Stadig bekymret for at familie skal bli syke eller havne i ulykke. Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan slutte å tenke på det?

[AnonymBruker]

Jeg er stadig bekymret for at familie skal bli syke eller havne i ulykke, ser også for meg hvordan det f.eks ville være om de fikk x eller y sykdom eller f.eks at lege ringer fra sykehuset og sier at de har havnet i bilulykke eller arbeidsulykke. Spesielt når jeg vet at de er ute og kjører bil eller holder på med en konkret ting (faren min holder f.eks på å fikse huset nå og skal høyt opp i stilas) så tenker jeg ekstra på det.

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan slutte å tenke på det?

Anonymkode: b1527...fb5

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er stadig bekymret for at familie skal bli syke eller havne i ulykke, ser også for meg hvordan det f.eks ville være om de fikk x eller y sykdom eller f.eks at lege ringer fra sykehuset og sier at de har havnet i bilulykke eller arbeidsulykke. Spesielt når jeg vet at de er ute og kjører bil eller holder på med en konkret ting (faren min holder f.eks på å fikse huset nå og skal høyt opp i stilas) så tenker jeg ekstra på det.

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan slutte å tenke på det?

Anonymkode: b1527...fb5

Jeg prøver å tenke at det som skjer skjer uansett og at vi skal alle dø. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Jeg prøver å tenke at det som skjer skjer uansett og at vi skal alle dø. 

Det er sant. Og det er vel ofte slik at det man ikke har bekymret seg over og sett for seg er det som skjer slik at man kan aldri bli forberedt på det uansett hvor mye en tenker på det så det er vel litt bortkastet tid? Men klart, jeg ønsker selvfølgelig at mine foreldre og bror skal dø av alderdom og ikke sykdom eller skade. Men sånt er jo noe en ikke kan styre, det vet jeg veldig godt.

Anonymkode: b1527...fb5

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er sant. Og det er vel ofte slik at det man ikke har bekymret seg over og sett for seg er det som skjer slik at man kan aldri bli forberedt på det uansett hvor mye en tenker på det så det er vel litt bortkastet tid? Men klart, jeg ønsker selvfølgelig at mine foreldre og bror skal dø av alderdom og ikke sykdom eller skade. Men sånt er jo noe en ikke kan styre, det vet jeg veldig godt.

Anonymkode: b1527...fb5

Ja jeg prøver å tenke sånn men er en bekymret person, men jeg kan jo ikke forandre noe som er ment å være. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (8 minutter siden):

Ja jeg prøver å tenke sånn men er en bekymret person, men jeg kan jo ikke forandre noe som er ment å være. 

Kan kjenne meg igjen i det, jeg er også en bekymret person. Nei, det er kanskje sant. Selv om jeg personlig tror at valgene vi tar kan innvirke på ting da...  

Anonymkode: b1527...fb5

[AnonymBruker]

Man må forandre tankegang.

Avbryte seg selv med en gang man begynner.

Syng: Ta livet som det faller seg.

Anonymkode: 96f7f...9db

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kan kjenne meg igjen i det, jeg er også en bekymret person. Nei, det er kanskje sant. Selv om jeg personlig tror at valgene vi tar kan innvirke på ting da...  

Anonymkode: b1527...fb5

Ja det er ikke lett alltid å være så bekymret. Jeg tror uansett hva vi velger så hadde det skjedd, ser bare på sunne friske folk som blir syke og dør. Tenker da kan det i hvert fall skje med alle, jeg prøver å leve i nuet. Ta en dag av gangen for man vet aldri hva som skjer verken med oss selv eller andre. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man må forandre tankegang.

Avbryte seg selv med en gang man begynner.

Syng: Ta livet som det faller seg.

Anonymkode: 96f7f...9db

Ja jeg hørte på "whatever will be will be"

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (18 timer siden):

Ja det er ikke lett alltid å være så bekymret. Jeg tror uansett hva vi velger så hadde det skjedd, ser bare på sunne friske folk som blir syke og dør. Tenker da kan det i hvert fall skje med alle, jeg prøver å leve i nuet. Ta en dag av gangen for man vet aldri hva som skjer verken med oss selv eller andre. 

Ja, leve i nuet tenker jeg også er viktig.

Anonymkode: b1527...fb5

[Ekstra]

Det er farlig å leve, alle dør etter hvert. Ulykke kan også skje, uten at man kan forhindre det. Tror man må akseptere slike fakta for å leve et godt liv.

[nachnoo]

Sykdommen heter GAD - generalisert angstlidelse. Fjernes sjelden eller aldri med enkle råd/triks.

Anbefaler at du søker metakognitiv terapi som er klart beste behandling for dette.

[stjernestøv]

nachnoo skrev (1 time siden):

Sykdommen heter GAD - generalisert angstlidelse. Fjernes sjelden eller aldri med enkle råd/triks.

Anbefaler at du søker metakognitiv terapi som er klart beste behandling for dette.

da burde jo jeg og hatt behandling for det, hjelper kognitiv terapi? Vet jeg får det. jaja jeg har jo fått beskjed om å forandre tankene og erstatte det med andre. 

