søsken og sorg?

[Gjest mamama]

Vi har to gutter til, en på 8 år og en på 4 år. Det er vanskelig å forstå hvordan de takler sorgen over Martin (6år).

Barna sørger på sin spesielle måte. De tilpasser seg den nye situasjonen. Det er vanskelig for meg å skjønne hvordan de klarer det, men det er utrolig godt å se hvordan de gjør det.

Tapet av Martin er så uendelig stort, og de vil nok fatte mer av det etter hvert som de blir eldre. Men det er godt å se at guttene klarer seg så bra som de gjør idag. De vil aldri glemme Martin, og vi prater om han hver eneste dag.

Er det noen som har erfaring med søsken og sorg ?

[Gjest maria]

Hei mamama

Jeg har også 2 barn, 9 og 6 år som har opplevd å miste sin lillebror som døde 4 januar i år.

Jeg har vært veldig fortvilet over å ikke vite hvordan jeg skal takle sorgen deres. Min datter, hun er eldst, har vist sorg ved å sitte å se på bilder av sin lillebror og gråtet. Vi har pratet mye om han og det som skjedde. Hun sier at hun hadde gledet seg slik til å bli storesøster igjen og til å trille vognen. Forventningen var store. Hun sørger fortsatt selv om hun ikke prater så mye om det mer. Hun har som følge av sorgen blitt ganske ukonsentrert både her hjemme og på skolen, såpass mye at vi nå har søkt om hjelp. Vi skal neste uke begynne med sorgterapi for begge barna mine. Det er et institutt her i Oslo som driver terapi for barn som opplever sorg. Jeg ser frem til å få hjelp med dette, for enkelt er det ikke. Ikke nok med at jeg som mamma har stor sorg og savn selv, så skal jeg også måtte takle barnas sorgreaksjon. Jeg har jo ingen erfaring med dette og føler meg helt hjelpesløs. Det skal bli veldig bra med profesjonell hjelp.

Barn sørger veldig ulikt slik vi voksne gjør, noe som er helt naturlig. Min sønn på 6 år, har også sin sorg, selv om det ikke syntes på han. Han er jo litt yngre så det kan vel ha noe å si. Selv om han ikke har fått problemer som følge av sin sorg, så skal han allikevel være med på terapien. Det han er mest opptatt av er når vi skal få et barn til, for det er han veldig oppsatt på å få. Han sier at han ikke har glemt lillebroren sin, men han vet at han er død og ikke kommer tilbake. Så han vil derfor ha et barn til.

Uansett hvordan barna sørger så syntes jeg fryktelig syndt på de, alle sammen. Det er jo en stor livskrise for de å måtte forholde seg til døden når de er så små. Å spesielt ille er det er det jo at det er deres søsken som de mister.

Dette ga deg ikke så mye svar på ditt spørsmål, men ville allikevel nevne dette.

Hilsen

[b20]

Teori og erfaring er to forskjellige ting, men for å forstå det som skjer kan det være greit med litt bakgrunnskunnskap..

"Sorg hos barn - en håndbok for voksne"

skrevet av Atle Dyregrov kan tjene til denne hensikten.

"Hensikten med denne boken er å hjelpe voksne til bedre å forstå barns reaksjoner på ulike alders- og utviklingstrinn. Boken handler om barns reaksjoner når dødsfall rammer foreldre, søsken, besteforeldre eller venner. I boken gis det mange praktiske råd og retningslinjer for hvordan barn best kan ivaretas i forbindelse med dødsfall som rammer den nærmeste familie. ", står det som en kort oppsummering på baksiden... -og jeg vil anbefale den på det varmeste, da det ikke er mange fagbøker skrevet på norsk som omhandler temaet. Boken er utgitt av Sigma forlag, 1989 ISBN 82-90373-43-0 .

...kanskje den kan være til noe hjelp for deg også?

føler med deg i sorgen!

[Gjest tankefull]

Hei mamama!

Barn takler det meste utrolig bra så lenge de får ordentlige svar og forklaringer.De blir bare redde og engstelige når vi skal være "greie" og "pakke" inn det triste som skjer,barna må få klare svar uten alle de mest grusomme detaljer selvfølgelig.Det er ihvertfall min mening og erfaring,vet ikke om du føler det samme?

Nestor`s 2 storebrødre på 9 og snart 5 år har taklet tapet av Nestor svært bra.Vi hadde ikke fortalt at de skulle bli storebrødre før vi skulle på den "obligatoriske" UL i uke 18.De visste altså i ca 4 uker før vi mistet Nestor at de skulle bli storebrødre,det kan selvfølgelig ha hjulpet litt;vet ikke.De hadde ikke fått noen egentlig føling med maven,babyting og forberedelser:de så lillebror på UL,det var vel det.Maven min hadde ikke vokst spesielt mye.

Sebastian og Jonathan har et spill som innebærer at 3 pingviner skal klatre opp en trapp.Når de bruker det,så er det Sebastian,Jonathan og Nestor som skal opp trappen.Er det ikke fantastisk at de kan leke så naturlig med lillebroren sin?At de inkluderer ham slik?

Vet ikke om dette ga deg noe svar,men slik er det ihvertfall hos oss.

Jeg tenker ofte på deg og Martin,og håper du dagene dine blir enklere å komme igjennom:at savnet etter Martin etterhvert blir til å leve med.

Stor klem fra Nestor sin mamma.

[Gjest et glemt barn]

Hei

min lillesøster sku ha vore et år eldre enn meg.Men dø ca et år gammel.

I alle år har eg hørt min mor fortelle at legene drepte min søster,at dei gjorde ein feil som gjorde at ho dø.eg har aldri snakket eller spurt om min søster,Fordi eg ser hennes sorg i hennes auge.Mit forhold til leger /sjukehus er ikke bra i dag

Jeg vill ihvertfall anbefale derre å holde

slike evt "sannheter" for derre sjølve.

.Ta vare på derres barn ved å beskytte dem.Ikkje fortelle skrekkhistorier,Eller ved å fortelle hvorfor derre TRUR barnet dø.Hold derre til fakta.