Oopps(ryktet går)!

[Gjest Brilleslangen]

Jeg er med i kor,og på et arrangement i kveld kom kordirigenten, som også er frilans journalist bort til meg og sa: Jeg har hørt en ting om deg....., er det sant?????

Jeg forsto øyeblikkelig hva hun siktet til (adopsjon), og svarte " ja, det stemmer, jeg har søkt, men vet enda ikke om det blir noe av, for jeg vet ikke ennå om jeg blir godkjent. "

Hun fortalte at den som fortalte det til henne hadde sagt at ".... skal adoptere." Personen ble litt forbauset over at hun ikke visste det, og kom med en kommentar om at hun trodde det var offentlig nå....

Kordirigenten hadde dermed forstått det slik at nå var ting klart og i boks.....Nå etter å ha snakket med meg vet hun iallefall at det ikke er tilfelle....................Og jeg vet også en ting.................................at folk snakker om meg..................

Selv om jeg ikke er godkjent enda, har jeg fortalt om planene mine og om prosessen jeg er i til noen få utenom slekta. Men ikke til så mange. Ville egentlig vente med å "offentliggjøre det" til godkjennelsen var iorden.

En eller flere av de jeg fortalte det til har nå fortalt det videre.(hva annet kunne jeg vente meg, det er vanskelig å holde på hemmeligheter over lengre tid, og det har jo gått nesten ett år nå)

Selv om jeg ikke vet om jeg blir godkjent enda, så gjør det meg egentlig ingenting at folk vet at jeg har søkt. Men det blir jo litt galt at folk tror ting er ok før det er tilfelle. Og så lurer jeg jo litt på hvor mange som egentlig har hørt om det. Jeg antar det er flere enn den personen som spurte...........

Kordirigenten (frilans journalist)sa også at om jeg blir godkjent o.s.v, så hadde hun veldig lyst til å skrive en reportasje om det.........

(Det må jeg nok tygge litt på før jeg evt godkjenner det)

[Asksmommy]

Lykke til med godkjenningen din !

[Betty]

Jeg kjenner igjen dette. Vi fortalte til den helt nærmeste familien og venner med klar beskjed om at de ikke skulle si til NOEN! Og oppdaget fort at minst halvparten av gjengen løp rett til "naboen" for å sladre. Jeg er veldig skuffet over dem, syns ikke dette var ok i det hele tatt. Men nå har jeg lært; en hemmelighet fortelles ikke til mamma engang ;-) Til og med min søster "måtte" bare fortelle det til ei venninne (som ikke kjenner oss i det hele tatt), for hun ville jo aaaldri si noe videre :-/

Nå er vi godkjente, og alt har gått bra, så det gjør ikke så mye. Selv om skuffelsen sitter litt igjen...

Lykke til med godkjenninga!

[Gjest lukket]

Banalt, men det én vet, det vet ingen, det to vet, det vet alle (flere)! Folk snakker og alle venninner har en venninne, som igjen har en venninne som ikke sier det videre......?

Uansett: lykke til i prosessen!

Hva med å føre dagbok over det du opplever?

[Gjest barbeint]

Vi har valgt motsatt vei vi da! Fortell det selv til mest mulig kjente. To grunner: 1)Blir vi ikke godkjent kan godt folk vite hvorfor jeg er i dårlig humør. 2) Vi fikk i hverfall fortalt det selv. Jungeltelegrafen gikk ikke foran oss.

Du skal se det ikke er så værst at de vet. Har holdt på nå i over ett år og har vel tre mnd. igjen til godkjenning av Suak. Jeg må innrømme at jeg er glad så pass mange vet. -Jeg kan slite med litt dårlig humør og det er hyggelig da jeg merker at alle engasjerer seg veldig. - Er det ett radio eller tvprogram, som omhandler adopsjon, ringer telefonen en tre fire ganger. Nå går vi i alle fall mest sannsynlig ikke glipp av noe.

Tross alt, det er jo ett hyggelig rykte.

-Rykter kan være værre.

God helg

[nedtelling]

Vi har valgt motsatt vei vi da! Fortell det selv til mest mulig kjente. To grunner: 1)Blir vi ikke godkjent kan godt folk vite hvorfor jeg er i dårlig humør. 2) Vi fikk i hverfall fortalt det selv. Jungeltelegrafen gikk ikke foran oss.

Du skal se det ikke er så værst at de vet. Har holdt på nå i over ett år og har vel tre mnd. igjen til godkjenning av Suak. Jeg må innrømme at jeg er glad så pass mange vet. -Jeg kan slite med litt dårlig humør og det er hyggelig da jeg merker at alle engasjerer seg veldig. - Er det ett radio eller tvprogram, som omhandler adopsjon, ringer telefonen en tre fire ganger. Nå går vi i alle fall mest sannsynlig ikke glipp av noe.

Tross alt, det er jo ett hyggelig rykte.

-Rykter kan være værre.

God helg

Vi har fortalt det til mange, og vi har ennå ikke hatt første møte!! Håper jo på å bli godkjent,ser ikke noe i veien for at vi IKKE skulle :-) Men det er jo opp til andre å vurdere. :-=)

[brilleslangen]

Banalt, men det én vet, det vet ingen, det to vet, det vet alle (flere)! Folk snakker og alle venninner har en venninne, som igjen har en venninne som ikke sier det videre......?

Uansett: lykke til i prosessen!

Hva med å føre dagbok over det du opplever?

Jeg skriver allerede dagbok, men den gjelder flere ting, og er nok litt vanskelig å finne fram i. Så jeg tror sannelig jeg skal samle opplevelsene/hendelsene rundt adopsjonsprosessen i ei egen bok......

[Gjest evamor]

hei Brilleslange

Vi tok ikke å fortalte til noen før vi hadde

hatt samtale med B.V.men da fortalte vi familiene våres. og etter suak resten av vennene og kjente. vi viste at det ville ta lang tid imellom de forsjellige instansene. no venter vi å få papirene inn på barnehjemmet.

LYKKE TIL VIDRE

[Alja]

En hemmelighet er noe man forteller til bare én person av gangen.

Du slipper i hvert fall nitidig gransking av kroppen generelt og magen spesielt, som ved graviditet.

;-)

Lykke til!