Endret 21. mars av stjernestøv

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (4 timer siden):

Det er farlig å leve, alle dør etter hvert. Ulykke kan også skje, uten at man kan forhindre det. Tror man må akseptere slike fakta for å leve et godt liv.

Det tror jeg også.

Anonymkode: b1527...fb5

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (3 timer siden):

Sykdommen heter GAD - generalisert angstlidelse. Fjernes sjelden eller aldri med enkle råd/triks.

Anbefaler at du søker metakognitiv terapi som er klart beste behandling for dette.

Oj, er det virkelig så ille at jeg har en diagnose? Kan sykepleier i kommunen sannsynligvis behandle dette hvis vedkommende har kjennskap til metakognitiv terapi eller er det en DPS sak?

Anonymkode: b1527...fb5

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Oj, er det virkelig så ille at jeg har en diagnose?

Jeg var litt snar der. Om det er en diagnose eller ikke, kommer an på i hvor stor grad du er plaget av dette og i hvilken grad det påvirker din funksjon.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (3 minutter siden):

Jeg var litt snar der. Om det er en diagnose eller ikke, kommer an på i hvor stor grad du er plaget av dette og i hvilken grad det påvirker din funksjon.

Okei, det plager meg jo mentalt (om det gir mening å skrive?), men funksjonen min blir ikke påvirket. Altså, jeg klarer å gjøre ting som å f.eks lage middag mens jeg tenker på det og det er jo ikke slik at jeg tenker på det konstant, heldigvis.

Anonymkode: b1527...fb5

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2025 den 15.24):

Jeg er stadig bekymret for at familie skal bli syke eller havne i ulykke, ser også for meg hvordan det f.eks ville være om de fikk x eller y sykdom eller f.eks at lege ringer fra sykehuset og sier at de har havnet i bilulykke eller arbeidsulykke. Spesielt når jeg vet at de er ute og kjører bil eller holder på med en konkret ting (faren min holder f.eks på å fikse huset nå og skal høyt opp i stilas) så tenker jeg ekstra på det.

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan slutte å tenke på det?

Anonymkode: b1527...fb5

Jeg er ganske sikker på at du ikke kan påvirke hvorvidt noe skjer med dem eller ikke ved at du bekymrer deg for dem. 

Det vil ikke gjøre noe fra eller til. Så da kan du heller fokusere på noe annet. 

[UtakknemligDiva]

Du blir på en måte stadig skuffet fordi det ikke skjer. Skjer det så får du bekreftet din frykt, og tror at alt du er redd for vil skje. Du er redd fordi det vil skje. Så du venter på at det skal skje. 
 

Har hatt MANGE bekymringer ila mitt liv om at ting skal skje eller ikke skje, men så skjedde det aldri. Og hvis det skjedde så fikk jeg ikke den reaksjonen jeg var redd jeg skulle få, fordi jeg hadde fått andre ting å bry meg om.

[AnonymBruker]

De som ikke har opplevd å få en dødsbeskjed eller at et familiemedlem blir rammet av alvorlig sykdom har ikke peiling. Å si «alle skal dø en gang» er bare dumt å si. For det vet vi jo alle. 
Problemet er frykten for at noe kan skje er veldig vond å kjenne på, fordi konsekvensene er fatale. 
Jeg fikk en tlf for 1 år siden om at en ungdom i min familie omkom brått i en ulykke. Jeg gikk i sjokk, og fikk store traumer etter dette. Jeg er enda ikke tilbake i full jobb. Jeg er redd hver gang jeg ikke får svar på tlf, noen er ute å kjører el jeg ikke har kontroll over hvor barna er osv. Slike alvorlige brå traumer inn i livet er katastrofe.  Alle skal dø en gang ja, men det betyr ikke at det ikke er et mareritt i våken tilstand vi ingen vil oppleve. Olga på 90 som sovner inn er ikke samme som et ungt menneske dør brått. Grunnen til man er redd for de rundt seg er fordi nervesystemet er aktivert. Da må en jobbe med det, og få hjelp. Det hjelper IKKE å synge en sang eller ta oppvasken 

Anonymkode: d2491...8ba

[AnonymBruker]

UtakknemligDiva skrev (1 time siden):

Du blir på en måte stadig skuffet fordi det ikke skjer. Skjer det så får du bekreftet din frykt, og tror at alt du er redd for vil skje. Du er redd fordi det vil skje. Så du venter på at det skal skje. 
 

Har hatt MANGE bekymringer ila mitt liv om at ting skal skje eller ikke skje, men så skjedde det aldri. Og hvis det skjedde så fikk jeg ikke den reaksjonen jeg var redd jeg skulle få, fordi jeg hadde fått andre ting å bry meg om.

I en robot hjerne ja, men i folks liv og spesielt om man har opplevd at det verste kan skje blir man redd. 
Brent barn skyr ilden heter det. 
 

Anonymkode: d2491...8ba