Gjert Ingebrigtsen

[Kayia]

Lillemus skrev (8 timer siden):

Du vet at det er noe som heter psykisk vold også? Som gjerne setter mye dypere sår enn en omgang juling?

Min oppfatning av det er at Gjert har hatt et ekstremt kontrollbehov overfor ungene etter hvert som de ble gode og ble kjente, han har kontrollert deres minste bevegelse, de har ikke fått ha et liv utenom trening og konkurranser og han har bestemt absolutt alt. Om de har opponert mot dette så har de fått høre f.eks. "Er du helt idiot, eller?!" (det sa han i all offentlighet i serien Team Ingebrigtsen) og slike ting. Guttenes suksess har gått ham helt til hodet og han har ofret forholdet til dem for å kunne sitte der og sole seg i glansen av å være trener (ikke far) til gode løpere. Blir kvalm av hele fyren.

Helt enig med deg. Jeg åpnet artikkelen Nicklusheletiden linket til, og leste nok ikke det samme som henne i den. Artikkelen lenket videre til denne artikkelen, og det som beskrives her greier ikke jeg å forstå på annet vis enn som du sier - som fysisk og psykisk vold utført av en far med et ekstremt kontrollbehov og sinneproblem og - vil jeg tro - en psykisk ustabilitet som jeg ikke blir overasket om den er patologisk. 

Jeg kan forstå at søskenflokken vegret seg for oppmerksomheten saken ville få og derfor kviet seg for å ta den til retten - også av hensyn til deres søster som ikke var et offentlig navn den gangen. Jeg tenker nok at når de likevel gjorde det var det fordi behovet for å stoppe farens atferd og maktutøvelse var sterkere enn ståket en slik sak ville skape. Disse guttene har gjort alt for karieren hele livet, de har holdt ut en hel oppvekst, og at de plutselig skulle gi etter for et press når de var på topp karieremessig høres lite sannsynlig ut. De må jo ha skjønt at saken fikk voldsom oppmerksomhet og ville snu alt på hodet, og for meg er det uforståelig å tenke at tilfeller som dette burde "ordnes på privaten". Ttvert om syns jeg det er viktig at slike saker kommer fram og at det blir glassklart at slik atferd er forbudt, kan straffes, og at det ikke er av privat karakter. Man skal ikke "holde ut" vold for husfredens skyld.

Egentlig på siden, men jeg var på et foredrag med Gjert Ingebrigtsen selv, og dette var i familiens storhetstid og før suksessbobla sprakk. Jeg husker at jeg skrev om dette her inne også, for maken til kjip "motivator" som Gjert Ingebrigtsen hadde jeg aldri vært borti - han stod på scenen og trodde at han var artig og kvikk i replikken når han i virkeligheten latterliggjorde og ydmyket de av ungene som ikke var kapable til å ta medaljer. Jeg ble så provosert at jeg faktisk forlot lokalet på et tidspunkt. 

[Nicklusheletida]

Kayia skrev (31 minutter siden):

Helt enig med deg. Jeg åpnet artikkelen Nicklusheletiden linket til, og leste nok ikke det samme som henne i den. Artikkelen lenket videre til denne artikkelen, og det som beskrives her greier ikke jeg å forstå på annet vis enn som du sier - som fysisk og psykisk vold utført av en far med et ekstremt kontrollbehov og sinneproblem og - vil jeg tro - en psykisk ustabilitet som jeg ikke blir overasket om den er patologisk. 

Jeg kan forstå at søskenflokken vegret seg for oppmerksomheten saken ville få og derfor kviet seg for å ta den til retten - også av hensyn til deres søster som ikke var et offentlig navn den gangen. Jeg tenker nok at når de likevel gjorde det var det fordi behovet for å stoppe farens atferd og maktutøvelse var sterkere enn ståket en slik sak ville skape. Disse guttene har gjort alt for karieren hele livet, de har holdt ut en hel oppvekst, og at de plutselig skulle gi etter for et press når de var på topp karieremessig høres lite sannsynlig ut. De må jo ha skjønt at saken fikk voldsom oppmerksomhet og ville snu alt på hodet, og for meg er det uforståelig å tenke at tilfeller som dette burde "ordnes på privaten". Ttvert om syns jeg det er viktig at slike saker kommer fram og at det blir glassklart at slik atferd er forbudt, kan straffes, og at det ikke er av privat karakter. Man skal ikke "holde ut" vold for husfredens skyld.

