min mor mistet et barn i barsel, og jeg husker at hun fnøs av et tilbud om sorggruppe. For henne var det noe stort tull, hun mente det var en måte å forlenge og dyrke sorgen på. Hun brukte å fnyse av psykologer generelt også, det å sitte å snakke om barndommen med spesielle  psykologer hadde hun overhode ikke tro på. En del år senere ble hun utsatt for noe som helt klart går under det man tradisjonelt kaller traumer, men hun brukte knapt noe tid og krefter på det annet enn den tiden og energien det tok å trene seg opp igjen fysisk. Jeg kan ikke se for meg at hun kunne ha brukt traumebegrepet om noe overhode. 

På den andre siden har du de som sier de har fått ptsd av å kjøre forbi en trafikkulykke. Jeg fatter ikke at dette ikke kan høre til sjeldenhetene, men Trump ble tross alt valgt til president to ganger.

Anonymkode: 51fea...12a

Ptsd får man hos en spesialist. Å ha kraftige reaksjoner etter et traume er normalt, men hvis det vedvarer etter 1 år og behandling ikke får ned symptomene kan man tenkes at personen kan stå i fare for å utvikle ptsd. 
folk er forskjellig og noen har en hjerne som ikke håndterer traume på samme måte som andre. Dvs at minnet ikke lagres, men forblir ulagret, det er da en får helseplager. 
2 personer kan oppleve det samme, men bare en får ptsd og den andre klarer seg helt fint. Det kommer ikke an på hva en har opplevd men hvordan en tolker det en har opplevd. Noen står rakrygget og ser fremover, mens andre reagerer med tilbaketrekning og angst. Ei jeg kjenner mistet barnet i magen i 5 mnd. barnet var veldig syk. Dette er 17 år siden og hun sørger og er på grava ofte. Slitt mye med dette, mens ei venninne mistet sin 3 år gamle gutt for 20 år siden, og har ikke tatt en sovetab i hele sitt liv. Hun har hatt andre verktøy til å håndtere det, annen tankegang. 
 

Anonymkode: 17f11...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Derfor man kartlegger når symptomene begynte bl a. ADHD begynner ikke etter en skilsmisse.

Men nå snakket jeg om skikkelige traumer/PTSD. Ikke skilsmisser hos foreldre barn. 

Anonymkode: f23aa...6b5

Små barn under 6 år som opplever skilsmisser, omsorgssvikt, overgrep kan utvikle adferdsvansker. Ved en utredning må symptomene ha vært til stede før 6-7 års alder. Bup utreder sjelden barn og gir diagnose adhd på barn i barnehage alder, fordi mye er normalt i denne alderen. 

Anonymkode: 17f11...2a7

[AnonymBruker]

Emoji skrev (56 minutter siden):

Takk for det, men det går bra. Fortid er fortid, og jeg vil ikke kaste bort nåtiden og fremtiden på det jeg uansett ikke kan endre. Jeg ønsker bare å endre «skadene» jeg fikk. 

Jeg prøvde bare å vise at selv om man har opplevd traumer, så er det kanskje ingen automatikk i at det skader en. Jeg vet ikke, det blir som sagt bare synsing fra meg. 

Helt sant. Vi har alle opplevd traumer. Men ikke alle utvikler ptsd. Du gjør helt rett i å se fremover og leve i nåtiden, og ikke dvele for mye med fortiden, det er ikke dit du skal. Jeg har selv ptsd symptomer etter et traume for 2 år siden, men jeg kommer meg gradvis fremover 

Anonymkode: 17f11...2a7

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 timer siden):

Hvem har avgjort at konsekvenser av slike hendelser alltid må handle om følelser? Hvor er intellektet i dette bildet? Det kan f.eks. være en 100% rasjonell avgjørelse at man ikke lengre kan ha tillit til menneskene man har rundt seg, med alt det medfører.

Det var et dårlig ordvalg. Det kunne eller burde sikkert ha stått mentalt. Men jeg tror ikke det endrer essensen i innlegget. 

Anonymkode: 51fea...12a

[FjellOgDalar]

Handler det om avhengighet, eller feil behandling?

Man kommer ingen vei om man år etter år fortsetter med mer av det som ikke virker.