Hvordan finne ut årsaken?

[Gjest Hmmm]

Hvordan finner man ut årsaken til angst? eg vet at i noen tilfeller finner man ingen konkret årsak, men det SKAL jeg. Jeg må alltid ha en grunn til at noe er galt, og det er jo en grunn til at jeg har angst.

Psykiateren min sa at psykiske problemer kommer ikke over natten ofte, men bygges opp over lang tid- gjerne fra barndommen. Jeg har prøvd å tenke gjennom barndommen, tidlige tenår osv. men finner liksom ingen ting. Har tenkt så mye at jeg er redd jeg finner årsaker som ikke stemmer, f.eks at min fot en natt havnet på min fars kjønnsorgan. Om det var bevisst fra hans side eller ei, det aner jeg ikke. Men noe mer enn det kan jeg ikke huske. Tror liksom ikke det har skjedd meg et slags overgrep heller. Har nå litt dårlig samvittighet for at jeg begynner å mistenkeliggjøre faren min, han som er så snill og grei.

Tror vel egentlig at jeg har latt et lite minne blitt stort fordi jeg ikke har noe annet å gå etter.....

Men jeg vil så gjerne finne årsaken til min angst, slik jeg ser det er det den eneste måten å bli helt kvitt den på...eller hva?

Er så lei av å få fysiske utslag som kvalme, svimmelhet og oppkast at jeg er helt desperat etter å finne en årsak!!

Noen i samme situasjon eller som kan hjelpe?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ofte umulig å finne noen "årsak" til at en har angst. Vanligvis er det en genetisk disposisjon. Årsaken må i så fall være feil valg av foreldre.

Alt for mange har unødvendig forblitt i angsten fordi de har brukt sin tid til å finne årsaken i stedet for å finne løsningen.

At benet ditt en gang skal ha berørt din fars penis, er i hvert fall ikke årsaken til angst.

[Gjest angst light]

Hmmm!

Jeg skjønner du gjerne vil finne årsaken til angsten (det ville gi en form for orden i hodet). Likevel tror jeg det kan være like greit å la være å søke etter årsaker, når det ikke melder seg klare naturlige årsaker som er verd å gå videre med.

Det går an å se på det på en annen måte: er det ikke litt fint også, at det er fullt mulig å få hjelp uten å vite detaljerte årsaker? Dessuten, er det nå helt sikkert at alt trenger å ha en spesiell årsk og at alt i psyken virker direkte kausalt?

Jeg tror at livet og psyken påvirkes av en blanding av åraker og tilfeldigheter og jeg synes det er veldig fint at man ikke trenger å forstå alt, for å kunne få et bra liv uten angst. Det er mye mer spennende å finne ut hva som hjelper og hvilke teknikker man kan lære seg for å få mindre angst, for det er noe å ha glede av hele livet. Årsaker tilbake i tid (hvis de alltid finnes) går det ikke an å gjøre noe med likevel.

Som sagt, jeg forstår din søken etter årsaker (har det sånn selv og av og til), men løsningene morsommere å jobbe med, synes nå jeg!