Egentlig på siden, men jeg var på et foredrag med Gjert Ingebrigtsen selv, og dette var i familiens storhetstid og før suksessbobla sprakk. Jeg husker at jeg skrev om dette her inne også, for maken til kjip "motivator" som Gjert Ingebrigtsen hadde jeg aldri vært borti - han stod på scenen og trodde at han var artig og kvikk i replikken når han i virkeligheten latterliggjorde og ydmyket de av ungene som ikke var kapable til å ta medaljer. Jeg ble så provosert at jeg faktisk forlot lokalet på et tidspunkt. 

Jeg må legge til at jeg etter dagen i dag, ser saken i et nytt lys.

Også serien Team Ingebrigtsen som jeg elsket å se på, ser jeg i et nytt lys nå. Forferdelig. Den skulle aldri blitt sendt. 

Da jeg så serien, opplevde jeg guttene som trygge og selvsikre og tenkte at den røffe tonen i familien var noe de tålte. Men slik var det jo ikke. 

[Kayia]

Nicklusheletida skrev (17 minutter siden):

Jeg må legge til at jeg etter dagen i dag, ser saken i et nytt lys.

Også serien Team Ingebrigtsen som jeg elsket å se på, ser jeg i et nytt lys nå. Forferdelig. Den skulle aldri blitt sendt. 

Da jeg så serien, opplevde jeg guttene som trygge og selvsikre og tenkte at den røffe tonen i familien var noe de tålte. Men slik var det jo ikke. 

Skjønner, da er vi ganske enige ser jeg. Jeg så (litt i bakgrunnen) bare en episode eller to av TI, og reagerte allerede da på den brautende stilen til faren. Samtidig var det mor jeg opplevde som en slags underdog og "megler", og tenkte som deg at guttene virket å være bekvemme med å være en del av den bråkete stilen i familien. Det var egentlig det at alle mannfolka var "litt mye" som førte til at jeg ikke giddet å se noe særlig på serien. 

Ellers enig i at det var like greit at NRK fjernet serien.

[morsan]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2025 den 19.47):

Det er to måneders rettssak og en fryktelig ressursbruk.

Anonymkode: ee963...c57

Det er en riktig og nødvendig kostnad ved å ha en rettsstat. 

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er tvilsomt om det i det hele tatt hadde blitt en rettssak om disse ikke hadde vært kjente mennesker, og i hvert fall ikke i denne størrelsesorden. 

Anonymkode: ee963...c57

Det har du nok rett i, ettersom brødrene ikke lyktes med å la saken bli forbigått i stillhet, hvilket jo bl a skyldtes medieinteressen i dem og Gjert.  

[laban]

Kayia skrev (1 time siden):

Egentlig på siden, men jeg var på et foredrag med Gjert Ingebrigtsen selv, og dette var i familiens storhetstid og før suksessbobla sprakk. Jeg husker at jeg skrev om dette her inne også, for maken til kjip "motivator" som Gjert Ingebrigtsen hadde jeg aldri vært borti - han stod på scenen og trodde at han var artig og kvikk i replikken når han i virkeligheten latterliggjorde og ydmyket de av ungene som ikke var kapable til å ta medaljer.

Den situasjonen har jeg også opplevd, under et motivasjonsforedrag av eks-padleren Egil Søby. Det skulle være så fantastisk, så min daværende arbeidsgiver presset oss til å høre det på egen fritid om kvelden. Det handlet mye om positiv tenkning, og det har jo absolutt en viss verdi, men jeg ble provosert og oppgitt over tonen og "morsomhetene" hans underveis: Han latterliggjorde kona (enten historiene handlet om henne eller en fiktiv person), tradisjonelle behandlere (som fysioterapeuter) og i det hele tatt alle som tenkte på noe annet enn å vinne neste omgang i den konkurransen han anser at livet er. 

Ja, han hadde noen poeng, men verden blir ganske kald og slitsom hvis alle skal leve som om de er i en OL-finale hele tiden og tenke fanatisk på bare sine egne mål. I et samfunn må mange av oss samhandle med menneskene rundt oss, ikke bare slå dem ned i støvlene på vei mot toppen. 

For å gå til topps i individuell idrett, enten det er padling, langrenn eller løping, må man helt sikkert forsake mye og ha både streng disiplin og spisse albuer i visse situasjoner. Men mellom konkurransene må man kunne gå ned fra seierspallen og inn i en rolle som omgivelsene orker å leve med. Ellers vil fallhøyden bli enorm den dagen det er over. 

