Skru av/styre følelsene

[AnonymBruker]

Hvordan kan man gjøre det egentlig?

Man kan jo til en viss grad styre oppmerksomheten. Men følelsene ligger jo fortsatt der underbevisst og skaper symptomer og plager og stress🤔

Anonymkode: 48db0...135

[Glitter]

Tror ikke målet bør være å skru av følelsene, men å lære seg å takle de uten å ta i bruk destruktive strategier som å skade seg selv, overtrene, spise for lite, jobbe for mye osv. 

Og å lære å regulere følelsene og hvordan en forholder seg til vonde følelser. 

Anerkjenne at nå gjør det vondt, men det er greit. Det er ikke farlig. Så kan en avlede seg litt med ulike aktiviteter. 

Ett tips kan være å skrive om smerten i en dagbok. Men også huske å skrive det som er bra i boken så det jevnes litt ut samt at man får trening i å også legge merke til de gode tingene. Om det så var så simpelt som å drikke kaffe imens en ser ut av vinduet en tidlig morning. Å merke slike ting. Til og med at en orker å pusse tennene om morgenen kan være en positiv ting en gjør for selvivaretakelse. 

Og hvis du har en venn eller en i familien du kan snakke med, så kan en telefon til noen av dem hvor du forteller litt om hva du står i og føler, kan være til hjelp. 

Endret 2. juni av Glitter

[psykedeliker]

Det er et vanskelig spørsmål å svare på, fordi det delvis er et verdi- og trosspørsmål. Tar man utgangspunkt i at følelser alltid oppstår av en (ekstern) grunn, kan man jobbe med å identifisere hva grunnen er, og enten fjerne grunnen, eller fjerne seg selv fra grunnen.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (15 minutter siden):

Tror ikke målet bør være å skru av følelsene, men å lære seg å takle de uten å ta i bruk destruktive strategier som å skade seg selv, overtrene, spise for lite, jobbe for mye osv. 

Og å lære å regulere følelsene og hvordan en forholder seg til vonde følelser. 

Anerkjenne at nå gjør det vondt, men det er greit. Det er ikke farlig. Så kan en avlede seg litt med ulike aktiviteter. 

Ett tips kan være å skrive om smerten i en dagbok. Men også huske å skrive det som er bra i boken så det jevnes litt ut samt at man får trening i å også legge merke til de gode tingene. Om det så var så simpelt som å drikke kaffe imens en ser ut av vinduet en tidlig morning. Å merke slike ting. Til og med at en orker å pusse tennene om morgenen kan være en positiv ting en gjør for selvivaretakelse. 

Og hvis du har en venn eller en i familien du kan snakke med, så kan en telefon til noen av dem hvor du forteller litt om hva du står i og føler, kan være til hjelp. 

Ja. Men hvis følelsene og alt ligger under og fyrer stress konstant underbevisst så hjelper det lite på en måte? Jeg syns dette er skikkelig vanskelig

Anonymkode: 48db0...135

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men hvis følelsene og alt ligger under og fyrer stress konstant underbevisst så hjelper det lite på en måte?

Hva har du gjort for å identifisere og fjerne årsakene?

[AnonymBruker]

Man godtar de er der, og lar de være. 

Slutter å fokusere på de. Begynn å synge enn sang, hopp, gjør noe for å avbryte.

Anonymkode: be227...517

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man godtar de er der, og lar de være. 

Slutter å fokusere på de. Begynn å synge enn sang, hopp, gjør noe for å avbryte.

Anonymkode: be227...517

Jeg bruker å riste på hodet når jeg føler universet kommuniserer med meg og vil ha meg til å gjøre diverse ting. Rister det liksom ut av hodet. Noen ganger hjelper der, andre ganger ikke. Da må jeg forsøke å avlede meg selv sånn at universet sine negative energier ikke får trenge inn i hodet mitt. Ap hsr hjulpet en del mot det da og jeg har en deilig og ny ro i hode. Ingen antidepressiva har funket mot det der. Kun ap. 

TS kanskje du kunne hatt nytte av ap mot angst og uro? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Man godtar de er der, og lar de være. 

Slutter å fokusere på de. Begynn å synge enn sang, hopp, gjør noe for å avbryte.

Anonymkode: be227...517

Ja gjør slike ting. Men det flytte jo bare fokuset og distraherer der og da. De ligger jo under og skaper symptomer og stress. Det jeg ikke får bukt med

Anonymkode: 48db0...135

[AnonymBruker]

Glitter skrev (43 minutter siden):

Jeg bruker å riste på hodet når jeg føler universet kommuniserer med meg og vil ha meg til å gjøre diverse ting. Rister det liksom ut av hodet. Noen ganger hjelper der, andre ganger ikke. Da må jeg forsøke å avlede meg selv sånn at universet sine negative energier ikke får trenge inn i hodet mitt. Ap hsr hjulpet en del mot det da og jeg har en deilig og ny ro i hode. Ingen antidepressiva har funket mot det der. Kun ap. 

TS kanskje du kunne hatt nytte av ap mot angst og uro? 

Det kan hende det.