[E7H7]

laban skrev (11 minutter siden):

Den situasjonen har jeg også opplevd, under et motivasjonsforedrag av eks-padleren Egil Søby. Det skulle være så fantastisk, så min daværende arbeidsgiver presset oss til å høre det på egen fritid om kvelden. Det handlet mye om positiv tenkning, og det har jo absolutt en viss verdi, men jeg ble provosert og oppgitt over tonen og "morsomhetene" hans underveis: Han latterliggjorde kona (enten historiene handlet om henne eller en fiktiv person), tradisjonelle behandlere (som fysioterapeuter) og i det hele tatt alle som tenkte på noe annet enn å vinne neste omgang i den konkurransen han anser at livet er. 

Ja, han hadde noen poeng, men verden blir ganske kald og slitsom hvis alle skal leve som om de er i en OL-finale hele tiden og tenke fanatisk på bare sine egne mål. I et samfunn må mange av oss samhandle med menneskene rundt oss, ikke bare slå dem ned i støvlene på vei mot toppen. 

For å gå til topps i individuell idrett, enten det er padling, langrenn eller løping, må man helt sikkert forsake mye og ha både streng disiplin og spisse albuer i visse situasjoner. Men mellom konkurransene må man kunne gå ned fra seierspallen og inn i en rolle som omgivelsene orker å leve med. Ellers vil fallhøyden bli enorm den dagen det er over. 

Bifalles! 

[Nicklusheletida]

laban skrev (1 time siden):

Den situasjonen har jeg også opplevd, under et motivasjonsforedrag av eks-padleren Egil Søby. Det skulle være så fantastisk, så min daværende arbeidsgiver presset oss til å høre det på egen fritid om kvelden. Det handlet mye om positiv tenkning, og det har jo absolutt en viss verdi, men jeg ble provosert og oppgitt over tonen og "morsomhetene" hans underveis: Han latterliggjorde kona (enten historiene handlet om henne eller en fiktiv person), tradisjonelle behandlere (som fysioterapeuter) og i det hele tatt alle som tenkte på noe annet enn å vinne neste omgang i den konkurransen han anser at livet er. 

Ja, han hadde noen poeng, men verden blir ganske kald og slitsom hvis alle skal leve som om de er i en OL-finale hele tiden og tenke fanatisk på bare sine egne mål. I et samfunn må mange av oss samhandle med menneskene rundt oss, ikke bare slå dem ned i støvlene på vei mot toppen. 

For å gå til topps i individuell idrett, enten det er padling, langrenn eller løping, må man helt sikkert forsake mye og ha både streng disiplin og spisse albuer i visse situasjoner. Men mellom konkurransene må man kunne gå ned fra seierspallen og inn i en rolle som omgivelsene orker å leve med. Ellers vil fallhøyden bli enorm den dagen det er over. 

Derfor var Team pølsa det beste programmet jeg har sett. 

[Kayia]

Nicklusheletida skrev (1 time siden):

Derfor var Team pølsa det beste programmet jeg har sett. 

Helt enig! 

[AnonymBruker]

morsan skrev (3 timer siden):

Det er en riktig og nødvendig kostnad ved å ha en rettsstat. 

Det har du nok rett i, ettersom brødrene ikke lyktes med å la saken bli forbigått i stillhet, hvilket jo bl a skyldtes medieinteressen i dem og Gjert.  

Det er sikkert mye man kan mene og si, uten at noen sitter med fasiten. 

Rettssaken varer like lenge som 22.juli-saken,  for å se det litt i perspektiv. At saken blir så svær som tilfelle er, handler om Jakobs rolle som nasjonalikon. Han bringer ære til nasjonen og ditto samt klingende mynt i kassa til Friidrettsforbundet. Klart han blir degget for og lagt til rette for. På denne bakgrunn blir det viktig for forbundet å få distansert Gjert. Barna har så klart rett til oppreisning (forutsetter at deres forklaring er riktig), men min betenkning blir at saken deres overdimensjoneres i forhold til tilsvarende saker, og så dette med Friidrettsforbundets rolle i det hele, som jeg synes stinker. Tenker da også på måten Nordås og Svela er blitt behandlet.

Anonymkode: ee963...c57

[stjernestøv]

Håper de som har gitt folk dårlige oppvekster lærer noe av dette og tenker seg litt om.