Anonymkode: 48db0...135

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja gjør slike ting. Men det flytte jo bare fokuset og distraherer der og da. De ligger jo under og skaper symptomer og stress. Det jeg ikke får bukt med

Anonymkode: 48db0...135

Gjør man det hele tiden så går så blir hjernen vant til at de tankene alltid blir avbrutt og tenker de mindre. Det tar tid. 

Anonymkode: be227...517

[psykedeliker]

Glitter skrev (51 minutter siden):

Da må jeg forsøke å avlede meg selv sånn at universet sine negative energier ikke får trenge inn i hodet mitt.

Du er selv en del av universet, så det er nok dine egne negative energier du har med å gjøre.

[Glitter]

psykedeliker skrev (6 minutter siden):

Du er selv en del av universet, så det er nok dine egne negative energier du har med å gjøre.

Skal ikke gå i diskusjon om akkurat det. Vet hva folk flest mener om det. Jeg mener det jeg mener. Men når jeg tar ap så dekker ap over hodet mitt slik at mindre/ingenting av det kommer inn i hodet mitt. Et kjemisk skjold er det. Så jeg fortsetter med ap fot jeg får det mye roligere inni meg. 

[psykedeliker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Skal ikke gå i diskusjon om akkurat det. Vet hva folk flest mener om det. Jeg mener det jeg mener.

Dette kaller jeg en unnvikelsesstrategi. Har man kontroversielle meninger bør man klare å argumentere for dem.

[Glitter]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Dette kaller jeg en unnvikelsesstrategi. Har man kontroversielle meninger bør man klare å argumentere for dem.

Ja, men jeg vet hvordan det vil utvikle seg hvis jeg forteller om hvordan ting var før jeg fikk ap så det velger jeg å avstå fra for det er personlig på et veldig dypt nivå. Det er snakk om grunnen til hele min eksistens. Men fordi jeg får det bedre av medisiner så tar jeg medisiner. Uansett hva som var ekte eller hva som evt var vrangforestillinger. 

Endret 2. juni av Glitter

[psykedeliker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Ja, men jeg vet hvordan det vil utvikle seg hvis jeg forteller om hvordan ting var før jeg fikk ap så det velger jeg å avstå fra for det er personlig på et veldig dypt nivå.

Hva har du å frykte så lenge du forholder deg til fakta og kritisk tenkning?

[Glitter]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Hva har du å frykte så lenge du forholder deg til fakta og kritisk tenkning?

Fordi når jeg snakker om det så blir jeg møtt med at det er en vrangforestilling og jeg har det bra nå med medisinene jeg bruker så jeg har ikke noe ønske om å gå dypere inn i det. Det er også fordi at når jeg går dypt inn i tankene så blir jeg mer usikker på den sannheten jeg har fått fra helsevesenet, at det er en vrangforestilling. Begynner å tenke mer på det og det gjør meg ikke noe godt. Jeg tar medisiner også snakker jeg ikke mer om det. Bortsett fra når jeg får direkte spørsmål om det på psykoseklinikken. 

Jeg har funnet fred med at alt jeg har plagdes av fra universet ennå er reelt, at jeg blir møtt med argumenter for at jeg tar feil og har vrangforestillinger, og at medisiner lager en blokade mellom meg og universet slik at universet kan herje mye og prøve å påvirke meg, men pga blokaden så får jeg ikke inn noe av det. Det gjør at jeg har det bedre så derfor fortsetter jeg på medisiner inntil videre. 

[AnonymBruker]

Ingen som vil svare på hovedinnlegget da?🙃

Anonymkode: 48db0...135

[Glitter]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ingen som vil svare på hovedinnlegget da?🙃

Anonymkode: 48db0...135

Fordi det er ikke en sunn måte å takle følelser på. Du bør heller øve på å holde deg i toleransevinduet hvor du dealer med de følelsene du har uten å miste kontrollen. Pusteøvelser kan hjelpe deg tilbake til toleransevinduet. Samme med trening. Det du spør om er som å spørre hvordan komme ut av toleransevinduet og inn i underaktivering og det er ikke en god løsning. Før eller siden smeller det og det kan smelle hardt. 

Kosing med en hund eller katt kan også hjelpe deg. Det frigjør ett eller annet som jeg ikke husker var, men det er stressdempende i hvertfall. 

Endret 3. juni av Glitter

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerdebatt/avsporinger.

Admin

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Fordi det er ikke en sunn måte å takle følelser på. Du bør heller øve på å holde deg i toleransevinduet hvor du dealer med de følelsene du har uten å miste kontrollen. Pusteøvelser kan hjelpe deg tilbake til toleransevinduet. Samme med trening. Det du spør om er som å spørre hvordan komme ut av toleransevinduet og inn i underaktivering og det er ikke en god løsning. Før eller siden smeller det og det kan smelle hardt. 

Kosing med en hund eller katt kan også hjelpe deg. Det frigjør ett eller annet som jeg ikke husker var, men det er stressdempende i hvertfall. 

Nei spør jo ikke om det. Jeg spør om hvordan man kan på en måte få de underliggende følelsene til å ikke fyre så mye symltomer stress osv selv når man ikke tenker på de❤️

Anonymkode: 48db0...135